JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Økonomer ber tysk fagbevegelse kreve mer

BERLIN: Både sentralbanksjefen og økonomieksperter mener Tyskland tåler enda høyere reallønnsvekst enn i år.
Forskningsleder Karl Brenke i Deutsches Institut für Wirtschaftsforschung (DIW) etterlyser en mer offensiv lønnspolitikk i de store industrifagforbundene i Tyskland. Hanb mener lønnsveksten gjerne kan komme opp i fire prosent.

Forskningsleder Karl Brenke i Deutsches Institut für Wirtschaftsforschung (DIW) etterlyser en mer offensiv lønnspolitikk i de store industrifagforbundene i Tyskland. Hanb mener lønnsveksten gjerne kan komme opp i fire prosent.

Anna Blancke/DIW

frifagbevegelse@lomedia.no

De siste 10-12 årene har man så godt som ikke hatt noen reallønnsøkning i Tyskland. Politisk har sosialdemokratene stått sammen med de konservative om å holde lønningene nede for å styrke Tysklands posisjon som eksportnasjon. Nå føler fagbevegelsen seg omsider sterk nok til å ta opp kampen. En oversikt over inngåtte og reforhandlede tariffavtaler i første halvår tilsier en reallønnsvekst i 2014 på oppunder to prosent. Det er mer enn tyskerne har opplevd på mange år, og det er nesten dobbelt så mye som i fjor.

Nå får fagbevegelsen drahjelp og oppfordringer om å gå enda lengre. Og oppfordringene kommer fra uventet hold, nemlig fra Den europeiske sentralbank (ESB) og presidenten i Den tyske sentralbanken (Bundesbank). Først var det sjeføkonomene i henholdsvis Bundesbank og ESB som gikk ut og sa seg fornøyd med den noe sterkere lønnsutviklingen i Tyskland i første halvår. Deretter gikk Bundesbankpresident Jens Weidmann selv ut og sa at Tyskland gjerne kunne tåle rundt tre prosent lønnsøkning uten at det ville svekke konkurransekraften.

Fornøyd med sterkere lønnsvekst

–Jeg ser med glede at lønningene igjen stiger litt sterkere, sa Weidmann, og viste blant annet til at det i flere bransjer og regioner praktisk talt er full sysselsetting og at det stadig kommer meldinger om mangel på arbeidskraft.

Utspillet spesielt fra Bundesbankpresidenten ble ikke tatt nådig opp i arbeidsgiverkretser. Selv om man er meget forsiktig med å kritisere Bundesbank offentlig, er det likevel kommet ut klare meldinger både fra industriens arbeidsgiverforening (Gesamtmetall) og fra den sentrale tyske arbeidsgiversammenslutningen (BDA). Det ble snakket om «farlige råd» og at Bundesbank blander seg inn i forhandlingene mellom partene.

Bundesbanks uttalelser kom på et ubeleilig tidspunkt, siden IG Metall i november skal legge fram kravene for metall- og elektroindustrien. Gesamtmetall ser derfor Bundesbankpresidentens uttalelser som farlig ammunisjon for forhandlerne til IG Metall.

Kunne steget mer

Onsdag kom så en ny utvikling i debatten. Tysklands velrenommerte og største institutt for økonomisk forskning, Deutsches Institut für Wirtschaftsforschung (DIW), gikk ut og ba partene i arbeidslivet om å ta seg sammen og få fart på lønnsutviklingen. I en ny studie slår DIW fast at lønningene i Tyskland kunne ha steget mer de siste ti årene enn de har gjort uten at det ville ha skadet Tysklands eksport. Spesielt gjelder dette industrien.

DIW-studien er utarbeidet av en gruppe ledet av arbeidsmarkedseksperten Karl Brenke og viser at det i gjennomsnitt var rom for minst 0,3 prosent høyere lønnsvekst de siste ti årene enn det som ble resultatet.

–0,3 prosent høres kanskje ikke så mye ut, men summert over år blir det likevel en del, sa Brenke da studien ble offentliggjort i Berlin onsdag.

Vil se 4-tallet

Brenkes team har sett på utviklingen av lønninger og lønnskostnader i perioden 2003 til 2013 og hvordan verdiskapningen er blitt fordelt. I industrien har den gjennomsnittlige verdiskapningen vært på 2,6 prosent, mens lønnsutgiftene bare steg med 1,8 prosent. Det ga en gjennomsnittlig årlig differense på 0,8 prosent. Tilsvarende tall gjelder bygg og anlegg, mens bildet er mer sammensatt innen tjenesteytende næringer.

Og forskningslederen i DIW kommer med følgende klare melding til fagbevegelsen:

–Industriforbundenes lønnspolitikk må bli mer offensiv, sier Brenke og mener at tre prosent ikke er nok. Han vil se 4-tallet for industrifagene.

Annonse

Flere saker

Annonse