JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Opprøret mot markedstankegangen i helsevesenet har ført til stiftelsen av den nye organisasjonen, «Alternativ til Helseforetaksmodellen». Fra venstre: Irene Ojala, Rita Annie Strøm, Unn Harriet Vekve fra Pasientfokus, Lene Haug fra folkekasjonen «Redd Ullevål Sykehus»,  Anja Helene Solvik fra Bunadsgeriljaen, samt Lise Askvik, leder av Helsepartiet.

Opprøret mot markedstankegangen i helsevesenet har ført til stiftelsen av den nye organisasjonen, «Alternativ til Helseforetaksmodellen». Fra venstre: Irene Ojala, Rita Annie Strøm, Unn Harriet Vekve fra Pasientfokus, Lene Haug fra folkekasjonen «Redd Ullevål Sykehus», Anja Helene Solvik fra Bunadsgeriljaen, samt Lise Askvik, leder av Helsepartiet.

Bjørn Arne Johansen

Disse vil avvikle helseforetaksmodellen:

Opprøret mot markedstankegangen i helsevesenet har fått en egen organisasjon – nå vil flere være med

Nå har opprøret som har spredd seg over hele landet fått et navn.



12.10.2020
15:43
12.10.2020 15:58

redaksjonen@fagbladet.no

Misnøyen mot et system mange mener setter en prislapp på menneskeliv og reduserer mennesket til lønnsomme og ulønnsomme pasienter og til omsettelige varer med en prislapp vokser.

Den nye, landsomfattende organisasjonen «Alternativ til helseforetaksmodellen» skal som navnet tilsier jobbe med å finne alternativer til den sterkt kritiserte helseforetaksmodellen og består av folk fra hele landet, fra Alta i nord, til Oslo, Kristiansund og Trøndelag.

Journalist, forfatter og programleder Lise Askvik sitter i interimstyret til den nye organisasjonen. Askvik beskriver helseforetaksmodellen som en økonomisk modell der penger er både målet og middelet som går på bekostning av pasientene, ansatte og pårørende.

– Vi ser at modellen er hovedårsaken til de problemene mange pasienter, pårørende og ikke minst helseansatte opplever i dag. Helseforetaksmodellen har noen mekanismer som gjør at man fjerner seg fra behovet til enkeltmennesket og at man får mye større fokus på økonomien. Den har også generert en tidobling av ledelse, administrasjon og byråkrati, så det har vært en enorm vekst i de leddene man ikke ønsker vekst, mens det for ansettelser på gulvet har vært ganske stabilt, sier Askvik, som også er leder i Helsepartiet.

Senterpartiets Geir Adelsten Iversen og Kjersti Toppe kunne med god samvittighet forsyne seg av både kaffe og muffins etter å ha overlevert et blodferskt forslag om å fjerne innsatsstyrt finansiering av fødetilbud og innføre rammefinansiering av fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker. På bildet slår Hasvikpolitikeren av en prat med Unn Harriet Rekve, mens partikollega Toppe er i intens dialog med Irene Ojala ved respatexbordet.

Senterpartiets Geir Adelsten Iversen og Kjersti Toppe kunne med god samvittighet forsyne seg av både kaffe og muffins etter å ha overlevert et blodferskt forslag om å fjerne innsatsstyrt finansiering av fødetilbud og innføre rammefinansiering av fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker. På bildet slår Hasvikpolitikeren av en prat med Unn Harriet Rekve, mens partikollega Toppe er i intens dialog med Irene Ojala ved respatexbordet.

Bjørn Arne Johansen

Et opprør i nord

I Finnmarks største by Alta finner vi Pasientfokus, en organisasjon som ble startet under navnet Postkortaksjonen i 2017. Organisasjonen kjemper blant annet for et bedre helsetilbud, ikke bare i Alta, men også i Kautokeino, som de mener har uansvarlig langt til nærmeste sykehus med fullverdige akutt- og fødetjenester som finnes i Hammerfest.

For innbyggere i Alta kan man regne med minimum to timers kjøretur som inkluderer en fjellovergang, Sennalandet. En fjellovergang som i perioden oktober til mai 2019 var kolonnekjørt 105 ganger. Omregnet i tid vil det si at kolonnekjøringen varte i nesten tre uker. Fjellovergangen var også helt stengt 64 ganger, i tid over to uker.

Videre var strekningen mellom Kvalsund og Hammerfest, som også er meget værutsatt, kolonnekjørt 20 ganger og stengt 66 ganger. I tid hele 31 dager. Det vil si at disse siste tre milene var stengt i én av tolv måneder dette året. Når denne strekningen stenger blir 30.000 mennesker i hele regionen berørt og står uten tilgang til regionens eneste fullverdige akuttsykehus.

Fagbladet treffer leder for Pasientfokus, Irene Ojala, på stand utenfor Stortinget. Sammen med sine to medsammensvorne, Unn Harriet Vekve og Rita Annie Strøm, har de tatt turen til hovedstaden under trontaledebatten for å møte rikspolitikerne. En stand som talende nok er utformet som et syttitalls kjøkken med respatexbord og -stoler, samt en Radionette Kurér reiseradio fra 50-tallet. For helsetilbudet i regionen har, ifølge Ojala, ikke blitt merkbart bedre de siste 40 til 50 årene.

– Når ikke politikerne gjør det, så må vi det. Vi må se på ulike muligheter, sier Ojala som også sitter i interimstyret til den nye organisasjonen.

Frp, som var med å innføre modellen for 18 år siden, har nå endret mening og vil også skrote helseforetaksmodellen, skal vi tro Bengt Rune Strifeldt. Her sammen med sin partileder Siv Jensen.

Frp, som var med å innføre modellen for 18 år siden, har nå endret mening og vil også skrote helseforetaksmodellen, skal vi tro Bengt Rune Strifeldt. Her sammen med sin partileder Siv Jensen.

Bjørn Arne Johansen

Fagforbundet kritisk

Også Fagforbundet er sterkt kritisk til markedstankegangen som i dag gjennomsyrer norsk offentlig sektor. I handlingsprogrammet slås det fast at organisasjonen skal arbeide for å fjerne foretaksmodellen og styre sykehusene etter modell av offentlig forvaltning:

«Styrene i helseforetakene må bestå av politisk valgte representanter med lokal forankring og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. Foretaksorganiseringen må skiftes ut med forvaltningsstyring».

Allerede fire år etter at modellen ble iverksatt, i 2006, kunne Fagforbundet i et høringssvar til Nasjonal Helseplan (2007-2010) fastslå at en evaluering av «foretaksmodellen må drøftes og finansieringssystemet må opp til vurdering».

Og videre:

«I sitt høringssvar til forvaltningsreformen skriver LO at det må vurderes å overføre sykehusene fra helseforetakene til de nye regionene. Dette er også Fagforbundets syn, som i likhet med blant annet SV vil at regionalt folkevalgt nivå skal ha det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten, og at dette skal komme til uttrykk gjennom eierskap, organisering og finansiering.»

Satser på rødgrønt flertall

– Fagforbundet har nedlagt et stort arbeid i å påvirke de rødgrønne partiene Ap, SV og Sps programmer for kommende valgperiode. Dersom disse partiene får flertall ved valget neste år er jeg helt sikker på at det vil bli innført en ny måte å styre sykehusene på, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Der SV og Sp har vært mot helseforetakene fra starten i 2001, har det i Aps programforslag kommet inn flere viktige punkter om sykehusene som gir tydelige signaler om en positiv utvikling, mener Nord:

– Arbeiderpartiet forplikter seg i programutkastet til å redusere markedsstyringen i alle deler av spesialisthelsetjenesten og sikre demokratisering i sykehusene ved å gi de ansatte reell medbestemmelse i viktige beslutninger. De vil også kutte ned på mål- og resultatstyring og fjerne unødvendig rapportering i sykehusene sammen med partene, for å nevne noe.

Nord registrerer at «Alternativ til helseforetaksmodellen» inviterer alle som ønsker en annen måte å styre sykehussektoren på til å delta.

– Flere av de som er kritiske til helseforetaksmodellen ønsker å dra helsevesenet i en helt annen retning enn hva Fagforbundet står for. For oss er det derfor ikke naturlig å samarbeide med aktører som ikke tar klar avstand fra privatisering av helsetjenesten. Jeg mener det nå må fokuseres på å samarbeide med partier som deler vårt verdigrunnlag og som har en tydelig og god politikk for en bedre styring av spesialisthelsetjenesten, sier Mette Nord.

Helse-Norge i fire deler

I foretaksmodellen er «verdikjeden» slik: De lokale klinikkene og sykehusene eies av det lokale helseforetaket som på sin side er eid av regionforetakene som igjen er eid av staten. I Norge har vi fire ulike regionale helseforetak. Helse Nord, Helse Midt, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Det er altså ikke ett helserike, men fire ulike regionale selskaper som hver for seg styrer Helse-Norge. Styrene er heller ikke demokratisk utpekt, og du og jeg har dermed ingen påvirkning på hvem som sitter i styrene.

Sykehusene finansieres gjennom rammebevilgning over statsbudsjettet og innsatsstyrt finansiering (ISF) ved hjelp av DRG-systemet med omtrent 50 prosent hver. I stedet for antall opphold, brukes antall DRG-poeng som mål. Og i stedet for omsorgsbehov og helsefag som sentrale prinsipper for driften av sykehusene, har man nå fått lønnsomme og ulønnsomme pasienter, samt overskudd og underskudd i regnskapsbøkene.

For produksjon av DRG-poeng (diagnoserelaterte grupper) til en stadig lavere pris per poeng og med overskudd som mål har blitt sykehusenes hovedfokus. I SAMDATA for 2015 kan man i kapittelet om nasjonal utvikling lese følgende:

«Fra 2011 til 2015 gikk kostnaden per DRG-poeng ned med nær fire prosent. Bak produktivitetsforbedringen i perioden var det en kostnadsvekst på fire prosent og en vekst i DRG-poengene, eller aktiviteten, på åtte prosent.»

– Der helseforetakene får styre glemmer man pasientene, konkluderer Ojala.

Helseforetakene må også følge regnskapsloven, og ifølge §49 i helseforetaksloven er styremedlemmene faktisk pliktig til å erstatte eventuelle tap de fortsettelig eller uaktsomt har påført helseforetaket.

– Helseforetaksloven er faktisk basert på aksjeloven, påpeker Askvik.

Det var i hvert fall slik daværende helseminister Tore Tønne presenterte modellen i Drammens Tidende en desemberdag for 20 år siden.

– Se til Skottland

Helseforetaksmodellen ble innført da helseforetaksloven trådte i kraft 1. januar 2002. Etter 30 år med fylkeskommunalt styre ble sykehusene overført til statlig eierskap. Blant annet som følge av misnøye med hvordan fylkeskommunene håndterte sykehusdriften. Modellen ble innført av Stortinget med stemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Frp, men til store protester fra blant annet fagfolk og fagbevegelsen.

– Samtidig forlot Skottland modellen. Så vi bruker å si «se til Skottland». De gjør det på en helt annen måte. Det er ikke penger som styrer, men pasientene, fastslår Ojala.

Da Skottland fikk indre selvstyre i 1999 fjernet man umiddelbart bestiller-utførermodellen innenfor helsetjenesten, man fjernet stykkpris på sykdommer og gikk tilbake til hundre prosent rammefinansiering innenfor helsevesenet.

Ojala sier videre:

– Et foretak – det ligger jo i dets natur at penger er målet, og vi pasientene er bare en de skal tjene penger på. Vi skal ikke behandles som en vare, vi er mennesker.

Ett marked - én kunde

Lise Askvik, som har også skrevet bok om helseforetaksmodellen, «Helsesviket - brev fra helsevesenet», og faktisk har en fortid som aktiv i Oslo Høyre, mener måten modellen ble innført på i Stortinget er en studie i hvordan man ikke bør innføre gjennomgripende reformer. Saken ble nemlig sendt på høring med kun seks ukers frist.

– Arbeiderpartiet brukte altfor kort tid til å sause sammen en modell som overhodet ikke var gjennomtenkt. Det har de innrømt selv, sier Askvik.

Lene Haug er leder i folkeaksjonen «Redd Ullevål sykehus» og mener lojaliteten i systemet utelukkende går oppover fra sykehusene til helseforetakene og videre opp til modellenes eneste betalende kunde, nemlig staten representert ved helseminister Bent Høie:

– Helseforetakene drives etter en konsernmodell der regionforetakene er moderselskap som driver datterselskapene, HF-ene, med hard hånd. Man later som at det er et marked der ute, men det er jo kun én som kjøper tjenesten, Bent Høie, som kjøper tjenesten til deg og meg. Om det er dårlige produkter blåser han i. Høie betaler regningen, så må vi ta til takke med det han gir oss, sier Haug, som for øvrig er nestleder i Helsepartiet.

Bunadsgeriljaen kjemper for nærhet til et trygt og godt fødetilbud for alle. Organisasjonen oppstod på Nordmøre da det i mars 2019 ble vedtatt at fødeavdelingen i Kristiansund skulle legges ned, og slås sammen med avdelingen i Molde.

Selv om Bunadsgeriljaen ikke blir en del av den nye organisasjonen, har de tatt turen til Oslo for å vise sin støtte til saken, forklarer Anja Helene Solvik, daglig leder i Bunadsgeriljaen:

– Vi mener det er politikernes oppgave å finne alternativene, ikke vår, sier hun.

Solvik, som også sitter i interimstyret til den nye organisasjonen, mener likevel at Helseforetakene har utspilt sin rolle og vil også ha en ny måte å organisere sykehusene på:

– Vi ser at helseforetaksmodellen, i ytterste konsekvens, setter pasienter i fare. Vi ser også at helseforetakene har veldig stor handlefrihet og gjør vedtak som får store konsekvenser for vanlige folk. Det ser vi når man eksempelvis vedtar å bygge sykehus i områder det nesten ikke bor folk fra før. Noe som fører til at mange får lengre reisevei til akutt- og fødefunksjoner, sier Solvik.

– Alternativene finnes

Og alternativene, ja de finnes, konstaterer Lise Askvik, både i landene rundt oss og historisk sett:

– Vi trenger ha en modell som handler mer om humanisme og som kan bruke økonomi som middel, men ikke ha det som eget mål.

– Verden er full av alternativer, men vi vil finne ut hvordan Norge kan gjøre dette. Vi må få bort regnskapsprinsippene, avskrivninger og alt som gjør det ulønnsomt å bygge sykehus. Vi skal ha alternativene klare i god tid for neste stortingsvalg, så kan de forskjellige politiske partiene gå til valg på det, sier Haug.

På tross av den sterke koblingen til Helsepartiet, understreker både Askvik og Haug at den nye organisasjonen skal være partipolitisk uavhengig. Per i dag sitter det 12 medlemmer i interimstyret. Her finner vi blant annet Averøy-ordfører Ingrid Ovidie Rangønes (Ap), Mariann Isumhaugen (Ap), Mari Thevik (V), samt Aud Hove (Sp). Styret inneholder også sterke faglige personer med professorgrader innen forvaltningsøkonomi (Bjarne Jensen), indremedisin (Sven Erik Gisvold), onkologi (Oluf D. Røe), samt geriatri (Torgeir Bruun Wyller).

Ordføreropprøret på Nordmøre

Også innad i Arbeiderpartiet kan ting tyde på at det skjer endringer. For det er et stort ordføreropprør på gang på Nordmøre på grunn av måten helseforetakene skalter og valter med folks helse.

Da Fagbladet presenterte utkastet til nytt partiprogram i slutten av september ble det her varslet et oppgjør med markedstenkningen som har vært rådende i norsk helsepolitikk siden nittitallet. I utkastet kan man lese at Ap vil «redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten, slik som bestiller-utfører-modeller, outsourcing, internfakturering, konkurranseutsetting, privatisering og markedsbasert finansiering av velferdstilbudet.»

Lene Haug har derimot liten tro på at det betyr at man rører helseforetaksmodellen frivillig:

– Vi tror ikke på det. Hvis Jonas Gahr Støre hadde ment alvor med et oppgjør med New Public Managment-tankegangen, hadde han tatt helseforetaksmodellen som er det mest synlige symbolet vi har på det, sier Haug, før Askvik skyter inn:

– Det er helseforetakene vi må ta først. Deretter må vi sørge for at det ikke blir innført foretaksmodeller i andre sektorer som utdanning.

Overkjørt av Ap

Sps Kjersti Toppe, som er nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, er derimot klar som solen når Fagbladet spør om partiets standpunkt i denne saken.

– Vi vil avvikle modellen, og erstatte den med en forvaltningsmodell som blir styrt av folkevalgte, sier hun.

– Vi vil gå bort fra markedsmekanismen som ligger til grunn for den modellen vi har i dag, sier hun videre.

Sp ser for seg at staten eier sykehusene og ønsker å avvikle det regionale nivået, samt desentralisere makt og beslutninger ned til de rundt 20 sykehusstyrene som tilsvarer dagen lokale helseforetak. Der skal et flertall i styret velges blant fylkenes politikere.

Ifølge Toppe har partiet sett til Skottland for å finne løsningen:

– Det viktigste er at man fjerner innsatsstyrt finansiering, for det er der markedstankegangen ligger, og at sykehusene blir rammefinansiert, fastslår hun.

Skal man tro meningsmålingene, ville vi fått et rødgrønt flertall på Stortinget om valget sto i dag. Dette ville banet vei for en ny regjering som inkluderer Ap, SV og Sp.

– Hvor viktig er denne saken for dere? Kan et eventuelt rødgrønt regjeringssamarbeid stå og falle på dette?

– Det er vanskelig for meg å komme med et ultimatum. Men jeg mener i hvert fall at vi ikke kan gå inn i en ny regjering uten å få mer til av vår helsepolitikk enn det vi fikk sist. Da ble vi overkjørt av Ap, sier Toppe.

– Men det er gledelig at Ap virker å komme oss i møte i kritikk av modellen. Ap har vært dens fremste forsvarer så langt, men vi opplever at det er bevegelse i Ap nå, sier Toppe videre.

Skal Ap ha noe som helst troverdighet i sitt varslede oppgjør med markedstankegangen i offentlig sektor, er det nettopp helseforetaksmodellen som må til pers, mener Toppe.

– Ap står helt uten troverdighet hvis samtidig ikke gått bort fra bort fra modellen. Det er jo kroneksempelet på markedstankegangen i offentlig sektor. Det holder ikke med bare små endringer hvis selve systemet består, fastslår Kjersti Toppe.

– Må diskuteres grundig

Arbeiderpartiets Ingalill Olsen stortingsrepresentant for Finnmark. Olsen er usikker på om partiets nye kurs, om den blir vedtatt i landsmøtet neste vår, betyr et farvel til hele modellen.

– Et oppgjør med den type tenking betyr ikke nødvendigvis at foretaksmodellen skal skrotes. Dette må evalueres fra alle sider. Dette er store kompliserte organisasjoner, og det må i hvert fall drøftes og diskuteres grundig slik at vi er sikker på at det vi gjør, blir til det bedre, sier Olsen.

Hva Olsen selv mener om den sterkt kritiserte modellen vil hun derimot ikke svare på:

– Jeg er opptatt av at tjenestetilbudet er best mulig. Jeg var leder Finnmark Arbeiderparti i 12 år, og var opptatt av at vi skulle ha best mulig tjenester i vårt fylke. Selv om vi bor spredt og har enorme avstander. Og det vil jeg fortsette å kjempe for, sier Ingalill Olsen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.10.2020
15:43
12.10.2020 15:58



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

– Syke og uføre mennesker mister all sin inntekt, ofte over natten og uten noe varsel. De orker ikke mer

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Håvard Sæbø

Ansatte i oljeservice får ny lønn. Her er resultatet

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn


Flere saker