Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

At Oslo Arbeiderparti løfter fram kulturen i denne valgkampen er ganske unikt, det er det få – om noen – andre som gjør. Dagens leder av partiets kulturforum er Monica Boracco, tidligere leder av LO-forbundet Dramatikerforbundet.

– Ingen snakker om viktigheten av et levende kulturliv. Det er veldig merkelig da kunst og kultur har så stor innvirkning på folks daglige liv. Hvorfor skal ikke dette være et valgkamptema også i et kommunevalg?

I helga tok Oslo Ap initiativ til en kulturdebatt under tittelen «Kulturbyen Oslo ut i fremtiden – visjon og vilje».

Samtlige av hovedstadens politiske partier unntatt Fremskrittspartiet stilte opp. I en kulturdebatt ledet av Linn Stalsberg.

INITIATIVTAKER: Monica Boracco, leder av Oslo Arbeiderpartis Kulturforum, ser gjerne mer debatt om kulturens plass i samfunnet.

Jan-Erik Østlie

Og der Venstres Eili Vigestad Berge fortalte at kultur for hennes parti handlet om ytringsfrihet og kreativitet. Sammen med Høyres Mehmet Kaan, argumenterte hun for å slippe private aktører inn på kulturfeltet.

Tøff økonomi

– Kunst og kultur er en nødvendighet for et fritt, åpent samfunn – og må være tilgjengelig for alle. Vi prioriterer biblioteker og ungdomsklubber, sa Hans Ole Rian. Han er forbundsleder i Creo, og står som nummer 6 på Oslo SVs valgliste i år.

Rian debuterte som politikerdebattant på Kulturhuset. Han fokuserte også på kunstnerøkonomi.

– I dag er det for eksempel bare innbyggere fra Oslo Vest som har råd til å bli skuespillere, sa han.

Offentlig eller privat finansiering?

Det store skillet i debatten mellom høyresiden i oslopolitikken (Høyre og Venstre), og venstresiden (Rødt, SV, Ap og MDG) var ikke om byen skal satse på kultur eller ei, men hvem som skal finansiere den.

Venstresiden vil ha mest mulig offentlig finansiering, mens høyresiden ikke ser noen fare i mer privatisering.

– Billettprisene må ned. I dag er det for dyrt å komme inn på kulturinstitusjoner som teatrene og museene. Og gjør kulturtilbud gratis for barnehagebarn, sa Mari Rise Knutsen fra Rødt.

Skjønt, det ble hevdet med styrke at kunsten og kulturen har en egenverdi. Derfor må politikerne holde en armlengdes avstand til innholdet.

Kultur som frivillig arbeid

– Hvorfor er frivillighet noe positivt når det er snakk om kulturarbeid, mens ingen vil finne på å be en bussjåfør om å jobbe frivillig og uten betaling? Det spørsmålet ville ordstyrer Linn Stalsberg ha svar på.

– Frivillighet er noe vi ikke ønsker oss i stedet for, men som et tillegg til profesjonell kultur, svarte Rauand Ismail, Miljøpartiet De Grønnes representant i debatten.

Han svarte vel ikke helt på spørsmålet, men det var kanskje bedre enn noen av de andre som ikke svarte noe som helst.

Maskiner eller mennesker?

Kulturforumet hadde også invitert IT-ekspert Torgeir Waterhouse til å snakke om kunstig intelligens. Det er anslått at 80 prosent av alle tekstene på internett i 2026 vil bli laget av kunstig intelligens så det er på høy tid å diskutere temaet. For som Waterhouse påpekte er teknologien ikke nøytral, det har den aldri vært.

Er det viktig at en tekst er skrevet av et menneske eller en maskin?

– Nei, mente Waterhouse, det viktige er om teksten er god eller dårlig – og om den passer til formålet den er skrevet til.

KOMMER FOR Å BLI: Torgeir Waterhouse mener det ikke nytter å protestere mot kunstig intelligens, hvis noen skulle finne på det.

Jan-Erik Østlie

Vi må forstå hvordan denne teknologien fungerer. Og vi må samarbeide, mente Waterhouse. Om det er viktig om en tekst er skrevet av et menneske eller en maskin, er det flere svar på.

Noen mener også at det kanskje ikke er så viktig for leserne, men svært viktig for skaperne. Noen mennesker lever jo i dag av å skape tekst. For eksempel kunstnere og kulturarbeidere.