Pensjonskuttet for uføre har fått hard medfart. Slik svarer regjeringen på kritikken
LO-lederen kalte det for en politisk plyndring av de svakeste. Han tar feil, mener statssekretær.
Regjeringen, her ved statsminister Erna Solberg (H), har varslet at de vil fjerne skjermingstillegget til uføre pensjonister.
Stortinget
aslak@lomedia.no
Responsen uteble ikke da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) varslet at regjeringen vil fjerne skjermingstillegget til uføre pensjonister. Skjermingstillegget kompenserer uføre som ikke kan øke sin alderspensjon ved å stå lenger i arbeid slik yrkesaktive kan.
Ap, SV, Sp, Rødt og LO har tatt kraftig til motmæle. Forslaget, som blir omtalt som «usosialt», «et svært grovt angrep på uføres inntekt» og «å gå løs på syke og fattige», er nå sendt på høring og retter seg mot uføre født i 1954 eller senere. Fagforbundet har også bedt regjeringen om å snu.
ph
Reagerer på sammenligning
Regjeringen hevder at uføretrygdede som blir alderspensjonister, kan få opptil 50.000 kroner mer i årlig alderspensjon enn yrkesaktive som går av i tidlig 60-årene.
– Vi har sendt ut et grundig høringsnotat, og hovedbildet forblir det samme. Arbeidsføres pensjon fra folketrygden kan bli vesentlig lavere enn en som ikke har stått i jobb, og denne effekten forsterkes av et eget skjermingstillegg på toppen. Dette tillegget innførte Stoltenberg II-regjeringen selv for åtte årskull. Vi forlenget med to årskull, men nå mener vi at det inntil videre ikke trengs, sier statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet til FriFagbevegelse.
Pensjonsekspert reagerer
Regjeringen sammenligner nivået på alderspensjonen for en arbeidsfør som tar ut alderspensjon ved 62 år med nivået på alderspensjonen for den uføre ved 67 år. Forskjellen er om lag seks til åtte prosentpoeng av lønn, det vil si at den uføre får 30-40.000 kroner mer enn den arbeidsføre som tok ut alderspensjon ved 62 år om lønna er 500.000 kroner. Skjermingstillegget utgjør for de siste årskullene om lag ett prosentpoeng eller 4.500 kroner i tillegg.
ph
Regjeringen har beveget seg bort fra tidligere måter å tilnærme seg denne sammenligningen, ifølge en pensjonsekspert FriFagbevegelse har snakket med. Tidligere er det nemlig blitt tatt hensyn til hvor lenge de yrkesaktive i snitt har jobbet. Det er lenger enn 62 år og nærmere 64 år.
– Mange jobber lenger enn til 62 år, men kun et mindretall står i jobb til de er 67 år. Noen er slitne etter et langt arbeidsliv selv om de ikke kvalifiserer til uføretrygd, sier Einan.
Saken fortsetter under bildet.
Regjeringen vil sikre en rimelig balanse mellom pensjonene til uføre og arbeidsføre, sier statssekretær Vegard Einan (H).
Roy Ervin Solstad
Vil sikre rimelig balanse
Han bruker et eksempel med en arbeidsfør som er født i 1954 og går av med pensjon som 62-åring. Vedkommende vil da få betydelig mindre i pensjon fra folketrygden enn en som er ufør.
– Den arbeidsføre i dette eksempelet får også mindre om han går av ved 63 år, 64 år, 65 år og 66 år. Først dersom den arbeidsføre pensjonerer seg ved 67 års alder, vil han få cirka 3.000 kroner mer i årlig pensjon fra folketrygden. Men hvis man da plusser på skjermingstillegget på cirka 7.000 kroner, vil den arbeidsføre sitte igjen med mindre, forklarer statssekretæren.
– Uføre skal sikres en god pensjon, men folk flest jobber altså ikke til de er 67 år. Regjeringen vil sikre en rimelig balanse mellom pensjonene til uføre og arbeidsføre. Og vi mener at det per i dag er en rimelig balanse – selv uten et eget tillegg. Vi sier også veldig tydelig at det kan bli nødvendig med justeringer på sikt, påpeker Vegard Einan.
Ikke slått til
Stortinget har hele tiden forutsatt at man måtte se an hvordan de arbeidsføre tilpasser seg pensjonsreformen fra 2011. Statssekretæren spør om folk jobber lenger og får bedre pensjon. Og er pensjonen så bra at at de uføre sakker akterut? Nei, dette har foreløpig ikke slått til, hevder han.
ph
– Det er ikke så rart at vi ikke ser store endringer ennå. Det er kun åtte år siden reformen ble innført, og den får først full effekt for kullet som er født i 1963. Offentlig sektor ble ikke en del av reformen før i fjor. På sikt vil vi alle måtte jobbe lenger for å få like god pensjon som de kullene som er pensjonister i dag. Og da står regjeringen klare til å ta grep. Uføre skal ikke sakke akterut på pensjon, poengterer Einan.
Fakta
• Skjermingstillegget er knyttet opp mot det såkalte pensjonsforliket, og en del av den såkalte levealdersjusteringen.
• Skjermingstillegget er et tillegg til alderspensjonen ved overgang fra uføretrygd for personer født i perioden 1944-1953. Tillegget gir denne gruppen en delvis skjerming mot levealdersjusteringen av alderspensjonen.
• Det var Stoltenberg II-regjeringen som i sin tid innstilte på at uføres alderspensjon i utgangspunktet skulle levealdersjusteres etter samme regler som yrkesaktives alderspensjon, men at årskullene 1944–1951 fra 2011 skulle få en delvis skjerming for virkningen av levealdersjusteringen med 0,25 prosentpoeng fordi det knyttet seg usikkerhet til hvordan arbeidsføre ville tilpasse seg de nye reglene.
• I 2018 skulle det så vurderes hvordan skjermingen skulle videreføres, basert på arbeidsføres faktiske tilpasning til den nye levealdersjusteringen og utviklingen i antall uføre.
• Regjeringen Solberg foreslo allerede i 2014 å oppheve ordningen med skjermingstillegg for uføre født fra og med 1948. Det ville innebære at uføres alderspensjon heretter levealderjusteres på samme måte som alderspensjonen til arbeidsføre.
• Flertallet i komiteen under behandlingen i 2014, støttet seg til en uttalelse fra Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) og opprettholdt Stortingets tidligere vedtak om delvis skjerming og ny vurdering før 2018, da man på det tidspunktet vil ha bedre kunnskap om hvordan arbeidsføre faktisk tilpasser seg den nye levealdersjusteringen av alderspensjonen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Fakta
• Skjermingstillegget er knyttet opp mot det såkalte pensjonsforliket, og en del av den såkalte levealdersjusteringen.
• Skjermingstillegget er et tillegg til alderspensjonen ved overgang fra uføretrygd for personer født i perioden 1944-1953. Tillegget gir denne gruppen en delvis skjerming mot levealdersjusteringen av alderspensjonen.
• Det var Stoltenberg II-regjeringen som i sin tid innstilte på at uføres alderspensjon i utgangspunktet skulle levealdersjusteres etter samme regler som yrkesaktives alderspensjon, men at årskullene 1944–1951 fra 2011 skulle få en delvis skjerming for virkningen av levealdersjusteringen med 0,25 prosentpoeng fordi det knyttet seg usikkerhet til hvordan arbeidsføre ville tilpasse seg de nye reglene.
• I 2018 skulle det så vurderes hvordan skjermingen skulle videreføres, basert på arbeidsføres faktiske tilpasning til den nye levealdersjusteringen og utviklingen i antall uføre.
• Regjeringen Solberg foreslo allerede i 2014 å oppheve ordningen med skjermingstillegg for uføre født fra og med 1948. Det ville innebære at uføres alderspensjon heretter levealderjusteres på samme måte som alderspensjonen til arbeidsføre.
• Flertallet i komiteen under behandlingen i 2014, støttet seg til en uttalelse fra Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) og opprettholdt Stortingets tidligere vedtak om delvis skjerming og ny vurdering før 2018, da man på det tidspunktet vil ha bedre kunnskap om hvordan arbeidsføre faktisk tilpasser seg den nye levealdersjusteringen av alderspensjonen.
