Permitterte ansatte skal få full lønn i arbeidsgiverperioden, slår Høyesterett fast
En høyesterettsdom 31. januar gir medhold til et Safe-medlem og partshjelper Industri Energi mot selskapet Transocean. Dommen får konsekvenser for mange.
Illustrasjonsfoto.
Sissel M. Rasmussen
tormod@lomedia.no
Mange har nå krav på etterbetaling etter å ha fått for lite i permitteringslønn fra arbeidsgiveren sin, opplyser Industri Energi.
Dette gjelder de som har vært permittert, har en årslønn på over seks ganger grunnbeløpet i folketrygda (i dag omtrent 580.000 kroner) og er omfattet av arbeidsgiverorganisasjonen Norges Rederiforbunds avtale med fagforbundene.
– Dette er en sak som får konsekvenser for mange som har vært permittert. Her er det Norges Rederiforbund som har gitt bedriftene sine feil råd, sier advokat Eyvind Mossige i Industri Energi til egne nettsider.
• Nå blir det tøffere å være permittert over lengre tid. Regjeringa strammer inn reglene
Gjelder mange
Striden i saken som nå er behandlet i Høyesterett stod om selskaper som permitterer ansatte kan sette et tak på permitteringslønna. Arbeidsgiver Transocean og Rederiforbundet har ment at beregningsgrunnlaget for permitteringslønn kan begrenses til seks ganger grunnbeløpet i folketrygda.
Dette gjelder lønna permitterte ansatte får i den såkalte arbeidsgiverperioden, som i dag er de 10 første dagene etter permittering. (Se faktaboks.)
Industri Energi opplyser om at både LO-forbundet og uavhengige Nito har tatt ut stevning i lignende saker som den som nå har blitt behandlet i Høyesterett.
Siden sistnevnte var i tingretten først, har Industri Energi stanset sine saker i påvente av at domstolene skulle ta stilling. I flere bedrifter skal det også ha blitt gjort avtale om å vente på resultatet av saken.
– Disse sakene vil nå bli løst, og de ansatte som har vært permittert, vil få restutbetaling. For noen vil dette være et større beløp, mens andre vil få et mindre beløp, forteller Mossige.
• Meld deg på nyhetsbrevet vårt
Beregningsgrunnlag og maksgrense
Safe-medlemmet i saken ble permittert første gang i slutten av mars 2016, da han fikk en lavere permitteringslønn enn den han mente han hadde krav på.
I Stavanger tingrett 29. november 2017 fikk han medhold. Transocean anket dommen til Gulating lagmannsrett, som 2. juli 2018 forkastet anken. Selskapet anket deretter til siste instans, der Industri Energi var partshjelper for Safe-medlemmet.
Transocean har vist til permitteringslønnsloven, som slår fast at beregningsgrunnlaget skal være det samme som for sykepenger i folketrygdloven. I folketrygdloven er beregningsgrunnlaget begrenset til seks ganger grunnbeløpet i folketrygda.
Safe-medlemmet og Industri Energi har imidlertid ment at permitteringslønnsloven ikke viser til delen av folketrygdloven som setter et tak på beregningsgrunnlaget.
Denne tolkningen ga Høyesterett sin støtte til, som også har undersøkt for- og etterarbeidene til loven.
Dermed må arbeidsgiver Transocean Offshore (North Sea) Ltd. nå betale 8.660 kroner til Safe-medlemmet, for en arbeidsgiverperiode på 15 dager.
I tillegg må Transocean betale sakskostnader på i overkant av 500.000 kroner til mannen og i overkant av 100.000 kroner til partshjelper Industri Energi.
Hva er permittering og permitteringslønn?
Arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn i en viss periode når ansatte permitteres, i henhold til lønnspermitteringsloven.
Fra nyttår ble den såkalte arbeidsgiverperioden justert tilbake til 10 dager.
Etter denne perioden skal det offentlige betale dagpenger til permitterte ansatte.
Etter en periode på 26 uker (tidligere 49 uker) må arbeidsgiver betale permitteringslønn i en ny periode.
Permittering betyr at arbeidstakeren i et ansettelsesforhold ikke lenger har plikt til å jobbe, samtidig som arbeidsgiver ikke har plikt til å betale lønn.
Dette skjer når bedriften ikke får til å opprettholde normal drift, slik som under nedturen i oljebransjen. Er situasjonen permanent, skal ansatte sies opp.
Etter at permitteringen har opphørt, skal den ansatte gå tilbake på jobb.
Flere saker
Hva er permittering og permitteringslønn?
Arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn i en viss periode når ansatte permitteres, i henhold til lønnspermitteringsloven.
Fra nyttår ble den såkalte arbeidsgiverperioden justert tilbake til 10 dager.
Etter denne perioden skal det offentlige betale dagpenger til permitterte ansatte.
Etter en periode på 26 uker (tidligere 49 uker) må arbeidsgiver betale permitteringslønn i en ny periode.
Permittering betyr at arbeidstakeren i et ansettelsesforhold ikke lenger har plikt til å jobbe, samtidig som arbeidsgiver ikke har plikt til å betale lønn.
Dette skjer når bedriften ikke får til å opprettholde normal drift, slik som under nedturen i oljebransjen. Er situasjonen permanent, skal ansatte sies opp.
Etter at permitteringen har opphørt, skal den ansatte gå tilbake på jobb.
