JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bransjeprogrammene:

Permitterte bruker tiden med dagpenger til å utdanne seg. Det vil statsråden se mer av

Det startet med frontfagsforhandlingene i 2016. Fire år, en koronapandemi og 120 millioner kroner senere er det blitt en kjempesuksess.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) lovpriser bransjeprogrammet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) lovpriser bransjeprogrammet.

Jan-Erik Østlie

helge@lomedia.no

Onsdag startet det første bransjeprogrammet i en lang rekke nye tilskudd. Nå er det servitører som bruker permisjonstid til kompetansepåfyll. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) logget seg på og deltok virtuelt.

Kursing og dagpenger

Her kan permitterte servitører gjøre det de enten ikke har turt, hatt råd eller tid til tidligere. De tar fagbrev innenfor servitørfaget.

På grunn av koronapandemien er det bevilget flere titall millioner kroner, og kursene ble fullbooket på én dag. Et av suksesskriteriene er at de nettopp kan gjøre dette samtidig som de mottar dagpenger. Nå er perioden det er mulig utvidet til nyttår. Høyre-statsråden utelukker ikke at det kan bli utvidet enda lengre. For dette har også gitt god lærdom.

– Målet må ikke nødvendigvis være å gå tilbake til det gamle. Vi må se hva vi har lært av dette. En av de tingene vi har sett er hvor godt trepartssamarbeidet fungerer, sier Asheim til FriFagbevegelse.

– Det handler om hvilken evne vi har til å omstille oss når vi må og hvordan vi har laget et tilbud som er relevant for mange. Arbeidsgiverne har vært med å bidra og sørget for at tilbudet er blitt godt. Og staten har bidratt med penger. Da får vi til utrolige ting, føyer statsråden til.

Tar lærdom av krisa

Kursdeltakerne skrøt av Asheim og takket regjeringen. Men selv var statsråden var ydmyk nok til å dele æren med mange.

Les også kommentar: «Vi må lære hele livet»

Han har også gjort en erkjennelse: Dette må ikke nødvendigvis skje bare fordi vi har en unntakstilstand som nå.

Det er noen som har sagt at man ikke må kaste bort en god krise. Det er noe med det. Nå har vi lært mye av dette. Da må vi bruke det vi har lært til å gjøre samfunnet kanskje enda litt bedre, mener Henrik Asheim.

Husker historien

LO-sekretær Trude Tinnlund mener mer det er flott at permitterte kan bruke tiden til å utvikle seg videre innenfor sin bransje.

Hun minner også om bakteppet. Bransjeprogrammene sprang nemlig ut av frontfaget i tariffoppgjøret i 2016. Fellesforbundet fremmet et krav overfor Norsk Industri og BNL om at partene måtte samarbeide for å styrke etter- og videreutdanningen for fagarbeidere.

– Dette utviklet seg til et samlet krav overfor regjeringen om et bransjeprogram for industri og bygg- og anlegg. I desember 2018 ble det skrevet en treparts intensjonsavtale med kunnskapsministeren om det videre arbeidet med bransjeprogrammet, sier Tinnlund til FriFagbevegelse.

I 2019 ble det satt av 30 millioner til to program innen industri og bygg- og anlegg samt helse- og oppvekst, og disse ble styrket med 15 millioner i 2020.

Etter hvert ble det inngått et samarbeid med Kompetanse Norge som administrerer bransjeprogrammene.

Lønnsomt for samfunnet

Før koronakrisen var det allerede gitt tilsagn om utvikling av 38 korte moduler på fagskolenivå i samarbeid mellom åtte fagskoler og utvalgte bedrifter. Antall deltakere var oppe i 300. Men da krisen kom, eksploderte tilbudet.

Les også: Elektro og fornybar får millionstøtte

Tinnlund håper suksessen kan bidra til at man kan fortsette ordningen med å skaffe seg kompetanse selv om man går på dagpenger.

– Det kan for eksempel være å fullføre en videregående utdanning med yrkesfagløp. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi folk som går på dagpenger muligheten til å skaffe seg kompetanse, mener hun.

Truffet på tilbud

Forbundssekretær i Fellesforbundet, Clas Delp, er enig.

– Dette treffer åpenbart. Det har vært en kjempepågang. Og vi har tydeligvis truffet på valg av utdanningstilbud, sier Delp.

Han ser ingen gode argumenter for at man ikke skal kunne ta slike kurs samtidig som man går på dagpenger.

– Folk kan kvalifisere seg og være bedre stilt når man kommer tilbake eller mister jobben. Reiselivet er i krise. Det kommer til å komme konkurser. Det kommer oppsigelser. Slik kan ansatte stå enda sterkere på arbeidsmarkedet hvis det kommer oppsigelser.

Starten for bransjeprogrammet skjedde, ikke tilfeldig, på Grand Hotell. Det er Kompetanse Norge som både er sekretariat og tilrettelegger for bransjeprogrammet.

AOF har bidratt til å få servitørkurset raskt på plass. Konserntillitsvalgt i Scandic-kjeden, Anne Marie Andersen og Clas Delp fra Fellesforbundet, har sørget for en lokal forankring og lokalt partssamarbeid for å få dette på plass med så mange søkere.

Dette er bransjeprogrammene

3. april 2020 lanserte regjeringen seks nye programmer som en del av den første krisepakken med 10 millioner kroner til det eksisterende programmet og 15 millioner kroner til de nye programmene. Da var man oppe i 100 millioner kroner.

De nye programmene er for reiselivsbransjen (Fellesforbundet og Handel og Kontor), frisørbransjen (Fagforbundet – Frisørenes fagforening), detalj- og faghandel (Handel og Kontor), Mat og drikke (NNN), elektro- og automasjonsnæringen og forny- og kraftnæringen (El og IT forbundet og FLT) og anleggsbransjen (Norsk Arbeidsmandsforbund)

20. mai ble det i forbindelse med et flertallsforlik mellom Ap, Sp og Frp i kompetansereformen foreslått ytterligere to programmer innenfor olje- og gass, leverandørindustrien og maritim sektor.

29. mai lanserte regjeringen den tredje krisepakken med en styrking av bransjeprogrammene på 20 millioner kroner og med mulighet for etablering av et nytt bransjeprogram.

Annonse
Annonse

Dette er bransjeprogrammene

3. april 2020 lanserte regjeringen seks nye programmer som en del av den første krisepakken med 10 millioner kroner til det eksisterende programmet og 15 millioner kroner til de nye programmene. Da var man oppe i 100 millioner kroner.

De nye programmene er for reiselivsbransjen (Fellesforbundet og Handel og Kontor), frisørbransjen (Fagforbundet – Frisørenes fagforening), detalj- og faghandel (Handel og Kontor), Mat og drikke (NNN), elektro- og automasjonsnæringen og forny- og kraftnæringen (El og IT forbundet og FLT) og anleggsbransjen (Norsk Arbeidsmandsforbund)

20. mai ble det i forbindelse med et flertallsforlik mellom Ap, Sp og Frp i kompetansereformen foreslått ytterligere to programmer innenfor olje- og gass, leverandørindustrien og maritim sektor.

29. mai lanserte regjeringen den tredje krisepakken med en styrking av bransjeprogrammene på 20 millioner kroner og med mulighet for etablering av et nytt bransjeprogram.