Line Fausko

line.fausko@lomedia.no

– Det er godt å være fremme, sier Joanna.

Hun og Pawel har nettopp svinget inn på gården til bonde Simen Myhrene i Lier. Der skal de jobbe de neste månedene. Tre andre fra Polen skal komme i løpet av uka.

I samråd med kommunelegen har jordbærprodusentene Ekeberg Myhrene en plan for hvordan de kan jobbe selv under karantenen.

p

– Vi har fem boliger på gården som er spredt, de blir satt i karantene i en av de boligene. Jeg handler inn det de trenger av mat. De kan jobbe i karantenen hvis de jobber på et jorde der ingen andre er, sier Myhrene.

Mandag åpnet justisminister Monica Mæland nemlig for å tillate utenlandske sesongarbeidere.

Dårlig kronekurs, stengte grenser og frykt for smitte, gjør det vanskelig for bønder å få inn utenlandske sesongarbeidere. Det haster med å skaffe mange tusen arbeidere i landet for å sikre at norsk frukt og grønnsaker blir produsert i år.

Risikerer konkurs

Bonde Simen Myhrene er svært bekymret. Han trenger 60 arbeidere for å klare årets høsting. Så langt har han en håndfull arbeidere. Det haster med å finne folk.

Saken fortsetter under bildet.

BEKYMRET: Myhrene har dyrket bær i såkalte jordbærtunneler i Lier i mange år. Får han ikke nok arbeidere kan de i verste fall gå konkurs.

Gården har vært i familien i seks generasjoner. Får han ikke nok arbeidere kan de i verste fall gå konkurs.

– Jeg har hatt noen netter der jeg våkner tidlig og tenker at det er mye jeg skulle få gjort. Så jeg kan få litt panikk om morgenen. Men vi er vant til risiko i det vi driver med.

Lav kronekurs skaper utfordringer

Før korona-krisen, var planen å hyre inn 26 arbeidere fra Vietnam, resten polakker og noen syriske flyktninger til å sanke inn bærne. Han har i tillegg et par nordmenn.

Allerede har åtte polakker meldt avbud fordi de er redde for å ikke komme inn i Polen igjen.

Den historisk svake kronen gjør det mindre attraktivt for polakker å komme til Norge akkurat nå.

p

For å kompensere, har han bundet lønnen til kursen som var 1. mars. Det gir dem ca. 175 kroner timen, ifølge ham selv.

Myhrene tror de fleste polakker kommer, og at det skal gå greit med reisen fordi de kjører bil.

26 av de 60 arbeiderne skulle vært vietnamesere. Men foreløpig er det bare åpnet for at EØS-borgere kan komme inn og hjelpe med innhøstingen.

– Jeg er mer bekymret for vietnameserne. De har oppholdstillatelse og flybilletter, men visumet har ikke blitt stemplet i passet og det ligger på ambassaden i Ho Chi Minh city. UDI har stoppet all videre framdrift. Det står også på om flyet går.

Vietnameserne er den største gruppen sesongarbeidere utenfor EØS.

For selv om 300.000 nordmenn er permitterte fra jobbene sine, er det gunstigere å gå på dagpenger enn å bidra i åkeren.

Da kan du ha blitt permittert fra en stilling i hotellbransjen og fortsatt tjene mer på dagpenger.

– Det sier seg selv, at da har vi ikke sjans.

Du har en robust gård, kan ikke du øke lønningene for å få nordmenn på banen for å redde avlingene?

– Jeg kan lønne 138 kroner timen. En lønnsøkning på 12 kroner timen vil gjøre 2020 ulønnsom om prisene er som i 2019.

p

Marginene i landbruket er små, påpeker han. Han skulle gjerne hatt lønnsevne til å velge faste, norske ansatte eller sesongarbeidere. Myrene mener det som må til for å kunne øke lønningene, er høyere pris på maten og tilskudd fra staten.

– Men det er jo ikke noe populært. Og vi kan ikke bruke den situasjonen nå for å heve prisene når så mange hundretusener mister inntekten sin, sier han.

Korona-tiltak

I fjor solgte Myhrene 540.000 kurver jordbær.

– Hvordan sikrer du at det ikke er korona-smitte på bærne?

– Vi bruker håndsprit hele tiden. Nå diskuterer vi om vi skal bruke engangshansker og munnbind. Men hansker ikke så gunstig fordi man klemmer mer på bærene.

Han tror også de blir pålagt til å sette lokk på kurvene.

Saken fortsetter under bildet.

BOLIGEN: Her skal Pawel og Joanna bo ut sesongen.

I kontakt med Nav

Myhrene har også kontakt med Nav for å se an situasjonen.

I går kunngjorde landbruksminister Olaug Bollestad at dagpengemottakere som jobber i landbruk, bare trenger å føre halvparten av antall arbeidstimer på meldekortet.

Det gjør de for at det skal lønne seg å bidra i jordbruket i stedet for å gå arbeidsledig på dagpenger.

Kritikk

Fellesforbundet og Arbeiderpartiet er veldig skeptiske til ordningen med å føre halvparten av arbeidstimene i landbruket på meldekortet.

Lønna i grønn sektor er Norges laveste. Fagbevegelsen kunne tenke seg å heve lønna.

Det er flere ting som vil gjøre det vanskeligere for bøndene å skaffe billig arbeidskraft i 2020, som færre østeuropeere og svak krone.

– Det kan bli svært vanskelig å få tak i utenlandsk arbeidskraft til landbruket med stengte grenser og det store fallet i kronekursen. I en slik situasjon ønsker regjeringen å opprettholde en lavlønnsmodell som de vil subsidiere med dagpenger. Det er ikke akseptabelt, sier Jørn Eggum til VG.

– Vi ønsker å stoppe denne regelen. Den vil låse de som jobber i landbruket inne i et lavlønnsregime, sier Nils Kristen Sandtrøen, Aps landbrukspolitiske talsmann, til VG.

Lier Bondelag

Leder i Lier Bondelag, Wiggo Andersen, opplyser til FriFagbevegelse at både de og Nav nå blir kontakt av norske studenter og permitterte som ønsker seg ut i åkeren.

Myhrene tror ikke dette forslaget vil utgjøre en stor forskjell i tilgang på arbeiderne, eller bøte på det store problemet, nemlig for dårlig lønn.

– Oppfordrer du friske og arbeidsvillige til å kontakte deg?

– Ja, det gjør jeg! Vi tar inn nye plukker hver mandag. Da har vi en dag med opplæring, hygienekrav og forventninger. Så kan man prøveplukke før man blir tilbudt en ukes prøvearbeid.