Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Mandag 10. august dro politiet og Arbeidstilsynet på tilsyn i jordbæråkrene til Trond Nystuen på Nes ved Hamar. Før kontrollen startet skal de polske jordbærplukkerne ha fått beskjed om å lyve for å beskytte sjefen.

– Arbeidslederen sa lyv og si at dere tjener 130 kroner i timen og jobber seks timer hver dag, sier en av de polske damene.

Rundt et kafébord på Gardermoen flyplass sitter en gruppe skremte polakker. Om to timer går flyet deres til Krakow, men først vil de fortelle sin historie.

– 90 prosent av jordbærplukkerne løy. De var redde for arbeidslederen som gikk rundt og sjekket hva de skrev.

Den polske damen og vennene hennes fikk ansatte fra Arbeidstilsynet til å stå ved siden av dem da de fylte ut spørreskjemaene. Det ga dem tryggheten til å fortelle om de faktiske forholdene.

– Selv om arbeidslederen bad oss lyve, fortalte vi sannheten som er at vi jobbet på akkord, og i gjennomsnitt jobbet vi åtte timer hver dag. Noen dager arbeidet vi ti timer, sier hun.

• Mye lest: Dette er snittlønna i over 350 yrker

De er redde for å få bank

Kvinnen som er sitert, ønsker full anonymitet. Det samme gjelder de andre polakkene.

FriFagbevegelse får ikke skrive hva de heter, hvor mange de er eller ta bilder av dem.

– Vi er engstelige for at vi vil få problemer om vi står fram. Arbeidslederen kjenner mange i hjemlandet vårt. Vi er redde for at noen skal oppsøke oss i Polen og banke oss.

FriFagbevegelse får heller ikke fotografere dem bakfra eller ta bilde av anonyme detaljer som hendene.

– Vi vil ikke at dere tar bilder av klærne våre. Vi brukte disse klærne nesten hele tida og tror kanskje vi kan bli kjent igjen.

En timelønn på 27 kroner

FriFagbevegelse har allerede fortalt historien til polske Paulina Fima og vennene hennes som reiste hjem i fortvilelse etter tre arbeidsdager hos jordbærbonden Geir Hæhre. Polske Klaudia og Konrad jobbet også på akkord og slutter etter få dager på samme gård.

Når du jobber på akkord, skyves ansvaret over fra arbeidsgiver til ansatte. Du tjener de kiloene du plukker. På dager med få, små og råtne bær, er lønna veldig lav.

En av damene rundt kafébordet finner mobilen og viser fram to regnestykker. På hennes beste dag plukket hun 17 korger, som resulterte i 1348 kroner.

– Se her, på min dårligste dag tjente jeg bare 159 kroner, som tilsvarer to esker, men jeg jobbet nesten seks timer.

Det blir en timelønn på 27 kroner. Allmenngjort minstelønn for sesongarbeidere i jordbruket er 123,15 kroner for personer over 18 år.

– Vi føler oss bedratt, sier en i gruppa.

– Jeg er veldig, veldig, veldig sint – nesten forbannet, sier en annen.

Fikk betalt 4113 kroner på 17 dager

FriFagbevegelse har snakket med flere polakker som har plukket jordbær for Trond Nystuen, også de jobbet på akkord. En av dem er Hubert Sochocki (20).

– Jeg tjente 4113 kroner på 17 dager. Jeg føler meg lurt, sier Sochocki på telefon fra hjembyen Gizycko i Nord-Polen.

Sochocki fikk ingen lønnsslipp fra bonden, men et håndskrevet ark som viser lønna hans.

– Det er lite penger for hardt arbeid, sier Sochocki.

Han skal også ha arbeidet like etter at han kom til Norge. Det er ulovlig. Han burde vært i karantene. Ifølge Folkehelsinstituttet skal personer i karantene ikke håndtere spiseklare produkter som bær og salat.

– Trond sa til oss at om det kommer kontroll, må vi si at vi ikke plukker bær, sier Sochocki.

UNDERBETALT: – Jeg er sint og føler meg lurt, sier Hubert Sochocki som tjente 4113 kroner på 17 dager.

Privat

Jordbærplukker: – Jeg føler meg lurt

Hjemme i Ostrolenka – vel to timer nord for Warszawa – sitter Mateusz Zglejszewski (19) og ergrer seg over arbeidsvilkårene. Sammen med kjæresten Aleksandra plukket han jordbær for Trond Nystuen fra 1. juli til 4. august. De hadde bare fri et par fredager.

– Vi startet klokka fem om morgenen og sluttet ikke før klokka seks eller sju om kvelden. Midt på dagen var det en pause på halvannen time, sier Zglejszewski på telefonen.

De to første ukene var det få modne bær. Da var han nødt til å plukke råtne jordbær, noe han ikke fikk betalt for.

– Vi jobbet bare på akkord. Noen dager tjente vi ingenting. Jeg føler meg lurt.

Ifølge kontrakten til Zglejszewski står det at han skal ha «12.00 akkord pr/kg min 123,15 pr time». De andre FriFagbevegelse har intervjuet har en lik kontrakt.

– Jeg synes vi burde fått minimum 123 kroner i timen de dagene da det ikke var særlig mange fine bær. Vi jobbet jo tross alt. På dager da vi klarte å plukke mange kilo, kunne vi tjent akkord fordi det vil gi mer penger enn 123 kroner i timen, sier han.

Måtte luke ugress for gratis bolig

I arbeidsavtalen står det også at ansatte skal ha «minimum 40 % av ordinaer timelonn» i overtidsbetaling. Det har Zglejszewski ikke sett noe til. Han jobbet hver eneste lørdag og søndag i hele juli.

Mateusz Zglejszewski jobbet til sammen 270 timer og tjente 18 402 kroner. Med minstelønn ville han tjent 36 642 kroner. Med overtidsbetalingen ville lønna vært enda høyere. Kjæresten var like lenge i Norge som ham, men plukket færre bær. Hun tjente rundt 11 400 kroner.

20-åringen fikk også beskjed om å luke ugress mot gratis overnatting.

– De truet oss med at de ville trekke 70 kroner per døgn om vi ikke jobbet, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MISFORNØYD: – Vi jobbet bare på akkord. Noen dager tjente vi ingenting, sier Mateusz Zglejszewski.

Privat

Bonden Trond Nystuen svarer

Da gårdbrukeren Trond Nystuen fikk høre at flere ansatte ble skremt av arbeidsforholdene jobbet på gården hans, ble han veldig overrasket.

– Det er forferdelig å høre. Jeg må snakke med arbeidslederne for å undersøke hva som har skjedd. Det er jeg som er sjefen. Hvis arbeidsfolkene føler seg truet av arbeidsleder, må de komme til meg, sier gårdbrukeren.

På spørsmål om jordbærplukkerne jobbet på akkord eller timelønn svarer han følgende:

– Minstelønn 123,15 kroner, men da skal de plukke en 12 kilo i timen for å klare det, sier Nystuen.

– Dersom en ansatt plukker mindre enn 12 kilo i timen, får han fortsatt 123 kroner i timen?

– Det vil jeg ikke kommentere, sier Nystuen.

– Stemmer det at ansatte måtte luke ugress som betaling for gratis bolig og at de ville bli trukket 70 kroner om de ikke gjorde det?

– Det var helt frivillige å luke ugress, og en del gjorde det, sier Nystuen.

De polske jordbærplukkerne har fortalt at de jobbet da de skulle vært i karantene, at de måtte plukke råtne bær som de ikke fikk betalt for og at de ble bedt om å lyve da Arbeidstilsynet var på kontroll.

Nystuen er forelagt alle påstandene, men har bare et svar.

– Ingen kommentar. Jeg har hatt rutinemessig kontroll fra Arbeidstilsynet akkurat som tidligere år. Vi får se hvilken konklusjon de kommer med i rapporten. Hvis det er noe som er feil, skal jeg rette det opp, sier bonden.

Kaller det moderne slaveri

– Det er en form for morderne slaveri, sier Mirosław Bartnik som er organisasjonsarbeider i Oslo Bygningsarbeiderforening.

Han legger til at jordbærplukkerne selvfølgelig kan forlate gården, men når de ikke har penger og heller ikke kan språket, er det i realiteten lite de kan gjøre.

– Jeg er ikke overrasket over at ansatte blir lurt i denne sektoren. Det fins også ærlige arbeidsgivere, men jeg hører mest om uærlige, sier han.

Flere av plukkerne hevder de måtte luke ugress mot gratis bolig. Det er ulovlig, påpeker Bartnik.

– Sesongarbeidere i jordbruket som er over 18 år, skal alltid ha timebetaling og minimum 123 kroner i timen.

ET NUMMER I REKKA: 28, 29 og 30 er nummeret til jordbærplukkerne Justyna, Hubert og Alicja. Regnestykkene viser lønna deres.

Privat

Bartnik har en Facebook-gruppe med informasjon på polsk om rettigheter for arbeidstakere i Norge. Gjennom den sida har mange underbetalte polske jordbærplukkere tatt kontakt med ham. De har også sendt ham kontraktene sine.

– Arbeidsavtalene er problematiske. Det står at de skal jobbe inntil ni timer per dag og inntil 40 timer i uka. Det er ulovlig. I praksis kan det bety at de arbeider null timer.

Savner informasjon på polsk

Bartnik etterspør mer informasjon på polsk til utenlandske arbeidere.

– Nylig ankomne polakker trenger å vite hvor de kan få hjelp, hva som er minstelønn i Norge, hva de har krav på og hvordan de kan tipse Arbeidstilsynet.

Deler av teksten på nettsiden til Arbeidstilsynet er på polsk. Organisasjonsarbeider mener tipssidene burde vært oversatt. Det var han som tipset Arbeidstilsynet om arbeidsforholdene ved gården til Trond Nystuen.

Arbeidstilsynet forteller at de lager en ny digital løsning for tips.

– Når den er på plass, vil det også bli vurdert om og eventuelt hvilke språk denne siden skal oversettes til, sier seniorrådgiver Heidi Mehli i Arbeidstilsynet.

Advokat: – timelønn på rundt 60 kroner

Gracja Skallerud er advokat for flere av jordbærplukkerne FriFagbevegelse har snakket med.

– Ingen har fått det skal ifølge loven. De får betalt akkord som i dette tilfellet er lavere enn minstelønna, sier Gracja.

Basert på informasjonen sesongarbeiderne har gitt henne, har hun regnet ut at de har fått rundt halvparten av det de har krav på. En person endte opp med en tredjedel av hva hun burde fått.

– Det blir en timelønn på rundt 60 kroner. Risikoen for at det var et dårlig år og stygge bær er dyttet over på de ansatte. Bonden tjener fortsatt penger, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ADVOKAT PÅ SAKEN: – Det er kriminelt det som har skjedd, sier Gracja Skallerud.

Advokatfirma Skallerud

Kan bli anmeldelse

Gracja Skallerud skal sende et brev til Trond Nystuen og kreve etterbetaling til klientene sine.

– Dersom bonden ikke betaler, vil man vurdere anmeldelse og eventuelt ta videre skritt. Det er kriminelt det som har skjedd, sier hun.

Advokaten legger til at det er flere kritikkverdige forhold på gården. Skallerud er også advokat til plukkerne på Geir Hæhres gård. Hun ser klare likhetstrekk.

– Bøndene har innarbeidet systemer som gjør det krevende for kontrollorganer å avdekke ulovligheter. Det har trolig pågått i flere år. Det er problematisk at disse saken ikke har kommet opp før, sier advokaten.

Hun forteller at årsaken er såre enkel.

– Jordbærplukkerne har ikke rett på fri rettshjelp. Det vet bonden godt, og det er også grunnen til at dette har fått fortsette i år etter år.

Skallerud tar foreløpig ikke betalt for jobben hun gjør, men bøndene kan forvente en regning i posten.