HANS HENRIK FAFNER

frifagbevegelse@lomedia.no

Åtte arbeidere har omkommet under byggingen av anlegg som skal brukes når årets fotball-VM sparkes i gang i Brasil om noen uker. Da Sør-Afrika var vertskap for turneringen i 2010, kostet forberedelsene to bygningsarbeidere livet.

Myndighetene i Qatar hevder at forberedelsene til fotball-VM i 2022 ikke har kostet en eneste arbeider livet. Den påstanden blir imidlertid avfeid av internasjonale observatører som peker på at byggingen av de 12 planlagte stadionanleggene ennå ikke har startet.

De frykter at når byggingen starter, kan Qatars VM-forberedelser blir et svart kapitel i fotballhistorien. Det er nemlig en kjent sak at dødeligheten blant arbeidere i landet er uhørt høy. Den globale fagorganisasjonen IFS har tidligere sagt at den frykter at flere arbeidere vil dø under byggingen av stadionanleggene enn det vil være spillere på banen under fotball-VM i 2022.

Vil begrense PR-tap

Det er i all hovedsak arbeidsinnvandrere som kommer til å stå for det fysiske arbeidet med stadionanleggene.

Myndighetene i landet er først og fremst opptatt av PR-verdien av å være vertskap for turneringen. I et forsøk på å unngå at ulykkesstatistikken reduserer PR-verdien, har derfor myndighetene i Qatar nylig vedtatt å lempe på de strenge betingelsene arbeidsinnvandrerne jobber under.

Til nå har arbeidsinnvandrernes arbeidstillatelser vært knyttet opp mot én bestemt arbeidsgiver. Dermed har det ikke vært mulig å skifte jobb under oppholdet i Qatar. Denne regelen skal nå fjernes. Håpet er at økt konkurranse mellom lokale arbeidsgivere skal tvinge dem til å tilby mer anstendige arbeidsvilkår.

Heretter skal også arbeidsgivere kunne bøtelegges hvis de inndrar arbeidsinnvandrernes pass. Noe som lenge har vært vanlig praksis.

Endelig skal det bli slutt på praksisen med at arbeidsinnvandrere ikke kan reise hjem uten først å ha fått tillatelse fra både arbeidsgiveren og myndighetene i Qatar.

Mer enn ett dødsfall om dagen

Økonomien i det lille, men oljerike emiratet, er fullstendig basert på arbeidsinnvandring. Av emiratets to millioner innbyggere er det bare 280.000 som er qatarske statsborgere. Resten består at en gruppe vestlige teknikere og eksperter og et stort flertall av arbeidsinnvandrere fra land som Nepal, Pakistan, India, Bangladesh, Sri Lanka og Filippinene.

Nylig måtte regjeringen i Doha innrømme at 964 arbeidere fra Nepal, India og Bangladesh mistet livet i løpet av 2012 og 2013. Det vil si mer enn én per dag.

Bare i 2012 døde 246 som følge av «plutselig hjertestopp» og 35 som følge av fallulykker, mens 28 begikk selvmord.

Det er blitt hevdet at det store antallet arbeidsinnvandrere i Qatar nødvendigvis må føre til mange skader og dødsulykker. Men dette er neppe en holdbar forklaring. Internasjonale observatører som har besøkt landet, tegner et bilde av redselsfulle arbeidsforhold med livsfarlige arbeidsplasser i ekstrem ørkenhete.

Knusende advokatrapport

De forsiktige arbeidslivsreformene som nå er lansert, kommer som en direkte følge av voksende internasjonal kritikk. Et av de siste tilskuddene er en rapport utarbeidet av det internasjonale advokatfirmaet DLA Piper. Der pekes det på 62 ulike områder hvor advokatene mener drastiske endringer må til.

Ikke minst kritiserer rapporten Kafala-systemet. Det går i korthet ut på at en verge – vanligvis arbeidsgiveren – har vidtgående kontroll med den enkelte arbeidsinnvandreren. Kafala er et system som er særlig utbredt i Libanon, Saudi-Arabia og de små oljestatene i Persiagolfen.

– Dommen fra DLA Piper en klar, sier James Lynch fra Amnesty International.

– Kafala-systemet tjener ingen fornuftig hensikt.

Avhengighet

Amnesty International og andre menneskerettsorganisasjoner hilser reformene i Qatar velkommen. Men James Lynch er raks med å tilføye at dette bare er en svært beskjeden start, og at de reformene som er lansert til nå er helt utilstrekkelige.

Blant anbefalingene i DLA Piper-rapporten er bedre lønn og bedre boforhold for arbeidsinnvandrerne, rett til å organisere seg og til å oppsøke lege når det er påkrevet.

Rapporten kritiserer også arbeidsgivernes tette samarbeid med rekrutteringsagenter i arbeidsinnvandrernes hjemland. Disse formidler jobber, men krever så høye gebyrer at arbeidsinnvandrerne som regel er dypt forgjeldet når de starter karrieren i Qatar.

– Alt dette plasserer arbeidsinnvandrerne i en avhengighetssituasjon som tvinger dem til å finne seg i hva som helst fra arbeidsgiverne, sier James Lynch.

– Og det hele sementeres av Kafala-systemet, legger han til.

VM-reformer ikke nok

Allerede i februar lanserte myndighetene i Qaatar en del nye regler for å sikre arbeidernes velferd bedre i forbindelse med VM-utbyggingen. Disse reglene skal imidlertid ikke gjelde i andre deler av landets arbeidsliv, og det har blitt kraftig kritisert.

– De hevder at Kafala er et element i den lokale kulturen som ikke uten videre kan endres, forklarer dr. Randa Antoun, en ekspert på reformpolitikk ved det amerikanske universitetet i Beirut.

– Hvis dette er et generelt kulturtrekk, må man bruke lovverket for å bekjempe det. Da holder det ikke med noen nye regler som bare gjelder for VM-forberedelsene, påpeker hun.

Dr. Antoun peker, i likhet med DLA Piper-rapporten, på fast minstelønn som et viktig tiltak. Hun mener også det er et stort problem at arbeidsinnvandrerne ikke har noe sted å henvende seg hvis de blir urimelig behandlet.

Eksperter har tidligere beregnet at med dagens arbeidsforhold i Qatar, kan forberedelsene til fotball-VM komme til å koste 4.000 arbeidere livet. Reformene som nå er lansert vil trolig bringe dødstallene noe ned, men det langt ned til de brasilianske tapstallene, og dr. Antoun mener en grunnleggende holdningsendring må til om Qatar skal nærme seg disse.

– Nå er det opp til Qatar å vise at ambisiøse utviklingsplaner og arbeidstakerrettigheter ikke utelukker hverandre, sier James Lynch i Amnesty International.