Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia. no

Rabia Musavi er daglig leder for den frivillige organisasjonen «LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk». På toppmøtet om «Inkluderingsdugnaden» fortalte hun historien om Sara, som hun møtte under et seminar om innvandrerkvinner og arbeidslivet i 2018. Sara uttrykte sin misnøye slik:

– Jeg har lært meg norsk, jeg er integrert, men jeg får ikke jobb. Min mann kan ikke forsørge oss alene. Jeg føler meg maktesløs når jeg ser han jobbe ekstravakter for å støtte sin familie. Jeg vet ikke hvor lenge han holder ut, sa Sara.

p

– Dette er dessverre realiteten for mange. De vil så inderlig. Men de får ikke mulighet, sa Rabia Musavi under toppmøtet om «Inkluderingsdugnaden» mandag.

En av fem borgere i Norge er enten innvandrere eller har innvandrerbakgrunn.

Fire av ti barn av innvandrere lever under vedvarende fattigdom.

– Hos oss møter vi kvinner og menn som river seg i håret fordi de vil bidra. De vil jobbe. De vil tilby barna sine en bedre framtid. Men de får ikke muligheten, var budskapet hennes til statsminister Erna Solberg og de tre statsrådene som var til stede.

Ga stort håp

Da «Inkluderingsdugnaden» ble lansert, ga det håp for Rabia og andre som jobber med innvandrere og inkludering.

Men hun er overrasket over i hvor liten grad innvandrere er inkludert i dugnaden.

– Lav sysselsetting blant innvandrere er et samfunnsøkonomisk problem. Mange innvandrere er ufrivillig arbeidsledige. Hos oss møter vi mange som bytter navn for å unngå ha et innvandrernavn. Et stadig større norsk-krav hjelper ikke dersom man ikke blir møtt av et inkluderende samfunn. For at velferdsstaten skal få en bærekraftig framtid må vi få flere innvandrere inn i arbeidslivet, sier Rabia Musavi til FriFagbevegelse.

Hun mener mange kvinner faller mellom to stoler, også i praksisplassordningen.

– Dette er kvinnene ingen vil ha. De er gjerne i alderen 40 pluss, har voksne barn og mangler nettverk i arbeidslivet. Men har kapasitet til å bidra, sier hun.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) deler Rabia Musavis bekymring for lav sysselsetting blant innvandrere. Han synes hun satte ord på dette på en god måte.

– Vi vet at nær halvparten av de registrerte ledige hos Nav er innvandrere. Uten tilstrekkelige kvalifikasjoner og språkferdigheter er det lett å falle varig utenfor arbeidslivet, sier han til FriFagbevegelse.

– I inkluderingsdugnaden oppfordrer vi arbeidsgivere til å se forbi hullet i CV-en eller den nedsatte funksjonsevnen og se talentet hos den enkelte – uavhengig av om de er innvandrere eller norskfødte. Vi ønsker å få likestilling, inkludering og mangfold opp i pannebrasken på sjefer som ansetter og inn i kulturen på arbeidsplassen, legger han til.

p

– Men inkluderingsdugnaden er ikke svaret på alt. Det finnes egne spesifikke ordninger og strategier rettet mot integrering av innvandrere. Regjeringen har blant annet lagt fram en integreringsstrategi, hvor målet er at innvandrere i større grad får delta i arbeids- og samfunnsliv. Vi har også utarbeidet en handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Det er nødvendig når vi vet at personer med utenlandske navn har 25 prosent lavere sjanse for å bli kalt inn til jobbintervju, poengterer Torbjørn Røe Isaksen.

Lunsj ga håp

LIN startet tiltaket «Lunsj med mening» i 2019. Innvandrerkvinner som sto langt unna arbeidslivet ønsket å jobbe i kjøkken og kantinedrift. De var i arbeidsfør alder, snakket ikke godt norsk og hadde ikke arbeidserfaring fra tidligere.

– I samarbeid med en frivillig kokk hadde vi kurs i kjøkken, kantinedrift og matvarehåndtering i samarbeid med Furuset Bibliotek og Aktivitetshus. Vi solgte lunsj hver fredag. Vi så en positiv utvikling i kvinnene som deltok i pilotprosjektet. De fikk et eierskap til maten de lagde og serverte den stolt, Dette ble en brobygger mellom dem og arbeidslivet. Gapet ble mindre. Mulighetene større. Det ga dem en mestringsfølelse. Noe som gir dem håp. Inkludering forebygger utenforskap og er et godt folkehelsetiltak, mener Rabia Musavi.

Hun ga statsrådene følgende beskjed:

p

– Vi håper og tror at samtlige statsråder oppfordrer til flerkulturelle ansettelser når de adresserer inkluderingsdugnaden. Vi klargjør våre brukere for arbeidslivet. Nå er det arbeidsgivers ansvar å gi dem en sjanse.

Bente Karlsen Røstad, RIO (f.v.), statsminister Erna Solberg, Rabia Musavi og kulturminister Abid Raja på toppmøte om Inkluderingsdugnaden.

Helge Rønning Birkelund