TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

I et forslag til endring i Arbeidsmiljøloven foreslår arbeidsminister Anniken Hauglie at Arbeidstilsynet også kan slå ned på ulovlig innleie og tilfeller der innleide arbeidstakere og vikarer ikke får de samme vilkårene som de fast ansatte.

Forslaget som nå er sendt ut på høring er en oppfølging av vedtaket i Stortinget fra juni i fjor. Da gikk regjeringen på et stort nederlag. Flertallet gikk mye lenger enn regjeringen i å stramme inn vilkårene for bemanningsbransjen. I stortingsvedtaket ble også regjeringa bedt om å fremme forslag om hvordan en bedre kan føre kontroll med bemanningsbransjen. Det er dette forslaget som Hauglie nå fremmer.

p

Ulovlig innleie til livs

– Grunnen til at vi styrker håndhevingsregelverket knyttet til innleie, er at vi ønsker et mest mulig seriøst arbeidsliv. For å komme ulovlig innleie til livs, er det viktig ikke bare å ha tydelige lover og regler, men også å sikre at reglene blir fulgt, sier Hauglie i en kommentar til FriFagbevegelse.

Hun sier at regjeringa er opptatt av å verne om arbeidstakerne.

– For meg som statsråd er det viktig at vi hegner om de seriøse aktørene i arbeidslivet, samtidig som vi gjør det vi kan for å stoppe de kyniske skurkene.

Innfridd etter 20 år

– Vi må jo være fornøyd når i har fått innfridd et krav som vi har hatt i 20 år, siden 1999, sier Boye Ullmann som er organisasjonsarbeider i Rørleggernes fagforening.

Han er daglig på byggeplasser i Oslo og har vært opptatt av problemene knytta til bemanningsbransjen og innleie av arbeidskraft siden Blaalid-reformen.

– Dette viser at de har forstått hvor alvorlig situasjonen er og at noe må gjøres. Dessuten er det viktig å se hvordan det håndheves. Her har Arbeidstilsynet noe å lære av dem som deler ut parkeringsbøter i Oslo. De gir bøter som svir, sier Ullmann.

LO-sekretær Trude Tinnlund er fornøyd med at Arbeidstilsynet endelig får en hjemmel til å gripe inn overfor ulovlig innleie. Dette har vært et krav fra LO lenge.

– Nå gjenstår det å se hvor effektivt denne kontrollen blir. Arbeidstilsynet har vært utsatt for kraftige kutt gjennom ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, red.anm.), som blant annet har resultert i færre stillinger så det spørs hva de har ressurser til å gjøre, sier Tinnlund.

Ingen kontroll

Innstrammingene i loven skjedde fra 1. januar i år, men da var ingen kontrolltiltak på plass.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV var utålmodige og fremmet to forslag. Det ene var å gi Arbeidstilsynet lov til å gripe inn overfor ulovlig innleie. Det andre var å gi fagforeningene rett til å gå til sak mot en bedrift som leier inn arbeidskraft ulovlig, såkalt kollektiv søksmålsrett.

Begge forslagene ble nedstemt av flertallet i Stortinget. Flertallet mente at en fikk vente på at regjeringas forslag.

Virkemidlene Arbeidstilsynet har i dag – pålegg, tvangsmulkt, bøter og stans av virksomheten – vil også kunne brukes mot ulovlig ut- og innleie av arbeidskraft.

Med lite ressurser

Helt siden den store arbeidsmarkedsreformen i 2000, Blaalid-reformen, har det vært en diskusjon om hvordan en kan bringe brudd på loven inn for domstolene. I dag er det bare den enkelte arbeidstaker som har vært utsatt for brudd på arbeidsmiljøloven, som kan bringe dette lovbruddet inn for retten.

Departementet innser at det kan være vanskelig for den enkelte å reise sak. I høringsnotatet heter det at «få saker synes å havne i domstolene». Årsaken til dette sier departementet er at de som blir utsatt for ulovlig innleie, er personer som «delvis står utenfor arbeidslivet med lite ressurser. Mange av de innleide har også fremmedspråklig bakgrunn og er i liten grad organisert. Frykt for å skape konflikt og å gå glipp av fremtidige oppdrag, kan også være en medvirkende årsak til at arbeidstaker velger å ikke påberope seg brudd».

Fagforeningene til sak

På spørsmål fra FriFagbevegelse om departementet har noen saker å vise til som har kommet til retten, viser de til Norwegian-saken der ulovlig innleie var tema. Fafo har fått i oppdrag fra departementet å kartlegge hvordan reglene om midlertidig ansettelse og innleie fra bemanningsforetak blir håndhevet. I forbindelse med sluttrapporten vil Fafo se nærmere på hvor mange saker som havner i domstolene.

p

Fagbevegelsens svar på at få saker har havnet i retten, har vært å kreve kollektiv søksmålsrett. I stedet for at den enkelte arbeidstaker som «delvis står utenfor arbeidslivet med lite ressurser» skal gå til sak, er det fagforeningene som kan gå til sak når lovene om innleie av arbeidskraft brytes.

Fra 2013 til 2015 var kollektiv søksmålsrett en del av arbeidsmiljøloven. I 2015 fjernet Solberg-regjeringen paragrafen. Begrunnelsen for å fjerne bestemmelsen var at denne lovbestemmelsen bryter med det grunnleggende prinsippet i norsk lov om at bare den som lider skade kan gå til sak for å forsvare sine interesser.

Flere, ikke færre virkemidler

De rødgrønne partiene mente at sosial dumping og arbeidslivskriminalitet krevde flere, ikke færre, kraftfulle virkemidler mot problemene. Kollektiv søksmålsrett ville være et slikt virkemiddel som ville bidra til ryddigere forhold og sterkere håndheving av rettighetene til innleide arbeidstakere.

Fra 2015 og fram til i dag har det utelukkende vært arbeidstakeren som var utsatt for ulovligheter, som kunne gå til sak.

Problemene knyttet til håndheving av arbeidsmiljølovens bestemmelser om ulovlig innleie ble tydelig illustrert da FriFagbevegelse i januar 2018 avslørte at 90 prosent av elektrikerne på Veidekkes prosjekt på Storo var innleide til en bedrift som ikke hadde lov til å leie inn. EL og IT Forbundets leder Jan Olav Andersen henvendte seg til Arbeidstilsynet for å få dem til å gripe inn mot ulovlighetene.

«Arbeidstilsynet har ikke myndighet til å avgjøre om det foreligger lovlig eller ulovlig innleie. Når EL og IT Forbundet ber om å stoppe en eventuell ulovlig innleie fra bemanningsforetak, er dette med andre ord et forhold der Arbeidstilsynet ikke har håndhevingskompetanse», svarte Arbeidstilsynet på EL og IT Forbundets henvendelse.

Kollektiv søksmålsrett

– Det er bra at Arbeidstilsynet nå endelig får lov til å sjekke at de nye innleiereglene følges, men det er uforståelig at de ikke har hatt det hele tiden, sier nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik.

Hun peker på at Arbeidstilsynet stadig får tilført nye oppgaver, uten å samtidig få økt finansiering til å kunne utføre dem.

– Spørsmålet må da bli hva regjeringen mener Arbeidstilsynet skal slutte å gjøre for å få rom til å følge opp innleiereglene? Vi mener også at kollektiv søksmålsrett ville gitt et viktig bidrag for å avdekke regelbrudd, og at dette bør gjeninnføres så fort som mulig.

p

Står aleine

Tinnlund har bare lest forslaget overfladisk, og LO kommer tilbake med et utfyllende høringssvar når høringsfristen går ut 15. september.

Hun peker på at selv om Arbeidstilsynet nå får rett til å bøtelegge de som driver med ulovlig innleie, står fortsatt den enkelte arbeidstaker alene hvis han krever jobben tilbake eller etterbetaling av lønn. Da vil ikke Arbeidstilsynet være med å hjelpe.

– De nye lovene trådde i kraft i januar, og først nå kommer forslagene som skal gi Arbeidstilsynet mulighet til å gripe inn. Det har tatt altfor lang tid. Dessuten er det en lang etterfølgende høringsprosess så eventuelle tiltak innføres nok ikke før fra 1. januar 2020, mener Tinnlund.