Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Fredag legges ei ny melding om den norske totalberedskapen fram med en rekke tiltak.

Ett av tiltakene er å gjøre befolkningen mer motstandsdyktig mot falske nyheter – og at samfunnet kan stå imot digitale trusler.

Dette ble aktualisert tidligere denne uka da verdens rikeste mann, Elon Musk, delte en falsk nyhet om statsminister Jonas Gahr Støre – og denne ble lest av millioner av mennesker.

Regjeringen vil regulere sosiale medier strengere og vil sette av fem millioner kroner for å styrke befolkningens medieforståelse.

– Det handler om hvilken holdning vi felles klarer å utvikle for å ha beredskap og være årvåkne, uten å bli panikkslagne eller mistenke folk på uriktig grunnlag. Vi må alle gjøre emr, og vi trenger et taktskifte og å utnytte de samlede ressursene vi har, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han la fram planene sammen justis- og bredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Ny melding

Totalberedskapsmeldinga er regjeringas svar på de økende truslene Norge står overfor, og bygger på Totalberedskapskommisjonens arbeid, som startet i 2022.

Målet med den lange rekken med tiltak er å ha et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig, motstår sammensatte trusler og støtter militær innsats.

– Vi har ansvaret for å styre Norge gjennom den kanskje mest utfordrende sikkerhets- og bedskapssituasjonen i nyere tid. Svaret fra oss må være at vi skal vere forberedt, utrustet og trenet til å leve i det mer utsatte sikkerhetslandskapet, sier statsministeren. 

Skal gjøre folk mer bevisste

En viktig del av den totale motstandskraften i samfunnet, handler om enkeltmenneskers evne til å stå imot desinformasjon, som har blitt mer utbredt og i nye former de siste årene.

Regjeringen vil lage en strategi for å gjøre oss bedre rustet mot desinformasjon, som for eksempel kan ha som formål å påvirke norske valg.

Målet er å styrke de sidene ved det offentlige ordskiftet som gjør oss motstandsdyktige, som en åpen og opplyst offentlig samtale, tillit, medier og befolkningens kritiske medieforståelse.

Medietilsynet får 5 millioner kroner til å styrke befolkningens evne til kritisk medieforståelse.

Regjeringen varsler også en bedre regulering av sosiale medier, siden det ofte er på disse plattformene desinformasjon spres. Målet er ikke å sensurere, men unngå at algoritmer og kunstig intelligens forsterker spredningen av desinformasjon.

Det er også planlagt flere tiltak for å sikre Norge mot digitale angrep. Sammen med næringslivet vil regjeringen utrede en cyberberedskapsordning og den vil styrke forskningen på digital sikkerhet. Regjeringen ser også på hvordan man kan få flere personer med den nødvendige digitale kompetansen.

Regjeringen vil også planlegge en digital skytjeneste, som skal sikre økt nasjonal kontroll med kritisk digital infrastruktur, viktige samfunnsfunksjoner og digitale verdier. En utredning av en statlig skyløsning ble også varslet i Hurdalsplattformen.

En lang rekke tiltak

Regjeringen har sju hovedprioriteringer for beredskapsarbeidet:

• Sikre bosetting, god grunnberedskap og levende lokalsamfunn i hele landet.

• Bedre involvering av næringsliv og frivillige i alt beredskapsarbeid i kommuner, regionalt og nasjonalt

• Styrke digital motstandskraft og nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur og strategisk viktige virksomheter, naturressurser, eiendom og verdier.

• Styrke motstandskraften i befolkningen og bevare høy grad av tillit i samfunnet

• Styrke forsyningssikkerheten, herunder matsikkerheten.

• Sikre tettere samarbeid mellom sivil og militær sektor.

• Styrke sivil evne til å understøtte alliert militær innsats i rammen av Nato og gjennom styrket nordisk og europeisk beredskapssamarbeid.

Styrker frivillige

En del av beredskapssatsingen er å gi mer penger til frivillige redningstjenester, som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Redningsselskapet og Norske Redningshunder.

I løpet av en åtteårsperiode skal de få økt tilskuddene med mellom 80 og 100 millioner kroner.

Regjeringen påpeker at disse er en sentral del av redningstjenesten, og en bærebjelke i den norske redningstjenestemodellen.

Et annet punkt i planen er å styrke Sivilforsvaret med 4000 mannskaper, fra dagens 8000. Det skal også komme krav om bygging av tilfluktsrom, som ikke har blitt bygd siden 1998.

– Dette er et vendtepunkt for toalberedskap og dermed totalforsvaret i Norge. Nå må vi ta høyde for kriser og krig. Forsvaret og sivilsamfunnet er helt avhengige av hverandre. Vi må skape en kultur for beredskap i alle deler av samfunnet, sier Mehl.

Stiller krav til planer

En lang rekke tiltak i stortingsmeldingen går på å planlegge og koordinere, og regjeringen varsler at de vil stille strengere krav til mer samarbeid om beredskap på tvers av sektorer.

• Det skal komme et nasjonalt råd som skal planlegge og sikre systematikk i beredskapsarbeid i sivile sektorer.

• Ha muligheten til å pålegge sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig.

• Det skal lages en langtidsplan for sivil beredskap og motstandskraft, og en nasjonal sikkerhetsstrategi.

• Å lovfeste en grunnsikring av virksomheter.

• Samarbeidet om beredskap og sikkerhet med privat næringsliv skal styrkes.

• Det skal øver mer på alt, og regjeringen vil gjennomføre en nasjonal øvelse for digital sikkerhet i 2025.

• Det skal utvikles et nytt nødnett, helikopterberedskapen skal bli bedre og staten skal ta over kystradiotjenesten når Telenors kontrakt går ut ved årsskiftet.

• Kommunene og fylkeskommunene får nye krav om beredskapsarbeidet deres.

Skal sikre kontroll

Regjeringen varsler også en innstramming på kontrollen av eiendommer, ressurser, infrastruktur og bedrifter som har betydning for sikkerheten.

Det vil komme lovforslag om at visse eiendommer ikke kan kjøpes uten en godkjenning, og om kontroll av utenlandske investeringer som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.