JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsbudsjettet 2020:

Regjeringen gir lite penger til inkludering i arbeidslivet, mener forbundsleder

Slik oppsummerer forbundsleder Ulf Madsen i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) regjeringens bevilgninger til arbeidsrettede tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2020.
SVIKTER DE SVAKESTE: Forbundsleder Ulf Madsen i FLT mener regjeringen ikke gjør nok for de svakeste gruppene i arbeidsinkluderingspolitikken. Resultatet kan være at mange skyves mot unødvendig uføretrygd.

SVIKTER DE SVAKESTE: Forbundsleder Ulf Madsen i FLT mener regjeringen ikke gjør nok for de svakeste gruppene i arbeidsinkluderingspolitikken. Resultatet kan være at mange skyves mot unødvendig uføretrygd.

FLT

kai.hovden@lomedia.no

I morgen, torsdag, er det budsjetthøring i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. FLT er klare med innspill, og forbundsleder Madsen mener regjeringen har glemt sentrale elementer i arbeidslinjen.

– På den ene siden skal man legge til rette for å opprettholde sysselsettingen og få personer som sliter i ytterkanten av arbeidslivet tilbake i jobb. Dette er et satsingsområde for regjeringen. På den andre siden er det svært lite å hente for dem som trenger det aller mest, og man risikerer at disse skyves mot unødvendig uføretrygd, understreker Madsen.

p

Det er de svake gruppene FLT etterlyser en bedre politikk for. Madsen mener regjeringen i budsjettforslaget kommer med negative økonomiske insentiver overfor disse menneskene, som når man for eksempel foreslår å stramme inn ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP).

– Regjeringen og statsminister Erna Solberg har gått høyt på banen med inkluderingsdugnaden sin. Hun holder ikke en nyttårstale uten å oppfordre arbeidsgivere til å ansette folk med hull i CV-en, sier Madsen.

Han mener Solberg og regjeringen vil møte seg selv i døren når de skal gjøre opp status for arbeidsinkluderingspolitikken generelt og inkluderingsdugnaden spesielt før valget i 2021.

– Man vil muligens kunne måle økt overgang til jobb, men det hjelper lite når et stort antall fra de mest utsatte gruppene skyves mot uføretrygd og sosialhjelp snarere enn å få hjelp til å komme i jobb, understreker Madsen.

Tett og bred oppfølging

Ifølge Madsen har regjeringen redusert bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak som helhet med vel 400 millioner kroner i statsbudsjettene for 2019 og 2020.

– Det kan gi mening å redusere tiltaksplassene for ordinære ledige i tider hvor økonomien går bra, men man kan ikke bruke samme begrunnelse overfor personer med nedsatt arbeidsevne, mener forbundslederen.

– Dette er personer med store og sammensatte utfordringer, og som ofte trenger tett og bred oppfølging for å komme seg i jobb, minner Madsen om.

Beregninger FLT har gjort, viser at antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne har gått fra 46.000 i 2016 til nærmere 41.000 i 2020.

– Det rimer dårlig å redusere antall tiltaksplasser for de mest utsatte i en tid hvor regjeringen satser stort på den såkalte inkluderingsdugnaden, slår Madsen fast.

p

Bekymret for kutt

FLT mener Navs og tiltaksarrangørenes apparat ikke i stor nok grad settes inn overfor personer med nedsatt arbeidsevne.

– Vi er særlig bekymret for mulige kutt til tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT), som retter seg spesifikt mot utsatte grupper og har gitt gode resultater, sier Madsen.

Han peker videre på at Norge skårer lavt når det kommer til bruk av arbeidsmarkedstiltak målt som andel av brutto nasjonalprodukt.

– Sverige, Danmark, Finland og Nederland bruker vesentlig mer på dette enn oss, sier Madsen.

Forbundet er også skuffet over at regjeringen ikke følger opptrappingsplanen for flere plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA).

– I budsjettforslaget ligger det ikke inne nye VTA-passer i 2020, påpeker Madsen.

– Tiltaksinnretningen går klart i favør av dem som står nærmest arbeidsmarkedet, snarere enn å satse på dem som for eksempel sliter med psykiske lidelser, rusvansker, lese- og skrivevansker eller de som har vært passive lenge uten arbeidsrettede tilbud, utdyper han.

Madsen mener regjeringens voldsomme satsing på lønnstilskudd også bidrar til å fortrenge særlig utsatte grupper.

Flere på trygd og sosialhjelp

Forbundslederen ser med bekymring på at stadig flere havner på uføretrygd eller må ha sosialhjelp.

– Mens nettotilgangen av uføretrygdede, altså nye uføre minus de som for eksempel går av med alderspensjon, var på 7600 personer i 2017, ser vi et hopp til 13.400 personer i 2018 – og det i inkluderingsdugnadens første virkeår, påpeker Madsen.

Ifølge FLT indikerer prognosene for 2019 og 2020 samme tendens.

– Vi står overfor en langt kraftigere økning i antall personer som havner på uføretrygd, enn tidligere, slår Madsen fast.

Han mener det er et tankekors at man opplever denne utviklingen samtidig som regjeringen flagger inkluderingsdugnaden høyt.

– Dette har klart negative menneskelige og samfunnsøkonomiske konsekvenser, sier forbundslederen.

p

Madsen mener regjeringen bør ta en ny runde på hva man ønsker å oppnå via inkluderingsdugnaden.

– Når regjeringen en gang skal gjøre opp status for arbeidsinkluderingspolitikken generelt og inkluderingsdugnaden spesielt, vil man muligens kunne måle økt overgang til jobb. Det hjelper lite når et stort antall fra de mest utsatte gruppene skyves mot uføretrygd og sosialhjelp snarere enn å få hjelp til å komme i jobb.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse