Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Flertallet på Stortinget vil trolig trosse regjeringen i en stor industrisak torsdag.

Da vil stortingsflertallet be regjeringen stanse prosessen med å elektrifisere gassanlegget på Melkøya i Finnmark.

Det skjer etter at Frp tok alle på senga og snudde på hælen i forrige uke. Bare tre uker tidligere hadde partitopp Tor Mikkel Wara kunngjort at partiet ville akseptere at Melkøya-anlegget får strøm fra land.

Hvis Frp ikke ombestemmer seg enda en gang, sikrer partiet flertall for å be regjeringen legge til rette for at kraften som er tildelt Melkøya-prosjektet blir frigitt, slik at andre kan få tilgang på den.

Men det omstridte vedtaket kan ende med å få liten eller ingen reell betydning. Det er nemlig utformet sånn at det ikke tvinger energiminister Terje Aasland til å kutte strømmen til Melkøya-anlegget.

Jussprofessor Eivind Smith er professor i rettsvitenskap og har forvaltningsrett og konstitusjonsrett som spesialfelt. Han mener regjeringen har et stort spillerom selv om stortingsflertallet tilsynelatende skulle sette foten ned for elektrifisering.

Stortinget vil nemlig etter alt å dømme vedta en anmodning til regjeringen. Og en anmodning fra Stortinget ikke er det samme som et rettslig bindende påbud, poengterer Smith.

«Det går ikke»

Smith peker spesielt på formuleringen «legge til rette for» i det som er et anmodningsforslag. Den kan vise seg å bli et lite, men helt avgjørende element for regjeringen.

– Et pålegg om at noe skal gjøres «nå», ville regjeringen og statsråden antakelig ikke kunne godtatt sett i lys av det statsråden har uttalt seg så langt om det juridiske handlingsrommet, sier Smith til FriFagbevegelse.

«Legge til rette for» må leses som om at Stortinget ber regjeringen «arbeide for» eller «gjøre det beste den kan for» noe, ifølge professoren.

– Dermed får Aasland mulighet til å gjøre akkurat det han har sagt: At han kan godt se på saken, for så å komme tilbake til Stortinget med beskjed om at det går ikke. Og det er fort det det kan komme til, sier Smith.

Han gir Aasland full støtte i at han ikke lenger har juridisk mulighet til å gripe inn i avtaler og vedtak som ligger til grunn for Melkøya-elektrifiseringen. Og skulle staten likevel gjøre det, vil det kunne påføre den i et erstatningsansvar som vi neppe har sett maken til.

Blankt nei

Aasland har blank avvist ethvert forslag og krav om å reversere vedtaket fra 2023 om å drifte anlegget i Hammerfest med kraft fra land.

Prosjektet er allerede kommet over halvveis til sluttføring. Equinor har forpliktet 15 milliarder kroner. Prosjektet har en kostnadsramme på rundt 20 milliarder kroner.

Det er ikke bare totalt uforsvarlig å stanse utbyggingen, ifølge Aasland. Regjeringen har ingen lovhjemmel til å gripe inn og bryte kontrakter mellom to sivile parter.

Det er Statnett som har tildelt Equinor en reservert nettkapasitet på 350 megawatt i forbindelse med elektrifiseringen.

– Jeg har ingen myndighet til å iverksette det Stortinget vil. Det er Stortinget som har satt de lovene og reglene og forskriftene som jeg må forholde meg til, sa Aasland på NRKs Dagsnytt 18 fredag.

– Jeg må melde tilbake igjen at med det regelverket som Stortinget har sagt, så kan jeg kan ikke se at jeg har noe som helst grunnlag til å gripe inn i dette, sa han.

Plikt til å følge Stortinget

Smith understreker at regjeringen ikke er juridisk bundet av anmodninger fra Stortinget. Men den er parlamentarisk ansvarlig overfor Stortinget og vil være politisk bundet til å ta slike vedtak på alvor.

Han får støtte fra jussprofessor Hans Petter Graver: – Regjeringen har plikt til å følge pålegg fra Stortinget. Da må den gjøre det Stortinget pålegger den, sier Graver til FriFagbevegelse.

De peker på to mulige scenarioer:

• Regjeringen setter inn tiltak som i praksis stanser elektrifiseringen og som innebærer at en rekke privatrettslige kontrakter brytes. Da kan staten bli erstatningspliktig for enorme beløp.

• Hvis et forslag som regjeringen ikke kan være med på, får flertall, vil den til slutt ikke ha annet valg enn å sette sin stilling inn på at det ikke blir vedtatt. I så fall stiller statsministeren kabinettsspørsmål.

I så fall vil Jonas Gahr Støre kunne gå av, slik Kjell Magne Bondevik gjorde da han satte hardt mot hardt i gasskraftsaken i 2000.

– Men slik jeg leser det aktuelle forslaget, er ikke dette aktuelt nå, sier Smith.

KrF på vippen

Først da Kristelig Folkeparti gikk ut med en pressemelding torsdag kveld med klar beskjed om at partiet ville stemme for Rødts forslag var flertallet tilsynelatende sikret. Uten KrFs stemmer, ville forslaget ikke hatt flertall.

Landsmøtet i fjor vedtok klart og tydelig at KrF vil «reversere beslutningen om elektrifisering av Melkøya, og heller kreve bruk av CCS».

Vedtaket nedfelt i partiprogrammet og er i realiteten et bindende mandat, ifølge stortingsgruppen.

– Det er klart vi har diskutert at det har rent mer vann i havet siden den gangen, men landsmøtet er vårt øverste organ. Vi oppfatter at vi bare ett mandat, sier energi- og miljøpolitisk talsperson Hans Edvard Askjer.

Han poengterer at KrF har vært forutsigbare og «vist kortene» hele veien i spørsmålet om Melkøya.

– Det er et annet parti som har vippet fram og tilbake i løpet av de siste ukene. Hadde Frp stått der de sto for en bra uke siden, så hadde jo situasjonen vært helt annerledes, sier han.