Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Ord som «dypt skuffet» og «sjokkert» er blitt brukt hyppig når medlemmer av Unio har beskrevet sine reaksjoner på bruken av tvungen lønnsnemnd i to streiker de siste ukene.

I begge tilfeller har brede streiker som blant annet har omfattet lærere og ansatte i helsevesenet, endt med at regjeringen gikk inn og avbrøt dem. I det ene tilfellet på grunn av angivelig brannfare i et avfallsanlegg i Fredrikstad, i det andre fordi bemanningen på et bosenter for eldre i Nordre Aker bydel i Oslo ble så lav at Helsetilsynet vurderte at det kunne føre til at beboerne ikke fikk svært viktig behandling.

I begge tilfeller har regjeringen fått kritikk fra Unio, som mener lønnsnemnd-tvangen kom for raskt og på for svakt grunnlag. I begge tilfeller har svaret fra arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vært at han ikke har noe valg.

Har opplevd det samme

Fagforbundet har flere ganger vært i en lignende situasjon. Både i 2019 og tidligere 2021 endte streiker Fagforbundet var involvert i, med tvungen lønnsnemnd. Da ble Fagforbund-leder Mette Nord sint.

– Vi er opprørt over at regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd i en streik der Fagforbundet og FO har foretatt et svært ansvarlig streikeuttak. Vi har nettopp vært opptatt av å hindre fare for liv og helse. Dette er et angrep på den frie streikeretten, sa hun da regjeringen avbrøt en streik i private omsorgsbedrifter og barnehager i vinter.

I det tilfellet skyldtes noe av Nords frustrasjon at tvangsavslutningen for Fagforbundet og FO kom som følge av et streikeuttak gjort av en tredje fagforening som var involvert i streiken.

Vil ikke kommentere nå

I tilfellene nå på forsommeren er derimot snakk om streiker i to tariffområder der Fagforbundet og andre fagforeninger allerede hadde blitt enige med arbeidsgiversiden. Bare Unio valgte å gå ut i streik.

Fagforbundet ønsker følgelig ikke å kommentere disse streikene spesifikt da Fagbladet spør. Fagforbund-nestleder Odd-Haldgeir Larsen, som kommenterer saken på vegne av Fagforbund-ledelsen, understreker likevel at streikeretten er meget viktig.

– Vi skal og vi må stå på i alle sammenhenger for å hegne om streikeretten, sier Larsen.

Nestlederen sier videre at streik bare brukes i ytterste konsekvens.

– Det er et av de viktigste virkemidlene vi har i Norge. Vi bruker retten på en fornuftig måte, og ingen arbeidstakerorganisasjon misbruker dette, sier Larsen.

(Saken fortsetter under bildet)

– Streik er et av de viktigste virkemidlene vi har i Norge, sier Odd-Haldgeir Larsen.

Per Flakstad

– Når det blir innført tvungen lønnsnemnd, er partene uenige om på hvilken måte tredjepart er rammet. Arbeidstaker vil mene at uttaket er forsvarlig og ikke rammer liv og helse. Vi vet vi må være ansvarlige i slike aksjoner og generelt sett mener vi at vi tar et forsvarlig uttak.

Larsen vil altså ikke kommentere innføringen av tvungen lønnsnemnd mellom Unio og KS og Unio og Oslo kommune, men sier at alle konflikter har sin egen bakgrunn. Enten blir det løsning mellom partene, tvungen mekling hos riksmekler eller det blir tvungen lønnsnemnd.

SV sier at partiet vil stemme imot tvungen lønnsnemnd i kommunestreiken når dette skal behandles i Stortinget. Partileder Bjørnar Moxnes i Rødt har også varslet at han kommer til å stemme mot tvungen lønnsnemnd i Unio-streiken, og han har samtidig oppfordret Ap, Sp og SV til å gjøre det samme.

Liv og helse på kort tid

Tariffoppgjøret 2021 er et mellomoppgjør hvor det bare forhandles om kroner og øre. Minst 2,8 prosent lønnsøkning var kravet for å sikre kjøpekraften. Det ble enighet mellom KS og LO kommune.

To ganger på få dager innførte arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tvungen lønnsnemnd.

• 27. mai startet arbeidskonflikten mellom Unio og KS og over 20.000 ansatte i barnehager, skoler, helseinstitusjoner og andre offentlige virksomheter gikk ut i streik.

Fredag 4. juni stanset Isaksen kommunestreiken. Årsaken var fare for brann i et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad.

Siden partene Unio og KS ikke klarte å bli enige om dispensasjon lokalt, ble kommunestreiken avblåst for alle – også for ansatte i barnehager, skoler, helseinstitusjoner i andre kommuner mange mil unna.

• 28. mai ble 642 ansatte i Oslo kommune tatt ut i streik. Den 4. juni ble ytterligere 1272 personer tatt ut. 7. juni stanset Isaksen streiken fordi det kunne oppstå fare for liv og helse. Her var begrunnelsen at det var fare for liv og helse ved ett eldreomsorgssenter i Nordre Aker, noe sykepleierne avviser siden de mener bemanning var som i helger, høytider og ferier.

Kritiserer bruk av tvungen lønnsnemnd

En FAFO-rapport om bruk av tvungen lønnsnemnd i Norge fra 1990-2012 viser at når den ser på alle tvistene som ble løst ved tvungen lønnsnemnd under ett, peker helsesektoren, både offentlig og privat, seg ut.

Norske myndigheter har svært ofte benyttet at liv og helse har vært i fare når det er foretatt lovinngrep mot arbeidskamp. Dette har vært den sentrale begrunnelse i 15 av de 39 sakene som har vært behandlet av Rikslønnsnemnda.

Tolv av disse femten streikene har berørt sykehus eller pleie- og omsorgsinstitusjoner.

Norge har flere ganger blitt kritisert av ILO (International Labour Organization) som har ment at norske myndigheters bruk av tvungen lønnsnemnd noen ganger har innebåret brudd på ILO-konvensjonene.

Når arbeidstakerorganisasjonene har klaget til ILO, er det fordi de mener at statlig inngrep med forbud mot arbeidskamp og henvisning av tvisten til løsning i Rikslønnsnemnda innebærer en begrensning i streikeretten som ikke er forenelig med konvensjonene, står det i rapporten.

Det har vært rettet kritikk mot myndighetene fordi de griper inn i arbeidskampen for raskt og på den måten begrenser muligheten partene i arbeidslivet har til å benytte arbeidskamp som middel til å ivareta sine interesser.

Et annet ankepunkt mot bruk av tvungen lønnsnemnd har vært at slike inngrep bidrar til at partene i arbeidslivet ikke behøver å opptre ansvarlig når de planlegger eller gjennomfører arbeidskamp.

Et tredje ankepunkt mot bruk av tvungen lønnsnemnd er at partene vil kunne tilpasse arbeidskampen etter dette og legge streiken eller lockouten opp slik at myndighetene griper inn og stopper arbeidskampen.