Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det er distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) som kommer med nyheten på vegne av trepartiregjeringen til Høyre, Venstre og KrF. Det kommer som en tidlig lekkasje til høstens statsbudsjett, som regjeringen sitter sammen for å fullføre i disse dager.

Men om du skal dra nytte av det økte pendlerfradraget, kan du ikke bo i de «cirka» 56 mest sentrale kommunene (se liste nederst i saken).

Usentrale kommuner

Tiltaket vil innebære at dagens halvering av dekket sats fra 50 000 kilometer oppheves, slik at den samme satsen gjelder uavhengig av reiselengde. Dette øker fradraget for de som reiser lengst, uavhengig av hvor i landet de bor.

I tillegg innføres det et særskilt og lavere bunnbeløp (og dermed større skattefradrag) for reisekostnader for de som bor i de ca. 300 minst sentrale kommunene. For disse vil bunnbeløpet senkes fra 23 900 (i 2021) til 14 000 kr. For bosatte i mindre sentrale kommuner vil dermed innslagspunktet for reisefradraget reduseres fra 67 kilometer til 37 kilometer om dagen. Det betyr at en pendler kan reise 30 kilometer lenger med skattefradrag.

– Vi antar at denne reduksjonen i bunnbeløpet vil omfatte rundt 80 000 skattytere, sier Helleland.

Hva tjener folk med ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker

– Urimelig og urettferdig

Reisefradraget vil gjelde uavhengig av reisemåte – om du bruker bil eller reiser kollektivt.

Dette øker altså fradraget for de som reiser lengst. Men fortsatt er det en betingelse: Bor du i en av de 56 mest sentrale kommunene, skal det ikke gjelde for deg.

Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson, Rigmor Aasrud, mener forslaget både er urimelig og urettferdig. Hun skjønner heller ikke hvorfor regjeringen bruker CO₂-argumentet for et slikt forslag, siden det også gjelder hvis du reiser kollektivt.

– Det er like kostbart å reise fra noen av de 56 kommunene som ikke får dra nytte av dette, enn de 300 kommunene som får nytte av dette, sier Rigmor Aasrud til FriFagbevegelse.

Hun har vanskelig for å skjønne at det er rasjonelle argumenter for dette forslaget og tolker forslaget mer som en desperat kamp for å komme på offensiven i valgkampen.

• Bilturen til jobben kan bli tema i lønnsforhandlingene

Skriftlig spørsmål fra Vedum

– Høyreregjeringen sier de skal kompensere for økte diesel- og bensinpriser, men glemmer helt at bilen brukes til å besøke venner og familie, kjøre barna på trening og mye mer. Arbeiderpartiet vil ha lavere egenandel på pendling for alle, uavhengig av hvor du bor, og at folk med inntekt under 750 000 kr skal få lavere skatt. Det er en langt bedre måte å kompensere vanlige folk på enn å plukke ut noe få heldige vinnere, sier Rigmor Aasrud.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum, har stilt et skriftlig spørsmål til finansminister Jan Tore Sanner (H) om forslaget. Blant annet er det uvisst om det gjelder de 300 minst sentrale kommunene - eller om det er 280.

I svaret henviser Sanner til at detaljene vil være klare når statsbudsjettet legges fram i oktober.

– Uansett er dette et klassisk grep fra dagens regjering: Først strammer man skikkelig inn på pendlerfradraget, med en skatteskjerpelse på gjennomsnittlig 4000 kroner. Det gjør også at det er langt færre som mottar skattefradrag for pendling enn tidligere. Så kompenserer man noen av disse litt, sier Senterpartiets finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik til FriFagbevegelse.

Det var i 2013 rundt 430 000 pendlere som fikk skattefradrag for å reise til jobb. Denne ordningen skal altså gjelde rundt 80 000 av disse.

Mye lest: Lavtlønte Gina: – En liter bensin koster like mye for meg som det gjør for de med over 50 000 kroner i månedslønn

– Frekt

– Veldig mange har fått skatteskjerpelse. Nå skal altså noen pendlere få litt penger tilbake. Samtidig vil vi få en kraftig økning av drivstoffutgiftene, som rammer både pendlere og andre som har behov for å bruke bil i hverdagen. Så dette regnestykket vil uansett gå klart i minus, mener Gjelsvik.

Det er rundt 430 000 pendlere som får skattefradrag for å reise til jobb i dag. Denne ordningen skal da gjelde bare en av fem pendlere.

– Veldig mange har fått skatteskjerpelse. Nå skal altså noen pendlere få penger tilbake. Samtidig vil vi få en kraftig økning av drivstoffutgiftene. Så dette regnestykket vil uansett ikke gå i pluss, mener Gjelsvik.

Nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, kaller det direkte frekt av regjeringen å kalle dette en kompensasjon for økt CO₂-avgift.

– Det er i beste fall en reversering av skatteøkningen de har gitt pendlere og folk som bor på brakke når de har kuttet i både pendlerfradraget og fradragene for kost og losji, sier hun til FriFagbevegelse.

• Hjemmekontor kan gi skattesmell for dem som vanligvis har lang reisevei

– Perspektivløst

– Rødt har foreslått å styrke pendlerfradraget ved å redusere bunnfradraget til 20 000 kr for hele landet. Det vil gi 188 millioner i skattelette for folk som pendler og et vil treffe mye bredere enn regjeringens forslag, legger hun til.

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Raymond Robertsen (H), tilbakeviser kritikken. Blant annet kritikken om at CO₂-avgiften blandes inn i dette.

– Dette skiller verken på om du kjører tog med eller uten strøm, eller bil med fossilt drivstoff eller elbil. Derfor er dette et fradrag som vil gjøre det enda mer lønnsomt å gå over til energisparende transport, sier han til FriFagbevegelse.

Robertsen mener det er perspektivløst å sammenligne med det tidligere pendlerfradraget.

– Den forrige ordningen var veldig gunstig for store samfunn rundt Oslo og storbyene. Nå har vi gjort dette fradraget mer spisset for å komme de som bor ute i distriktene til gode. De som har reelle transportkostnader og små samfunn over hele landet, sier han.

Statssekretæren poengterer at CO₂-avgiften vil bidra til at flere og flere velger energibesparende transportmuligheter. Nå rettes fradraget mer mot de som virkelig har store utgifter med å komme seg på jobb, sier Raymond Robertsen.