Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Les hva politikerne sier nederst i saken.

– Det er ikke så bra at det er så store forskjeller. For dem som jobber i lavlønnsyrker merker man raskt at det man får utbetalt strekker ikke så langt, forteller Gina Helen Eriksen.

Det siste halvåret har hun jobbet som sorterer i produksjonen på Hadeland Glassverk. Der jobber de under minstelønnsavtalen for Glass- og keramisk industri. Årets lønnsoppgjør ga en ny minstelønn på 167,55 kroner i timen.

En gjennomsnittlig fulltids månedslønn ligger på i overkant av 48 000 kroner i Norge, ifølge SSB. Eriksen har 29 100 kroner i fastlønn før skatt, eller en årslønn på 350 000 kroner.

– Lønna kan hvert fall ikke være noe lavere enn det jeg har nå, for da begynner man brått å støte på flere problemer. Det går akkurat rundt med den lønna jeg har nå, svarer Eriksen på spørsmål om hvor lav en fulltidslønn i Norge kan være.

Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

– Lavlønnstillegget er helt avgjørende

Siden 2005 har LO jobbet for å heve lønna i lavlønnsyrker gjennom lavlønnsmodellen i forhandlingene med NHO.

Yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som vil si under 455 940 kroner, får et eget lavlønnstillegg. Dette gjelder for Eriksens tariffavtale:

– Sånn må det være, for bensinprisene, matprisene og alt øker. Og lavlønnstillegget er helt avgjørende for å minke gapet opp til andre yrker i Norge, sier glassverk-sortereren.

Mye delt: Dette er snittlønna i over 350 yrker

(Saken fortsetter etter bildet)

SLIPES: Etter at glasset har vært avkjølingsovnen i flere timer, kan sorterer Gina Helen Eriksen sortere og markere eventuelle områder på glasset som må slipes.

Petter Pettersen

Ifølge SSB har regjeringas endringer i skatte- og avgiftspolitikk isolert sett gitt et mindre omfordelende skattesystem, og boka «Økonomisk og sosial ulikhet i Norge» fra 2021 viser at de økonomiske ulikhetene og andelen fattige har økt i Norge.

Eriksen forventer at politikerne ser på skatter og avgifter, så hun og andre i lavlønnsyrker også får være med på en rettferdig fordeling av Norges rikdom:

– Alle i Norge skal ha ei lønn å leve av. Skattetrykket burde vært fordelt mer rettferdig. En liter bensin koster like mye for meg, som det gjør for de med over 50 000 kroner i månedslønn.

Fått med deg denne? LO og NHO skulle diskutere ulikhet – endte i en debatt om formuesskatt

Dette sier partiene om hvordan de vil jobbe for mindre ulikhet

De politiske partiene har alle blitt stilt tre spørsmål om ulikhet – her får du se hva se svarte:

– Vil dere gjøre noen konkrete grep for å hindre økende ulikhet i Norge? I så fall, hva?

Arbeiderpartiet:

– Ja, det er en hovedsak for oss. Det skal bli vanlige folks tur. Sterk offentlig velferdsstat, mer rettferdig skattepolitikk og trygt arbeidsliv med hele, faste stillinger ligger i bånn. Vi vil doble fagforeningsfradraget, øke pendlerfradraget, senke SFO- og barnehageprisen, halvere fergeprisen, ta nye steg for gratis tannhelse, rette opp urettferdigheten mot AAP-mottakerne, rette opp stygge kutt som brillestøtte til barn og mye mer.

Fremskrittspartiet:

– Den største ulikheten man har i Norge er mellom de som er i jobb og de som står utenfor. Derfor er det viktigste grepet å få flere som i dag står utenfor arbeid inn i arbeidslivet igjen. Det er mange grep som må til, men alt fra å bedre rammebetingelsene for næringslivet, bedre utdanningssektoren og skape et mer fleksibelt arbeidsliv som også har plass til folk som ikke har helse til å jobbe 100 prosent.

Høyre:

– En god skole og et åpent arbeidsmarked er de viktigste tiltakene for å gi flere en sjanse til å realisere sine ambisjoner og bidra til fellesskapet. Derfor er hovedprioriteten å hjelpe flere mennesker inn i jobb, kvalifisering og utdanning. Vi må begrense konsekvensene av fattigdom på kort sikt, og hjelpe flere inn i arbeid på lang sikt. Høyre styrker barnetrygden og innfører fritidskort for barn for å redusere effekten av ulikhet på kort sikt. Samtidig har vi startet en omfattende inkluderingsdugnad i arbeidslivet og tidlig innsats i skolen.

Kristelig Folkeparti:

– Ulikhetene dannes ofte tidlig i livet, og det er helt avgjørende at unge fullfører videregående skole, fagbrev eller annen utdanning, slik at de kommer i arbeid. Et løft for yrkesfagene og tiltak som settes inn tidlig ved frafall er noen av grepene som forsterkes med denne regjeringen. KrF la nylig fram en Stortingsmelding sammen med regjeringen, «Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv», som inneholder en rekke konkrete tiltak for å hindre ulikhetene i Norge.

Miljøpartiet De Grønne:

– Vi skal sikre barn i Norge et liv uten fattigdom, bl.a. ved å øke barnetrygden og gi lavinntektsfamilier gratis barnehage. Vi vil verner om universelle velferdstjenester, og fastsette en nasjonal minstenorm for sosialstøtte. Vi vil styrke velferdsrettighetene til selvstendig næringsdrivende ved å gjennomgå ordningene for sykepenger, dagpenger og pensjon. Til slutt vil vi utrede ordninger for borgerlønn tilpasset norsk kontekst og gjennomføre pilotforsøk for å samle erfaringer om virkning og innretning.

Rødt:

– Det finnes to måter å redusere ulikhet på. Den ene er å ta fra de rike, og den andre er å gi til de fattige. Derfor vil Rødt øke skattene på formue, dyre eiendommer og høye inntekter, og bruke disse pengene på velferdsreformer som gratis tannhelse, gratis SFO og trygdeordninger som er verdige for alle.

Senterpartiet:

– Vi slår ring om viktige velferdsytelser som sykelønn, alderspensjon og uføretrygd. Vi vil styrke arbeidet med å avdekke og forhindre arbeidslivskriminalitet i samarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, fagforeningene, og regulere arbeidsinnvandringen til slik at presset på lønns- og arbeidsvilkår reduseres. Vi vil redusere muligheten til midlertidige ansettelser, vil styrke rekrutteringen til yrkesfag, skaffe flere lærlingplasser, bedre kvaliteten på fagopplæringen og redusere kostnadene ved å ta fagopplæring.

Sosialistisk Venstreparti:

– Vi vil ha et mer rettferdig skattesystem, bedre velferd som billigere tannhelse, gratis SFO og reversere usosiale kutt. Vi vil sikre trygge jobber til alle, blant annet gjennom en grønn rettferdig omstilling og kamp for heltid. Vi vil ha en mer sosial boligpolitikk og kjempe mot barnefattigdom blant annet ved at barnetrygden må holdes utenfor når sosialhjelp beregnes.

Venstre:

– Våre viktigste grep er å målrette ordningene til de som trenger det mest – vi har vært pådriver for fritidskortet, gratis kjernetid i barnehage og SFO og ønsker også inntektsjustert barnetrygd. Fullføringsreformen og inkluderingsdugnaden er tiltak vi har vært pådrivere bak. Vi vil fortsette å gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd, og vil også å se på ulike løsninger for borgerlønn eller minstelønn, for å få et enklere regelverk og mindre byråkrati.

Denne skaper debatt: Tallene som viser det ulike Norge, på godt og vondt

– Hva tenker dere skal være en forsvarlig årslønn for en som jobber i en fulltidsstilling i Norge i dag?

Arbeiderpartiet:

– Mange fortjener mer enn i dag, men vår linje er en fri fagbevegelse. Staten skal ikke detaljstyre lønnsforhandlinger.

Fremskrittspartiet:

– Det vil variere, men nivået må være høyt nok til at man må kunne forsørge seg selv. FrP vil også i motsetning til de øvrige partiene innføre en nasjonal minstelønn som en «gulvplanke».

Høyre:

– Vi vil at partene i arbeidslivet skal bestemme lønnsnivået i arbeidslivet, slik det er i dag. Politikerne skal legge til rette for et organisert arbeidsliv, men ikke blande seg inn i lønnsoppgjørene.

Kristelig Folkeparti:

– Lønningene fastsettes av partene i arbeidslivet, og det er ikke opp til politikerne å tallfeste lønninger. Vi er opptatt av at ansatte skal ha en forsvarlig lønn, og at sosial dumping blir avdekket og slått ned på via tilsynsmyndighetene i arbeidslivet.

Miljøpartiet De Grønne:

– Partene i arbeidslivet må selv komme til enighet, men vi vil utvide ordningen med bransjeavtaler og allmenngjøring av tariffavtaler til flere fagområder, blant annet ved å kreve dokumentasjon på tariffavtale ved fornying eller tildeling av offentlige løyver og kontrakter. Vi vil også praktisere prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi, herunder å forby ulønnede praktikantstillinger i det offentlige og utrede ulike tiltak for lønnsutjevning til fordel for kvinnedominerte yrker.

Rødt:

– Målet må være å løfte alle opp til det som i dag er nivået for medianlønn, det vil si 530 000. Samtidig bør mange av dem som i dag tjener flere millioner, gå ned i lønn. Ikke minst gjelder dette politikere og ledere i det offentlige, som lever av skattebetalernes penger.

Senterpartiet:

– Dette er det opp til partene i arbeidslivet å komme fram til. Framtida til den norske arbeidslivsmodellen avhenger av et velfungerende trepartssamarbeid der partene står sammen om å bygge opp og å forsvare et godt organisert arbeidsliv. Vårt viktigste virkemiddel er fagorganisering, trepartssamarbeid og regulert arbeidsinnvandring for å sørge for at norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder i Norge.

Sosialistisk Venstreparti:

– Vi mener generelt at lavtlønte må få høyere lønn, men ønsker ikke å kommentere på lønnsnivå.

Venstre:

– Lønn er basert på kvalifikasjoner, erfaring og forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Det er ikke opp til politikere å forhandle lønn. Venstre var i sin tid initiativtaker til trepartssamarbeidet og er opptatt av at alle skal ha en lønn å leve av. I tillegg er det viktig å bekjempe forhold som gjør at man ikke har en lønn å leve av. Enten det dreier seg om utstrakt bruk av ufrivillig deltid i offentlig sektor, eller arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Mye lest: Coop er «eid av deg og meg». Likevel tjener direktørene mange ganger mer enn de butikkansatte

– Vil dere gjøre noe med skatte- og avgiftspolitikken for å demme opp for økende ulikhet? I så fall, hva?

Arbeiderpartiet:

– Ja, absolutt. Vi vil ha lavere skatt opp til 750.000 kr, høyere for dem over og de store formuene. Ingen avgifter skal opp uten at andre går tilsvarende ned. Uendret selskapsskatt for å beskytte folks jobber.

Fremskrittspartiet:

– Ja, spesielt avgiftspolitikken rammer skjevt. De med svak økonomi rammes hardere av bompenger, drivstoffavgifter, elavgift. Derfor ønsker FrP å redusere både skatter og avgifter mest mulig. Dette vil også gjøre at flere kan leve av egen inntekt, og gjøre det mer lønnsomt å arbeide.

Høyre:

– Vi vil fortsette å redusere skattenivået for de med lave og vanlige inntekter, og vil hindre at avgiftsnivået øker fra dagens nivå. Vårt løfte er at hvis en avgift går opp, så skal en annen gå ned. En konkret endring vi har lovet er å innføre et jobbskattefradrag for de under 30 år med lav eller middels inntekt. Dette tiltaket vil redusere ulikhet ved at en gruppe med inntekt under gjennomsnittet, og typisk lite oppspart kapital, får høyere disponibel inntekt. Ulikheten vil også reduseres ved at flere kommer i jobb.

Kristelig Folkeparti:

– Vil føre en politikk som opprettholder små økonomiske forskjeller i det norske samfunnet. Skattene og avgiftene skal bidra til et samfunn med velferd for alle, små forskjeller, god folkehelse og mindre forurensing. Statens inntekter, omfordeling og utjevning bør hovedsakelig skje gjennom et progressivt skattesystem, da avgiftssystemet ikke i samme grad utjevner mellom grupper.

Miljøpartiet De Grønne:

– Vi vil ha et skattesystem som reduserer forskjellene ved at folk med lav eller gjennomsnittlig inntekt skal få redusert inntektsskatt, mens folk med høy inntekt skal betale mer. Vi vil innføre klimabelønning, der inntektene fra enkelte miljøavgifter deles direkte ut igjen til alle innbyggere. Vi vil fjerne merverdiavgift på bl.a. frukt, grønt og økologiske varer, begrense prisveksten på boliger, blant annet gjennom gradvis å fjerne rentefradraget for boliglån og utrede økt beskatning på sekundærboliger.

Rødt:

– Vi vil kutte i usosiale avgifter som rammer flatt, og heller satse på progressive skatter på høye inntekter, store eiendommer og formuer. Ingen som tjener under 600.000 kroner skal få økt skatt med Rødt.

Senterpartiet:

– Et progressivt skattesystem er et viktig virkemiddel i fordelingspolitikken. Vi har i flere år foreslått betydelige skattekutt på flere tusen kroner for vanlige folk med lave eller middels inntekter, mens de som har de høyeste inntektene og formuene, må betale mer med vårt opplegg. Vi ønsker å redusere usosiale avgifter som rammer dem med lav inntekt hardest. Det vil merkes på lommeboka hos folk flest. Betydningen av avgifter for vanlige folks økonomi er sterkt underkommunisert av både høyre- og venstresida.

Sosialistisk Venstreparti:

– Vi vil gjøre skatten på inntekt mer rettferdig og omfordelende, vil øke formuesskatten, innføre en progressiv arveavgift, tette skattehull og bekjempe skatteparadis. Vi vil at fritaksmetoden skal endres eller fjernes, og kildeskatten må styrkes. I tillegg vil vi kjempe for et mer rettferdig internasjonalt skattesystem og beskatning av teknologiselskaper, og vi vil Redusere lønna for ledere i staten og statlige selskaper, samt politikere

Venstre:

– Vi vil ha en grønnere og smartere skattepolitikk som belønner grønne valg og fordeler på en mer rettferdig måte. Vi vil ikke øke det totale skatte- og avgiftsnivået. Vi vil innføre et nytt trinn i inntektsskatten for dem med høyest inntekt. Slik bidrar de som kan, litt mer til fellesskapet. De ekstra inntektene fra det øverste trinnet skal gå til å redusere skatt på arbeidsinntekt til de med lav og middels inntekt.