Coop er «eid av deg og meg». Likevel tjener direktørene mange ganger mer enn de butikkansatte

Anne Siri Renå og Martin G. Slørdal

martin.slordal@lomedia.no

anne.siri.rena@lomedia.no

I slutten av mai er parkene i Trondheim fulle av folk som nyter sola. Var det ikke for koronapandemien, hadde det vært en vanlig sommerdag på gressplenene utenfor kjøpesentret City Lade. Her inne ligger det flere Coop Obs-butikker og hovedkontoret til samvirkelaget Coop Midt-Norge.

Coop er eid av forbrukerne, og som medlem er du medeier i et samvirkelag. «Litt ditt» er slagordet.

Grunntanken er at overskuddet skal tilbake til medlemmene. «Vår form for verdiskaping handler ikke om å gjøre noen få personer rike, men å skape verdier for de mange», heter det på hjemmesiden til Coop.

12,4 millioner kroner

Men noen har utvilsomt blitt ganske rike på Coop. Denne våren har det stormet rundt lederlønningene i Coop etter flere kritiske oppslag i Trønder-Avisa, Nettavisen og NRK. Dagligvaregiganten har direktører på regionnivå med flere millioner i årslønn og gullkantede pensjonsavtaler.

Det er store forskjeller i hva direktørene i de ulike samvirkelagene får utbetalt, men øverst troner Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

I 2020 hadde han en lønn- og pensjonsavtale som sikret ham lønn, pensjon og andre godtgjørelser på til sammen 12,4 millioner kroner.

Lønnen er på 5,3 millioner kroner, mens 6,6 millioner kroner ble avsatt til pensjon. Pensjonen er en individuell ytelsesbasert pensjonsordning som sikrer Skei to tredeler av lønna når han går av.

Skei trådte nylig ut av Coop Norge-styret etter flere medieoppslag om hans lønn og pensjonsavtale. Dette gjorde han for å skape ro rundt selskapet, ifølge Trønder-Avisa.

– Må gi så det monner i år

Det er langt fra direktørenes millionlønninger, bonuser og gullkantede pensjonsavtaler, til lønningene til butikkansatte «på gølvet» i Coop-butikkene. Gjennomsnittslønna til en butikkmedarbeider er 390.480 kroner i året.

Årets lønnsoppgjør var et mellomoppgjør, der det ble forhandlet om kroner og øre. Når LO-Aktuelt er på besøk i Trondheim, sitter Ståle Simonsen, hovedtillitsvalgt for Handel og Kontor-medlemmene i Coop Midt-Norge og leder av LO-utvalget i bedriften, og forbereder lokale lønnsforhandlinger på vegne av HK-medlemmene.

Jobber du i en bedrift omfattet av en tariffavtale, har du rett til å kreve og gjennomføre lokale lønnsforhandlinger med arbeidsgiveren din. Dette er den unike muligheten du har til å kreve din del av overskuddet i bedriften, forklarer Ståle Simonsen.

Og under pandemien har det gått bra for mange av aktørene i dagligvarehandelen, også for butikkene Coop Midt-Norge.

MÅ ENGASJERE SEG: Ståle Simonsen, leder av LO-utvalget i Coop Midt-Norge, jobber for bedre lønns- og arbeidsvilkår for LO-medlemmene i bedriften. Coop-medlemmene må engasjere seg i samvirkelaget sitt hvis de ønsker endringer, sier han.

Martin Guttormsen Slørdal

– Det er fantasisummer. Det er tall vi ikke trodde var mulig, og mange av butikkene våre setter omsetningsrekorder hver uke. De ansatte har stått i front under pandemien i over et år, og er det ett år bedriften skal gi så det monner, så er det i år, sier Simonsen.

Lønnsoppgjøret: Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever Coop-tillitsvalgte at butikkansatte får det samme

En forbrukerbevegelse

Navnet «Coop» kommer opprinnelig fra den engelske betegnelsen på den kooperative bevegelsen – the co-operative movement. Bevegelsen oppsto som en forbrukerbevegelse i England allerede i 1844. Organiseringen var en reaksjon fra arbeiderklassen på høye priser og dårlig kvalitet på varer, og da særlig på mat. I Norge startet kooperasjonen opp i 1850.

Ifølge økonom og historiker Eivind Merok ved Østlandsforskning var samvirkebevegelsen i sin tid den tredje største bevegelsen etter arbeiderbevegelsen og avholdsbevegelsen.

Samvirkebevegelsen sto for massemønstringer og stappfulle medlemsmøter til langt utpå siste halvdel av 1900-tallet, forteller Merok. Han har forsket på Coops historie, med økonomisk støtte fra Coop selv.

På 1990-tallet skjedde det imidlertid et skifte. Da tok konkurransen mellom dagligvarekjedene for alvor til, og samvirkelagenes beslutningsmyndighet ble flyttet fra distriktene til sentralt hold. Kjøpeutbyttet var fortsatt en medlemsfordel, men de åpne medlemsmøtene ble færre. Merkevaren Coop ble etablert, med Prix som første kjede. Distansen til medlemmene vokste, og samvirkelagenes tid som folkebevegelse var over.

Kjenner ikke igjen Coop

Denne utviklingen har også Christopher Beckham registrert. Beckham er forbundsleder i Handel og Kontor, forbundet som organiserer butikkmedarbeiderne.

Helt fra før han kom inn i HK-ledelsen har han oppfattet Coop som «litt annerledes» enn resten av varehandelen, forteller forbundslederen. Han peker på at Coop eies av deg og meg, og at det ligger en fellesskapstanke bak samvirkelagene. Nå er han ikke så sikker på om Coop er så annerledes lenger.

– De tenker bunnlinje og avkastning på lik linje med de andre aktørene i dagligvarehandelen, sier han.

Beckham mener direktørlønningen og pensjonsavtalen til Torbjørn Skei i Coop Midt-Norge er alt for høy.

– Jeg tror du kan finne mange flinke folk som kan gjøre en veldig god jobb for mye mindre enn 12,4 millioner kroner, sier Beckham.

FOR HØYE DIREKTØRLØNNINGER: Christopher Beckham, forbundleder i HK, mener at de høye direktørlønningene i Coop skaper forskjeller mellom folk.

Erlend Angelo

Skaper forskjeller

– Under årets lønnsoppgjør, som var et mellomoppgjør, viste LO og forbundene ansvarlighet, sier Christopher Beckham. De gikk ikke ut over rammen i frontfaget som var på 2,7 prosent, og de som tjener minst, fikk mest i lønnsøkning.

Han mener at direktørene burde vist den samme ansvarligheten. Han trekker fram Coop Nordland som et eksempel på en uheldig utvikling.

– Der har direktøren hatt en lønnsøkning på 32 prosent de seks siste årene, sier Beckham. I samme periode har de ansatte i Coop Nordland økt lønna si med 16 prosent, opplyser han.

Hvis forbundslederen jobbet i Coop, ville han tenkt «hva er det som gjør at den direktøren er så mye mer verdt enn meg».

– Hvorfor kan ikke Coop heller prioritere full lønn under sykdom, pensjon fra første krone og hele stillinger til de ansatte som ønsker det, i stedet for økende direktørlønninger? Dette er med på å skape ulikheter mellom folk i samfunnet vårt, og innad i bedriftene, sier forbundslederen.

I Coop Midt-Norge ble imidlertid pensjon fra første krone innført i 2017.

EIES AV DEG OG MEG: «Litt ditt» er slagordet til Coop.

Ole Martin Wold

Vil ha regjeringsskifte

Hovedtillitsvalgt i Coop Midt-Norge, Ståle Simonsen, forstår godt at mange blir opprørt av høy direktørlønn i Coop og høye direktørlønninger ellers i samfunnet.

– Jeg er totalt imot den lønnsutviklingen vi ser på lederlønninger i dag, både i offentlig og privat sektor. Men jeg mener at dette ikke bare handler om Coop, og jeg synes Coop får mye kritikk på feil grunnlag, sier han.

I Ståle Simonsens øyne er det ikke Coop som bidrar til å skape størst ulikheter mellom folk i Norge. Han sier at lønnsforskjellene i stat og kommune øker raskere enn i privat sektor. Han mener at politikken som har blitt ført de siste åtte årene, med endinger i arbeidsmiljøloven og skattelette til de rike som to eksempler, bidrar til økende forskjeller mellom folk i samfunnet vårt. Til høsten håper han på et regjeringsskifte.

– Den eneste måten å utjevne forskjellene på, er å få på plass et skifte i politikken, sier hovedtillitsvalgte.

Mye lest: Dette fikk topplederne i lønn i Norges 100 største selskaper

Koster å få de beste

Det koster å sikre seg de beste folka med den beste kompetansen for å ta Coop trygt inn i framtida, mener Ståle Simonsen. Hvis en toppleder i Coop skal lønnes lavere enn sine konkurrenter, vil de beste lederne i Coop velge seg andre, bedre betalte jobber, tror Simonsen.

– Hva er det vi sitter igjen med hvis ikke Coop er villige til å lønne sine toppledere med konkurransedyktig lønn? Da sitter vi igjen med et b- og c-lag som skal videreutvikle Coop, og da kommer ikke Coop til å henge med i samfunnsutviklinga, mener han.

NHH-professor om lønnsnivå: – 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

Styret som bestemmer lønna

Samvirketanken betyr ikke at Coop ikke kan ha konkurransedyktige lederlønninger, mener Ståle Simonsen. Han synes lønna til Torbjørn Skei er skyhøy, men påpeker samtidig at Coop ikke er lønnsledende hvis du ser på snittlønna til topplederne i Norges 100 største bedrifter.

Som hovedtillitsvalgt har han ingen direkte innflytelse over lønna til Torbjørn Skei. Det er styrene i de ulike samvirkelagene som fastsetter lønna til sine direktører. I styrene består flertallet alltid av Coop-medlemmer, og ansattes representanter er alltid i mindretall.

– Vi tillitsvalgte kan påvirke holdninger, meninger og tanker rundt dette, men vi har ingen vetorett når det gjelder lønnsfastsettelsen til direktørene. Det er Coop-medlemmene som har siste ordet der, sier Simonsen.

Ståle Simonsen legger til at et Coop-medlemskap handler om mer enn å få utbetalt kjøpeutbytte. Han oppfordrer alle Coop-medlemmer til å engasjere seg og påvirke i eget samvirkelag.

Forbrukermakt

Sosiolog Oddveig Storstad mener vi forbrukere godt kan bruke forbrukermakten vår mer aktivt. Storstad jobber ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU i Trondheim, og har forsket på forbrukeraktivisme. Hun oppfordrer like godt til boikott av Coop. Dette fordi hun mener de har beveget seg for langt fra samvirkebevegelsens opprinnelige sosiale mål om å utjevne forskjeller.

«Sjefen for Coop Midt-Norge er ikke alene om å tjene mye, men han er sjef i et samvirkeforetak som har en historisk opprinnelse som gjør at nettopp hans lønn har spesiell interesse», skrev Storstad i april i den trønderske avisa Innherred, hvor hun er fast spaltist.

LITT ODDVEIG SITT?: Sosiolog Oddveig Storstad mener at Coop har fjernet seg fra idealet sitt, og at voksende lederlønninger skaper ulikheter i samfunnet vårt.

Ole Martin Wold

Har fjernet seg fra idealet

Sosiologen har selv hatt medlemskort i «kooperativen» siden hun var 19 år. Hun vokste opp i Levanger med foreldre som selvsagt var medlemmer av Samvirkelaget. Faren tok vare på hver eneste kassalapp gjennom hele året og la dem alle i krukka med lokk som sto plassert på kjøleskapet. Når året var omme, summerte han lappene, rosafargede det ene året, grønne det neste, la dem i en konvolutt og fikk fjorårets kjøpeutbytte. At kassalappene i dag er byttet ut med en app, er ifølge Storstad ikke det eneste som har endret seg.

– Coop har fjernet seg fra det opprinnelige idealet og skiller seg ikke særlig fra andre matvarekjedene med bonusprogrammer, sier hun.

Lønnsnivå på toppen: Gjennomsnittsdirektøren har nå passert en million kroner i årslønn

Storstad er særlig opptatt av voksende lederlønninger og hvordan de bidrar til å skape ulikhet i samfunnet.

«Det er lov å være flink og driftig og tjene penger, men det er også lov å være kritisk til de sterkt økende forskjellene vi ser vokse fram uten at det avfeies som utslag av misunnelse», skrev hun i avisa Innherred med utgangspunkt i Coop. Høy lønn, solid pensjonssparing og rause bonuser gjør at enkelte har større mulighet til å hjelpe barn inn på boligmarkedet – og sånn skapes og reproduseres ulikhet, poengterte Storstad. Hun påpeker at det nå finnes så mye internasjonal forskning som bekrefter at land preget av stor likhet gir bedre samfunn enn dem med stor ulikhet, at dette kan kalles en samfunnsmessig lov.

– Det handler ikke om misunnelse, men om hvordan vi skaper gode samfunn.  Dette bør være politikkens oppgave, mener Storstad.

Den etiske forbrukeren er både aktiv, bevisst og kritisk, og bruker markedsmakt som middel for samfunnsendring, fortelleren Storstad. Så hvorfor ikke bruke boikott som strategi også overfor Coop? undrer hun.

Sosiologen tror imidlertid ikke Coop kommer til å finne tilbake til sine opprinnelige idealer igjen.

– Men vi som forbrukere kan være med og skape nye kooperativer. Bare se på REKO-ringen, en direkte handel mellom bønder og forbrukere uten fordyrende mellomledd, sier Storstad.

Økte forskjeller: Nordmenn er mindre like enn vi tror, hevder forfatterne av ny bok

FORBRUKERMAKT: Oddveig Storstad sier at det forbrukerne som har makten, men at den må brukes mer aktivt. Hun tror ikke Coop vil finne tilbake til sin opprinnelige ideal.

Ole Martin Wold

Forstår at det blir diskusjoner

Torbjørn Skei skriver til LO-Aktuelt at det er forståelig at det blir diskusjoner om betingelsene for norske næringslivsledere, men at det er naturlig med en sammenheng mellom en stillings innhold, ansvar og betingelser.

Coop Midt-Norge er med 8,4 milliarder kroner i omsetning blant landets 100 største bedrifter. Skei poengterer at hans årslønn ligger under snittet for lederne i disse bedriftene.

«Min lønn er 5,3 millioner kroner. Det betyr veldig mye for meg å jobbe i Coop. Derfor har jeg vært ansatt her i 37 år. Min motivasjon har hele veien vært å sikre arbeidsplasser, skape verdier for medlemmene våre og styrke Coop i konkurransen med andre aktører», skriver Skei og understreker videre at det er styret som fastsetter betingelsene for administrerende diretør, og som har vurdert hva som er et riktig lønnsnivå.

Samvirketanken står fortsatt sterkt i Norge, mener Skei. «Det er selvsagt mye som har endret seg siden tekstilarbeiderne i Rochdale åpnet sin butikk i 1844. Coop er medlemseid, men vi er like fullt en kommersiell aktør på lik linje med de vi konkurrerer med. Den store forskjellen ligger selvsagt i eierformen, der vi i Coop deler utbyttet med medlemmene, fremfor for at det går til et par familier som milliardutbytte», skriver Skei. Han viser til at det i løpet av de 10 siste årene har blitt utbetalt over 1,5 milliard kroner i kjøpeutbytte til medlemmene i Coop Midt-Norge.

TJENER GODT: Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge, fikk 12,4 millioner kroner i lønn, pensjon og andre godtgjørelser i 2020.

Coop

Styreleder Lisbeth Bull Husby i Coop Midt-Norge skriver til LO-Aktuelt at det blir feil å slå sammen utbetalt årslønn og pensjonsavsetning. Hun påpeker at administrerende direktør Torbjørn Skei har en ytelsesbasert pensjonsordning som sikrer ham to tredjedeler av lønna når han går av.

«Når det i årsregnskapet til Coop Midt-Norge for 2020 fremkommer en pensjonskostnad på 6,6 millioner kroner, er dette en avsetning som bedriften gjør for å kunne innfri fremtidige pensjonsforpliktelser», påpeker hun.

Medlemsdemokratiet bestemmer

Historiker Eivind Merok mener til syvende og sist at høye lederlønninger i Coop kan forsvares med at det er medlemsdemokratiet som bestemmer – noe han sier at vedtektene er krystallklare på.

– Folk kan faktisk engasjere seg, om de synes lederlønningene er for høye, om de mener det legges ned for mange butikker, eller om de synes sortimentet er for lite miljøvennlig. I Coop er du både forbruker og andelseier. I ytterste konsekvens kan medlemmene bestemme at mesteparten av kapitalen skal betales ut til seg selv, sier Eivind Merok.