Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I 2017 satte regjeringen ned en kommisjon som skal utrede framtiden for norske domstoler. Det går klart fram av mandatet at det skal bli færre domstoler. I dag er det 63 tingretter og 34 jordskifteretter.

I 2020 skal kommisjonens rapport legges fram. Men allerede i år skal det legges fram en delrapport som handler om struktur, og hvilke domstoler som skal legges ned. Rapporten kommer i morgen, tirsdag.

Ifølge Adresseavisen forslår kommisjonen å stenge halvparten av landets rettslokaler for godt. Dagens 60 tingretter reduseres til 22 tingretter med 30 rettssteder, og dagens 34 jordskifteretter reduseres til 13 jordskifterettskretser med til sammen 20 bemannede rettssteder.

Adresseavisen skriver at dette for eksempel betyr at hele Trøndelag foreslås samlet til én tingrett.

Ap: – Burde ventet

Lene Vågslid er justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hun vil selvsagt lese kommisjonens utredning nøye, men kan altså allerede nå avvise støtte til en så massiv nedleggelse av tingretter som det har kommet lekkasjer om.

– Denne utredningen burde vært gjennomført samlet. Å vurdere struktur uten samtidig å se på oppgaver, digitalisering og uavhengighet gir ingen mening. Statsråden har bedt kommisjonen drøfte nedleggelser først, fremfor å ta utgangspunkt i folks behov og innholdet i tilbudet domstolene gir. Det er vi kritiske til, sier Lene Vågslid til FriFagbevegelse.

– Regjeringen har ikke stoppet dette. De har heiet det frem. Det samsvarer med fremgangsmåten de har hatt i andre saker – enten det gjelder politi, region eller høyere utdanning: struktur før innhold. Nedleggelser blir viktigere enn folks behov for nærhet og tilgang til viktige tjenester. Enden på visa blir at vanlige folk og lokalt næringsliv må ta regninga. De må reise lenger for å få sine rettslige avklaringer, legger hun til.

Saken fortsetter under bildet.

Justispolitisk talsperson Lene Vågslid i Arbeiderpartiet.

Bernt Sønvisen / Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet mener det er avgjørende at folks rettsikkerhet styrkes og at det ikke er stor avstand mellom dømmende myndigheter og folk.

– Vi har foreslått en styrking av rettsvesenet i hvert eneste alternative budsjett og blitt stemt ned av høyrepartiene, som i stedet har valgt å sultefore domstolene. Store kutt som en konsekvens av den såkalte avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen og mangel på styrkede bevilgninger fører til at folk står i lange køer og kriminelle gis strafferabatt som en følge av dette. Vi vil at digitalisering skal gi økte muligheter for desentralisering, ikke motsatt. I dag kan man utgjøre sterke fagmiljøer uten å sitte fysisk sammen. Vi trenger ikke tviholde på gamle strukturer. Men endringer må bygge på kunnskap om nåsituasjonen, og klare politiske ambisjoner for framtida. Akkurat nå virker det som regjeringens fremste ambisjon er å legge ned domstoler, og ha færrest mulig av dem, slik de ville ha færrest mulig av alt annet av offentlige tjenester, sier Lene Vågslid til FriFagbevegelse.

Verre enn ventet

Justispolitisk talsperson i Senterpartiet, Emilie Enger Mehl, advarte mot en stor nedleggelse av domstoler allerede på Senterpartiets landsmøte i mars.

Hvis opplysningene til Adresseavisen stemmer, høres det enda mer dramatisk ut, mener hun i dag. Hun har ikke hørt noe om innholdet ennå.

– Norge er en rettsstat. Det er ikke en rettsstat verdig at tilgangen til domstolene er i ferd med å forsvinne for store deler av Norges befolkning, sa hun til FriFagbevegelse på Sp-landsmøtet.

– Prosessen er uryddig og uakseptabel. Det fremstår som en skinnprosess. De har begynt forberedelsene til nedleggelse for lenge siden helt uten demokratisk forankring, mener Emilie Enger Mehl.

p

Emilie Enger Mehl viser blant annet til at kommisjonen består av 15 medlemmer. De har bare klart å finne plass til ett eneste medlem som bor på et sted med tilknytning til en mindre domstol. Vidar Otterstad er jordskifterettsleder i Førde. Alle andre har adresse i en by, flesteparten i eller i nærheten av Oslo.

Sp-politikeren mener en mangfoldig domstolsstruktur hvor folk og næringsliv har tilgang på rettstjenester en styrke ved Norge som vi må bygge videre på.

Peter Frølich (H), nestleder i Stortingets justiskomité, har tidligere advart mot å gjøre dette til et spørsmål om sentralisering. Han vil ikke kommentere kommisjonens innstiling før han har lest om begrunnelser.

– Det viktigste er at vi vil få velfungerende domstoler. Jeg er veldig spent, spesielt på begrunnelsen for at man eventuelt skal gjør det kommisjonen går inn for. Det finnes gode og dårlige grunner for sammenslåinger og nedleggelser. Hvis dette gjør domstolene bedre er det spennende, sier han.

– Nå får vi den destillerte ekspertilrådingen, så får politikere initiere politikk ut av det. Jeg har et håp om at alle kan se på dette uten fordommer, sier Peter Frølich.