Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fredag vedtar Stortinget en statliggjøring av skattekontorene. Det skjer etter at KrF for snart et år siden gikk inn i regjering og måtte gi opp kampen mot dette.

Reformen begrunnes blant annet med at det vil gi en skjerpet kamp mot arbeidslivskriminalitet.

p

Nå går byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap) kraftig ut mot nettopp denne begrunnelsen. Han får følge av Fagforbundets mektige leder, Mette Nord og Aps partisekretær Kjersti Stenseng.

– Der arbeidslivskriminaliteten er størst, i Oslo, forsvinner 172 medarbeidere fra det lokale kemnerkontoret. På landsbasis blir det langt færre enn i dag som skal arbeide med arbeidslivskriminalitet, bare 168 medarbeidere. Dermed vil statliggjøringen i realiteten svekke kampen mot arbeidslivskriminalitet, sier Raymond Johansen til FriFagbevegelse.

Ordføreropprør

Reformen omfatter 800 milliarder kroner og over 1300 ansatte. Mange reagerer på at oppgaver som kommunene har løst i lang tid flyttes vekk fra lokalsamfunnene og nærmest bokstavelig talt over til finansministerens kontor.

Blant annet har nå over 300 ordførere – inkludert flere ordførere fra regjeringspartiene – skrevet under på et opprop mot statliggjøringen som skal gjelde fra 1. juli neste år.

– Dette er et tydelig signal til regjeringen om at også deres egne ordførere mener at nærhet og lokal tilhørighet er viktig i kampen for mindre arbeidslivskriminalitet. Dette viser at forslaget ikke engang har støtte i egne rekker, sier forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord til FriFagbevegelse.

Både hun, Ap-sekretær Kjersti Stenseng og byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, er kritisk til at nedleggelsen av de lokale skattekontorene skal skje rett etter at en stor kommunereform er gjennomført med flere sammenslåtte kommuner.

p

– Selvfølgelig vil dette gjøre det lettere å drive med svart arbeid. Ved at kampen mot svart økonomi sentraliseres blir det mindre ressurser til kontroll av næringslivet i mindre byer og tettsteder, hevder Stenseng.

På 56 steder

227 skatteoppkreverkontorer forsvinner. Totalt skal rundt 429 årsverk nedbemannes. Kontrollen skal nå skje fra 56 steder i landet.

– Dette gjøres ikke for at dagens organisering ikke fungerer. Det er knapt mulig å gjøre det bedre. Når nærheten i tillegg blir borte, vil det naturligvis bli vanskeligere både å gi råd, gi veiledning og kontrollere, poengterer Kjersti Stenseng.

– Reformen løser ingen problemer. Den skaper i stedet tre nye: Risiko for økt arbeidslivskriminalitet, tap av lokalkunnskap og risiko for mindre inntekter til fellesskapet, legger hun til.

Raymond Johansen reagerer på at finansministeren synes å tro at staten er bedre enn kommunene til å kreve inn penger.

– Legger man det man kaller løsningsgraden til grunn, det vil si hvor mange saker med innfordring av arbeidsgiveravgift og merverdiavgift som løses, gjør de kommunale kemnerne det bedre enn den statlige Skatteetaten. Dermed står vi i fare for å tape milliarder av kroner om staten overtar. Statliggjøring er med andre ord å gamble med skattebetalernes penger. I Danmark, som gjennomførte en tilsvarende reform for 14 år siden, ble resultatet store økonomiske tap for fellesskapet, mener Raymond Johansen.

– Oslo har et av landets beste kemnerkontor og har oppnådd svært gode resultater. Men man er ikke avhengig av å ha et stort kemnerkontor for å få gode resultater. Generelt gjør kemnerkontorene det bra, også de aller minste. De har lokalkunnskap som er viktig når man driver arbeidsgiverkontroll og innfordring. Nærhet mellom innbygger og skatteoppkrever styrker dessuten rettssikkerheten til de som betaler skatt og tilliten til skattesystemet vårt, legger han til.

p

Statliggjøring av kemneren ble også foreslått i 2015. Da ble forslaget nedstemt. Regjeringspartiene med støttepartier viste selv til at saken ikke var utredet godt nok og ba om at regjeringen belyste saken på nytt.

– Stykket kontroll

Da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober, hevdet finansminister Siv Jensen (Frp) at statliggjøringen vil styrke arbeidsgiverkontrollen og skjerpe kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Hun avviser at hun gambler med skattebetalernes penger og mener Raymond Johansen legger gale premisser til grunn.

– Jeg har store forventninger til hva overføringen av skatteoppkreverfunksjonen innebærer. Det viktigste er en styrking av kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, sier finansminister Siv Jensen til FriFagbevegelse.

– Vi styrker også rettssikkerheten for den enkelte og sikrer lik behandling av like saker, legger hun til.

– Det skal ikke kunne være slik at den enkelte skattyter behandles forskjellig avhengig av hvilken kommune de bor i. Når vi kan oppnå disse effektene, og samtidig spare 370 millioner kroner årlig er saken for meg rimelig åpenbar, sier hun.

Finansministeren synes det er vanskelig å ta det seriøst når byrådslederen skriver at oppgavene flyttes «vekk fra lokalsamfunnene og over til finansministerens kontor».

– Han burde vite at oppgavene skal legges til 56 steder, for eksempel i Vadsø, Tynset, Nordfjordeid og Lyngdal. Alle steder et godt stykke unna mitt kontor. Dette er for øvrig heller ikke nye kontorer, men der Skatteetaten allerede har kontorer i dag, poengterer hun.

p

Hun avviser også at situasjonen i Danmark er sammenlignbar:

– Danmark hadde ikke et felles innkrevingssystem. Skatteetaten måtte arve og drifte en rekke kommunale innkrevingssystemer, og har også hatt problemer med å utvikle et felles system. I Norge har vi allerede et felles innkrevingssystem som er utviklet og driftet av Skatteetaten, påpeker hun.

Siv Jensen beskylder også Raymond Johansen for ikke å ha satt seg inn i saken:

– I Oslo arbeider 227 årsverk med skatteoppkreving. I fremtiden vil det være om lag 171. Hvordan han får dette til å bli en reduksjon på 172 er vanskelig å forstå. Om han hadde lest regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, ville han også sett at Skatteetaten skal bruke 400 årsverk til arbeidsgiverkontroll. Ikke 168. I realiteten er det en styrking av området. Effekten av kontrollen vil bedres vesentlig med større fagmiljøer og samordning med andre kontrollmiljøer i Skatteetaten, sier finansminister Siv Jensen.