Hans Henrik Fafner

frifagbevegelse@lomedia.no

Gaten Ahad Ha’am hører til den hippe delen av den israelske storbyen Tel Aviv. Her ligger utsøkte restauranter side om side med det alternative cafelivet, og spesielt i helgene er det et yrende liv der.

Nabolaget er også hjem for en lille befolkningen av ultraortodokse jøder. De har aldrig brydd seg om det, når det sekulære nattelivet øker mot sabbatten, jødenes ukentlige helligdag. I årevis har der hersket en situasjon der partene prøvde å respektere hverandres sterkt ulike levevis.

Men akkurat nå er freden kommet i ubalanse, og som en lettere absurd kommentar til situasjonen, startet det med en strid om lukkeloven.

Unfair konkurranse

Saken dreier om en kjede av velassorterte døgnkiosker. Am-pm City Market, som butikkene heter, har fått stor suksess ved å holde åpent på alle ukedagene, og da også på helligdager.

Saken startet egentlig ved at byens småhandelsmenn begynte å protestere mot det de beskrev som unfair konkurranse. De kunne umulig hamle opp mot de lange åpningstidene, het argumentet, akkurat som de anså det som en rett å kunne ha fri på lørdager uten at kjeden imens stjal av deres omsetning.

De småhandlende sluttet seg sammen og gikk til bystyret. De fremførte at ifølge lukkeloven skal all detaljhandel opphøre tre timer før helligdagens begynnelse fredag kveld, og butikkene får først åpne igjen en time etter sabbatens avslutning lørdag kveld.

Saken var klokkeklar. Klageren hadde loven på sin side, så døgnkioskene begynte å få ukentlige besøk av kommunale inspektører, som gav dem bøter for overtredelse av lukkeloven. Men det hjalp ingen ting. Tvert imot fikk den økte oppmerksomheten kundene til å strømme til, og omsetningen i døgnkioskene kunne lett dekke de ukentlige bøtene.

Retten til å handle

– Det er blitt en politisk handling å handle i Tel Aviv, sier Mike Hammer, som i tillegg til å være talsmann for den israelske sammenslutningen av homser og lesbiske, også har involvert seg sterkt i denne saken.

Han har stor respekt for byens småhandelsmenn- og kvinner, og ser også lukkeloven som et viktig middel til å gi de ansatte humane arbeidstider. Han beskriver det som «klassiske venstrefløyssynspunkter». Men saken innebærer også et annet, spesielt israelsk element, og det er de ultraortodokse.

– Jeg føler at de fundamentalistiske, religiøse kreftene presser dette ned over hodet på oss, og de bruker lukkeloven som påskudd, forklarer han.

Det gikk nemlig ikke så veldig lang tid før de ultraortodokse gruppene involverte seg i saken, som dermed ble en del av den dype, israelske polariseringen. Jerusalem, som ligger beskjedne 60 kilometer fra Tel Aviv, har i en lang årrekke beveget seg i ultraortodoks retning, mens Tel Aviv i like stor grad er blitt høyborg for sekularismen. Det er årsaken til at Mike Hammer betrakter det som en politisk handling å handle inn på helligdagen. Han kunne godt finne tid til innkjøpene sine på hverdager, og kunne også få varene sine billigere i et alminnelig supermarked, men han føler at han forsvarer livsstilen sin.

På tross av Høyesterett

– Sånn er det ganske mange mennesker som tenker her i byen, sier Yael Dayan.

Hun er datter av krigshelten Moshe Dayan, og sitter som viseborgermester i Tel Aviv. Hun representerer venstrefløypartiet Meretz, og er egentlig ikke begeistret for de kapitalinteressene som døgnkioskkjeden står for. Men også for henne er det andre ting som står på spill.

– Tel Aviv er en sekulær by, og det skal den fortsatt være, tilføyer hun.

Tidligere i år endte saken i Høyesterett. Her beordret et enstemmig dommerpanel at lukkeloven skulle overholdes, og det stilte bystyret til ansvar. Men det skjedde fortsatt ingenting. Viseborgermesteren forklarer at slikt fordrer en lang rekke administrative tiltak, som ikke bare kan iverksettes i en håndvending. Men hun lar det også skinne gjennom at kommunepolitikernes nøling henger sammen med at velgerbefolkningen i byen ønsker å ha shoppingmuligheter på sabbatten.

– Denne byen ble til en storby i 1930-årene, da jøder på flukt fra nazismen kom hit. De ønsket seg de frihetene som fascismen i Europa hadde fratatt dem. Det kom det en romslig by ut av. Et sted med dyp respekt for den personlige friheten, forklarer hun. – Og det skal de reaksjonære kreftene ikke ta fra oss.

Taushet fra Histadrut

Den siste utviklingen i saken er en kommunal særlov som gir forretningene lov til å holde helligdagsåpent i visse gater og nabolag. Særloven skal ratifiseres i bystyret og endelig godkjennes av innenriksministeren. Det forventes å bli utfallet, men så snart det skjer, vender nok hele saken tilbake til Høyesterett.

Borgermester Ron Hulda’i har ved flere anledninger forklart at tiltaket er relevant for omkring én prosent av hele byens forretningsliv, men det har ikke bilagt striden.

– Dette er jo en veldig prinsipiell sak. Bystyret i Tel Aviv tramper bevisst på jødisk tradisjon og jødisk kultur, sier den ultraortodokse kommentatoren Jonathan Rosenblum. Han bor selv i Jerusalem, og nevner ikke lukkeloven med et ord.

Dette er kanskje også grunnen til at fagbevegelsen Histadrut har forholdt sig taus i saken. Avital Shapira fra den internasjonale avdelingen nøyer seg med å si at Histadrut venter med en offisiell reaksjon til saken er avsluttet, og dette kan bare ses som en del av det bildet Mike Hammer også tegner. Nemlig en israelsk venstrefløy, som plutselig støtter liberalistiske og markedsøkonomiske krefter, fordi saken er en del av en kamp mot noen helt andre krefter.