KRONERULLING: Advokat Aina Heldal Bøe og generalsekretær i NOAS Ann-Magrit Austenå stiller LO til ansvar for kongressvedtaket om asylbarn.
Anne Siri Renå
Rettshjelpsdugnad for asylbarn
Nesten 600 lengeværende asylbarn skal få prøve sakene sine på nytt overfor staten. Men hvem betaler? LO støtter aksjonen for å samle en million kroner.
anne.siri.rena@lomedia.no
Aina Heldal Bøe tar nå initiativ til en nasjonal rettshjelpsdugnad for å gi gratis rettshjelp til de lengeværende asylbarna. Målet er at 574 barn skal få prøve sakene sine på nytt. Bøe mener myndighetene selv, på eget initiativ, burde tatt en gjennomgang av alle sakene. Når dette ikke skjer, må det frivillighet til, mener hun. Bø var i sin tid leder for støttegruppa til Nathan Eshete, den bergensfødte gutten med etiopiske foreldre som rakk å bli sju år i Norge uten lovlig opphold. Nathan fikk til slutt oppholdstillatelse etter å ha saksøkt staten, og ble selve symbolet på asylbarna.
– De færreste asylbarna er like heldige som Nathan, de har ikke støttegrupper og medias søkelys. Selv om støtten den gangen var unik, var ikke selve saken enestående, understreker Bøe.
Familiene trenger hjelp
Hvorfor en dugnad nå? 1.juli kom myndighetene med en forskrift som kan gi 140 av de 574 lengeværende barna opphold i Norge. For at dette skal skje, må de enten ha en aktiv sak, eller de må sende inn en ny såkalt omgjøringsbegjæring. I tillegg kommer det en ny, varig forskrift i løpet av høsten.
– Men familiene får verken informasjon om forskriften eller tilbud om rettshjelp fra myndighetene. Det er komplisert å skrive en omgjøringsbegjæring, og mange skriver ikke norsk. De færreste har midler til å engasjere advokat, sier Bø.
Hun mener flere av barna kan få opphold, men de vil altså trenge hjelp. Bø understreker at én søskenflokk er lik en sak.
LO-uttalelse til myndighetene
Bergenskvinnen, som selv starter som advokatfullmektig 1. september, tok denne uka turen til hovedstaden for å treffe potensielle bidragsytere til dugnaden. Hun har blant annet møtt LO, som sier de vil komme tilbake til et konkret pengebeløp. Øyvind T. Hansen i kommunikasjonsavdelingen mener det samtidig er viktig å holde oppe et politisk trykk, og sier LO sammen med blant andre Norsk Folkehjelp jobber med en uttalelse overfor myndighetene.
– Det er skammelig at utsendelser av barn kan skje hele tiden uten sakene blir prøvd på nytt, sier Hansen.
Behandles som ikke-sårbare
Fellesorganisasjonens leder Mimmi Kvisvik mener initiativet til dugnad er positivt, men at løsningen er for sårbar til å være fullgod.
– Ideelt sett hadde vi ikke trengt dugnad, behandling av sakene burde vært sikret ved offentlig innsats.
Kvisvik understreker at det ble gjort «gode vedtak» på dette på LO-Kongressen i 2013, med Fellesorganisasjonen og Fagforbundet som de store pådriverne.
– Da er det også mest naturlig at disse forbundene går i bresjen og øver politisk press. Asylbarna er noen av de mest sårbare menneskene i samfunnet, som behandles som om de ikke var sårbare, fortsetter Kvisvik.
Trenger én million
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) skal administrere dugnaden. Organisasjonen jobber allerede med sakene til mellom 40 og 50 barn, som er aktuelle for engangsløsningen. Nye saker kommer inn til vurdering. Aina Heldal Bø sier også at flere advokater vil jobbe gratis med omgjøringsbegjæringer for lengeværende barn.
For at alle lengeværende barn skal få lik mulighet til å prøve sine saker i forhold til både engangsløsningen og de nye, varige reglene som kommer, trengs det likevel penger. Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS anslår at de til sammen trenger én million kroner for å få dette i havn. Regjeringa har nå kuttet tilskuddet på 200.000 kroner som NOAS har mottatt i flere år som bidrag til organisasjonens gratis rettshjelp til asylsøkere.
– I tillegg til bidrag fra frivillige jusstudenter, har styret i NOAS satt av midler vi egentlig ikke har, til en juridisk rådgiver og styrket veiledningskapasitet i vår resepsjon. Skal vi klare å holde dette gående, trenger vi penger fra andre givere, sier Austenå.
NOAS har klaget til Justisdepartementet på pengekuttet, og samtidig informert alle stortingspartiene om dugnaden.
– Barn sendes fortløpende ut av Norge, og vi har dårlig tid, avslutter initiativtaker Aina Heldal Bøe.
Dugnaden på Facebook: Rettshjelpsdugnad for de lengeværende barna
Kan få bli:
Forskriftsbestemmelsen trådte i kraft 1. juli.
Engangsløsningen ble varslet i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Krf, Venstre og Frp.
Bestemmelsen gjelder barn som per 30. september 2013 hadde oppholdt seg i Norge i minst tre år, og disse barnas nærmeste familie.
Bestemmelsen omfatter en avgrenset gruppe, og den vil bli opphevet når aktuelle saker er ferdigbehandlet.
Et eget forslag til permanente endringer i regelverket for lengeværende barn ligger fremdeles ute på høring i Stortinget.
Høringsfristen på dette forslaget utgår 6. september i år.
Kilde: Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtak om «Asylbarns vern» på LO-kongressen i 2013:
«Asylbarns vern må tas på alvor. En tilbakesending av barn til krigsområder må opphøre. LO vil arbeide for at barnekonvensjonen legges til grunn for opphold i landet. Det samme vernet må gjelde unge, enslige asylsøkere».
Asylbarna er noen av de mest sårbare menneskene i samfunnet, som behandles som om de ikke var sårbare.
Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.
Colourbox
Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm
450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.
stortinget.no
Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken
Martin Guttormsen Slørdal
Stadig større SV-motstand i Senterpartiet
Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.
Helge Rønning Birkelund
Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal