Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

Tirsdag går startskuddet for en ny milliardkrangel mellom de rødgrønne partiene.

Alle de fem vil ha penger til sine hjertesaker og det kan bli dyrt.

Revidert nasjonalbudsjett i mai var tidligere tidspunktet for små endringer i statens utgifter. Men etter korona har partiene på Stortinget blitt bedre vant, mener sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen.

– Over tid har revidert nasjonalbudsjett endret seg, sier Andreassen til FriFagbevegelse.

– Store ekstrabevilgninger

Det er vanlig at det blir gjort endringer i revidert, men i år vil MDG kreve mer.

Til Aftenposten sier MDG-leder Arild Hermstad at de vil kreve mer penger til kollektivtransport etter Senterpartiet sitt drivstoff-stunt.

Senterpartiet gikk sammen med høyresiden og sikret flertall for avgiftskutt på bensin og diesel, som vil koste inntil 6,7 milliarder kroner i det reviderte budsjettet.

– Etter dieselkameratenes vedtak, blir dette mer enn en liten revisjon, sier Hermstad til Aftenposten.

I tillegg kommer finansminister Jens Stoltenberg sin nye skattepakke på bolig til å koste en halv milliard kroner. Det vil også kompensasjonsordninga til oljepionerene koste.

Med andre ord kan dette reviderte budsjettet bli dyrt.

Likevel tror ikke sjeføkonomen i Sparebank1 Markets at en økning i budsjettet vil være krise for økonomien.

Han mener problemet heller er budsjettutviklingen og budsjettdisiplinen over tid.

– De siste årene har det blitt vedtatt store ekstrabevilgninger, utover de budsjettene som opprinnelig ble vedtatt. 

– Respekten for rammene svekkes

Han viser til at endringene i pengebruken i revidert nasjonalbudsjett blir større og større.

Ifølge han startet det med pandemien i 2020.

Da ble det reviderte budsjettet preget av historisk høy oljepengebruk, og det ble blant annet gitt ekstra penger til helsevesenet og støtte til næringslivet.

Han mener dette i hovedsak var riktige vedtak, men man tok godt i og ordningene ble ikke avviklet så raskt som man burde. 

I de senere årene ble det også ekstra penger til krigen i Ukraina, støtte til høy strømpris, økt forsvar, og nå kutt i drivstoffavgiftene.

Tidligere i vår beregnet Finansavisen at Stortinget siden pandemiåret 2020 har bladd opp 319 milliarder kroner i ulike krisetiltak.

– De siste årene har det opprinnelige budsjettet sagt en ting, men resultatet blitt noe annet.

Selv om ting endrer seg, og det er en grunn til at man har revidert nasjonalbudsjett for å møte disse endringene, er han likevel kritisk til størrelsen.

– Det underliggende er at respekten for rammene kan være i ferd med å svekkes. Det er ikke et positivt trekk. 

– Kan gi høyere renter

Ifølge Andreassen kan det svekke tilliten fra finansmarkeder, investorer og befolkningen.

– Hvor ender dette i år, og hvor ender dette neste år.

I tillegg kan det gi høyere renter.

– Hvis staten tilfører mer penger til økonomien, som å for eksempel øke subsidier til barnehage, kutter avgifter eller hjelper kommunene med mer penger, så bidrar det til at økonomien vokser raskere, og med lav arbeidsledighet så blir rentene høyere.

Han sier det har blitt mer vanlig å bruke revidert som et forslag til at staten skal løse problemer som dyr strømpris og drivstoffpris. 

– Det å bruke mer penger har konsekvenser i resten av økonomien. Det er ikke gratis. Det har konsekvenser for at rentene blir høyere og kronekursen sterkere, som gjør at norske bedrifter tjener dårlig. Og en krone som er brukt en gang, kan ikke brukes en gang til.