Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Mange sliter med å holde boligen varm på kalde dager.

Energipolitisk talsperson for Rødt, Sofie Marhaug, mener løsningen er energieffektivisering, altså å bruke energi smartere slik at man oppnår samme resultat med mindre energi. På tirsdag leverte hun på vegne av Rødt et representantforslag i Stortinget som tar til en storstilt energieffektivisering.

Marhaug har registrert alle oppslagene i lokalavisene om hvordan anleggsbransjen sliter med å få oppdrag.

Og samtidig at det er et behov for energieffektivisering.

– Noen av oppdragene som er lettest å gjennomføre for byggebransjen, er nettopp arbeidet med energieffektivisering, sier Sofie Marhaug til FriFagbevegelse.

– Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Gjennom energieffektivisering kan vi få en god kraftbalanse i framtida uten å ødelegge naturen. Men vi må opp farten, legger hun til.

Marhaug mener samfunnskontrakten som ga billig strøm, er brutt gjennom liberaliseringen av kraftmarkedet.

– Da er ikke løsningen å gå løs på naturens siste rest, men heller å subsidiere enøk-tiltak.

• Stortinget ber regjeringen om å utvide ordninger med gratis energirådgivning, som allerede finnes i kommuner som Asker og Lillestrøm.

Lavthengende frukt

Sofie Marhaug mener energieffektivisering og -sparing er den lavthengende frukten i omstillingen til lavutslippssamfunnet.

– Kort oppsummert handler slike tiltak om å redusere behovet for og forbruket av energi, poengterer hun.

– På tross av alle fordelene ligger vi langt unna å nå den politiske målsettingen Stortinget har satt seg, om å spare 10 terawattimer i bygg sammenlignet med 2015. Samtidig står byggenæringen og skriker etter oppdrag. En storstilt satsing på energieffektivisering hadde gitt sysselsetting for arbeidsfolk som nå går en usikker fremtid i møte. Derfor trengs det politisk handlekraft, og det trengs nå, mener Marhaug.

En av fem sliter

En undersøkelse fra Forbrukerrådet publisert i september 2024 viser at 1 av 5 sliter med å holde boligen varm på kalde dager.

– Tiltak slik som etterisolering av eksisterende bosteder kan utgjøre en stor forskjell for strømregningen til folk flest. Samtidig vil redusert energiforbruk i kraftkrevende industri gjennom for eksempel gjenvinning av varme gi lavere kostnader og bedre konkurransedyktighet, mener Rødt.

Energieffektivisering vil også redusere behovet for å bygge ut mer energiproduksjon og kraftnett enn nødvendig.

– Dette vil spare fellesskapet for store utgifter og ikke minst naturen fra unødvendige inngrep, poengterer hun.

For det tredje vil redusert energiforbruk styrke kraftbalansen og frigjøre kapasitet på eksiterende nettinfrastrukturen til både kraftkrevende industri og videre elektrifisering av transportsektoren.

Og ikke minst: En storstilt satsing på energieffektivisering vil kunne gi byggebransjen viktige oppdrag.

Etterlyser pengene

Leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget og Aps energipolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, sier i en kommentar til FriFagbevegelse at det er greit å foreslå gode tiltak, men at de også må finansieres på en troverdig måte.

– Vi avsluttet 2024 med å gi landet et statsbudsjett. Det er ganske friskt av Rødt å starte 2025 med å bruke enda mer av fellesskapets penger, sier Ingvild Kjerkol til FriFagbevegelse.

Hun følger opp med å etterlyse hvorfor Rødt ikke prioriterte dette i sitt alternative budsjett.

– Vi kan ikke bare dele ut krisepakker i hytt og vær. Norsk økonomi er også avhengig av å kunne omstille seg og beholde konkurransekraft. Vi får ikke lønnsomme arbeidsplasser, dersom Stortinget skal dele ut en ny krisepakke hvert halvår, mener Ingvild Kjerkol.

Genialt

Kjerkol er enig med Marhaug i en ting; energieffektivisering er genialt.

– Det gir oss mer energi tilgjengelig, og det er raskt å gjennomføre, langt raskere enn andre tiltak for å skaffe oss energi. Vi bør satse mest mulig på energieffektivisering, poengterer hun og viser til at regjeringen de siste årene har økt bevilgningene til energieffektivisering med 150 prosent.

– Og rett før jul økte vi bevilgningene til energieffektivisering enda mer. Vi satser både på generell energieffektivisering, stiller krav til store strømforbrukere som industrien og vi retter en ekstra innsats inn mot husholdningene med lav inntekt. Folk skal ha mulighet til å gjøre husene sine bedre isolerte, og det gjelder særlig hvis økonomien ellers er trang, sier hun.

– Vi inngikk også en ny styringsavtale med Enova. Der stiller vi krav til at Enova skal bidra med å redusere strømforbruket i norsk økonomi massivt fram mot 2030. Strømforbruket i Norge er lavere nå, enn da vi tok over regjeringsmakten i 2021. Og vi skal fortsette jobben for å spare på strøm. Men krisepakker gjør bare en bjørnetjeneste for norsk økonomi, i det lange løp, sier Ingvild Kjerkol.