Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Oberstløytnant og hovedlærer Palle Ydstebø oppsummerer krigsgangen i Ukraina i 2023 som det året den kjørte seg fast.

Nå mener han nøkkelspørsmålet for tida framover er hvor mye krigsproduksjon vestlige land kan hjelpe Ukraina med.

Forventer mange luftangrep

Natt til 29. desember 2023 kom det antatt kraftigste russiske rakett- og droneangrepet siden invasjonen 24. februar 2022. Ifølge Ydstebø ble nærmere 40 droner og mer enn 110 raketter ble sendt mot de største ukrainske byene.

– Over 80 prosent av dronene og rakettene ble skutt ned, men ødeleggelsene fra de som traff sine mål og restene av de som ble skutt ned var store. Det er ventet at russerne vil fortsette med disse angrepene gjennom vinteren, sier han.

Han spår at Ukraina har forberedt seg på dette, og har både fått bygd ut luftvernet og bygd opp lager innenlands og i EU med mer materiell for å reparere ødelagt infrastruktur.

Russland kan vinne på «walkover»

Ifølge Ydstebø har krigen vært en utmattelseskrig siden den russiske invasjonen mislyktes i mai 2022.

– Krigen vil avgjøres av den parten med størst ressurser og som klarer å omsette disse i effektiv kampkraft. Som verdenskrigene i det forrige århundret, vil nok også denne avgjøres i fabrikkhallene: I russiske, ukrainske, men mest avgjørende i vestlige våpenfabrikker, sier han.

Men med USAs og EUs støtte har Ukraina to av verdens tre største økonomier i ryggen.

– Russland har en økonomi på størrelse med Italias. Men likevel: Om ikke Vesten vil omsette deler av sin økonomiske styrke i krigsproduksjon i fredstid, så kan Russland klare å holde det gående slik at de nekter Ukraina å drive ut de russiske styrkene og gjenerobre okkupert territorium. Da vinner Russland denne omgangen på walkover, og kan i ro og mak forberede seg på neste runde, advarer han.

Ukrainsk motoffensiv var oppskrytt

Ifølge Ydstebø var 2023 året krigen i Ukraina kjørte seg fast.

Han mener de oppskrudde forventningene til en ukrainsk motoffensiv som skulle bryte gjennom de russiske forsvarsbeltene ikke slo til. Han minner om at russerne da hadde fått trekvart år forsprang til å befeste hele fronten, mens Ukraina hadde mottatt noe mekanisert vestlig materiell.

– Dette var for lite for sent, ifølge Ydstebø.

Han forklarer at ukrainerne deretter gjorde det de er best til, nemlig å improvisere og utnytte sine komparative fortrinn til å tygge seg inn i det russiske forsvaret bit for bit.

MISLYKKET OFFENSIV: Ydstebø mener Ukraina fikk for lite utstyr for sent til offensiven i 2023.

Ole Palmstrøm

Bite and hold

Ifølge Ydstebø bar denne offensiven mer preg av Første Verdenskrigs «bite and hold»-taktikk enn moderne panserkrig.

– Også denne ukrainske framgangen stanset mot en økende russisk motstand. Russerne vurderte den ukrainske framgangen så kritisk at de satte inn sine strategiske luftlandestyrker for å stanse den. Det sier også mye om hvor nedslitt den regulære russiske hæren er blitt, forklarer han.

Ydstebø påpeker at Ukraina har drevet en bevisst slitasjekrigføring, der de har skutt mot viktige deler i det russiske kampsystemet, som artilleri, kommandoplasser, elektronisk krigføringskapasiteter og logistikk. Dette har også svekket Russlands evne til samkjørte offensive operasjoner.

Hva skjedde i 2023?

Ydstebø forklarer krigsgangen i 2023 slik:

– Russland innledet 2023 med en kraftig offensiv mot byen Vuhledar i Donetsk fylke. I løpet av et par måneder gjennomførte de flere angrep med flere brigader samtidig og tok store tap. Flere ble overrasket over hvor dårlig koordinerte angrepene var og hvordan russerne angrep flere ganger uten at det virket som de lærte noe.

Samtidig begynte russiske styrker å ta seg inn i Bakhmut. Russerne klarte i løpet av høsten 2022 å nå fram til Bakhmut, og i slutten av mai erklærte sjefen for det private selskapet Wagnergruppen, Jevgenij Prigozjin, at byen var tatt.

Brukte Wagnergruppen

Ifølge Ydstebø måtte russerne bruke Wagnergruppen og eliteinfanteri fra luftlandestyrkene for å ta Bakhmut og sikre flankene.

– Når disse ble erstattet med regulære russiske styrker gikk ukrainske styrker til motangrep og begynte å presse russerne tilbake nord og sør for byen. Kampene har siden pågått i og rundt Bakhmut, sier han.

Han trekker fram at russerne i oktober innledet en større offensiv ved Avdijivka like nord for Donetsk by. De brukte mye artilleri, og sendte inn bølger av styrker mot de ukrainske forsvarsstillingene. Han minner om at også Russland har hatt store tap, med hundrevis av ødelagte stridskjøretøy og tusenvis av falne og skadde soldater.

– Det som overrasker er at de fortsetter å pøse styrker inn i offensiven uten at de virker å bry seg om tapene, sier han.

Det er lite framgang og også ukrainerne har massive tap i Avdijivka.

Svartehavsflåten ble lammet

Mens landkrigen har blitt en fastlåst slitasjekrig, ifølge den norske eksperten, har Ukraina, som ikke har en marine, påført den russiske Svartehavsflåten store tap. Så store tap at de har oppgitt hovedbasen sin, Sevastopol på den okkuperte Krim-halvøya, og trukket flåten tilbake til Novorossijsk på nordøstkysten av Svartehavet.

– Med angrepet som senket landgangsfartøyet Novotsjerkassk 26. desember 2023, har Ukraina demonstrert at Russland ikke har noen trygge havner på okkupert ukrainsk territorium, hevder han.

Ydstebø sier at den viktigste følgen av at den russiske marinen ikke lenger våger å operere i det vestre Svartehavet er at Ukraina har fått åpnet en skipskorridor for eksport av korn og andre varer.

Denne kom i gang tidlig høsten 2023, med blant annet statlig garantier til skipsforsikring og andre tiltak for å få i gang skipstrafikken etter at Russland trakk seg ut av den forrige kornavtalen og begynte å angripe de ukrainske havnene.

– I slutten av 2023 var trafikken om lag en tredjedel større enn toppen under kornavtalen i september 2022. Denne utviklingen er viktig for Ukrainas økonomi og for å kunne finansiere krigføringen, sier han.

Vil lamme sivilsamfunnet

Ifølge Ydstebø satset Russland på en rakett- og dronekrig mot ukrainske storbyer og kritisk infrastruktur vinteren 2022–2023.

Han sier hensikten med denne strategien er å lamme det ukrainske samfunnets evne til å understøtte krigføringen og å påføre sivilbefolkningen så store lidelser at de ikke lenger ville støtte krigføringen.

– Begge deler mislyktes. Til tross for store ødeleggelser, klarte ukrainsk luftvern å skyte ned mesteparten av rakettene og dronene, og en massiv innsats fra hele sivilsamfunnet og EU klarte å begrense og reparere skadene. Russland hadde rett og slett ikke nok strategiske våpen til å ødelegge det ukrainske samfunnet, slår Ydstebø fast.

Demokratiet taper

Den store faren ved en eventuell russisk seier, slik Ydstebø ser det, er at demokratiet vil tape terreng som alternativ styringsform til diktaturet og Russland slipper igjen unna med en krig mot et av nabolandene sine.

– Som de fleste andre kriger, handler den russisk-ukrainske krigen om mer enn selve krigen, det handler om hvilken fred vi skal leve i etterpå, avslutter oberstløytnant Palle Ydstebø på Krigsskolen.