JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tvist om betalt pause i arbeidstida til arbeidsretten:

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

De ansatte blir ikke enige med kommunen om hvilke regler som gjelder. – Tragikomisk, sier tillitsvalgt.
DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

baj@fagbladet.no

Da nyttårsrakettene ble skutt opp over de tre kommunene Røyken, Hurum og Asker, gikk de over i historien og ble slått sammen til den nye storkommunen Asker.

Samtidig oppsto det et problem som man siden i fjor har prøvd å løse uten hell.

For der kontoransatte i gamle Hurum kommune hadde en halv times spisepause inkludert i arbeidstida, hadde de i gamle Røyken og Asker kun 20 minutter.

p

Men den nye sammenslåtte Asker kommune vil ikke ledelsen gi de ansatte betalt matpause i arbeidstida.

Da man forhandlet om dette punktet i fjor sommer, kom man ikke til enighet. For ingen av arbeidstakerorganisasjonene har akseptert ubetalt spisepause. Tvisten gjelder mange hundre kontoransatte i den nye kommunen.

– Vi er jo ikke enige. Den umiddelbare responsen til vår arbeidsgiver var at vi lurte på når det ble forbudt å ha en bedre ordning enn det tariffavtalen sier som er til gunst for arbeidstaker. Dessuten har praksisen fra de tre kommunene vært betalt spisepause, sier Anders Fosen – leder for Fagforbundet i Asker.

Bakgrunnen for tvisten er et brev sendt ut fra KS i april i fjor hvor de argumenterte for at kontoransatte ikke skal ha betalt spisepause. Nå går saken til arbeidsretten.

– Jævlig dårlig signal

Inntil dommen faller, blir pausene ifølge Utdanningsnytt praktisert som før. Det vil si at de kontoransatte fra Hurum har ti minutter lengre pause enn ansatte fra Røyken og Asker.

Fosen peker på at det er en innarbeidet kultur å spise sammen i arbeidstiden og at det er et sosialt element der man også diskuterer arbeid.

– I praksis er dette noe som ordnes på de respektive arbeidsplassene. Noen spiser i ti minutter. Andre sitter i ett kvarter. Dette finner man ut av. Om det formelt er 20 eller 30 minutter er irrelevant, sier Fosen.

p

Han synes derfor det er tragikomisk å krangle om lunsjpausen til de ansatte, og at saken nå havner i arbeidsretten.

– Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen. Så er det bare «takk skal du ha, nå rapper jeg matpausen din, så får du heller bli litt lenger på jobb». Det er veldig dårlig pedagogikk, mener nå jeg, sier Fosen.

Forholder seg til KS

HR-sjef i Asker kommune, Jostein Bø, forteller at arbeidstiden i de tre kommunene med tilhørende selskaper varierte fra 37,5 timers arbeidsuke med 30 minutter lunsj inkludert til 38 timers uke og 20 minutter lunsj inkludert. Han sier kommunen forholder seg til arbeidsmiljøloven, hovedtariffavtalen, og de signalene som kommer fra KS som arbeidsgiverorganisasjon.

– KS har tydelig slått fast at det i forbindelse med kommunesammenslåinger skal arbeidstiden i den nye sammenslåtte kommunen være 37,5 time per uke. Pausen skal i utgangspunktet legges utenfor arbeidstiden så lenge man har tilfredsstillende lokaler og ikke trenger å være tilgjengelig for arbeidsgiver i pausen. Det forholder vi oss til, sier Bø.

Men uansett utfall i arbeidsretten har kommunen tidligere presisert at ansatte i enkelte tilfeller likevel vil få betalt spisepause. Da er det de samme to tingene som gjelder: At det ikke finnes tilfredsstillende spiserom og at man blir enige lokalt om at ansatte står til disposisjon i pausen:

– Her vil vi overlate til den enkelte virksomhet å finne den løsning som er naturlig, forklarer Bø.

Fosens konklusjon om at Asker kommune sender ut dårlige signaler ved å nekte de kontoransatte betalt lunsjpause, ønsker Bø ikke å kommentere.

Flere like konflikter

Flere kommuner har fulgt rådet til KS og fjernet betalt spisepause etter sammenslåing av kommuner. Også andre steder skaper kommunereformen og forskjellige lokale avtaler konflikt. Fagbladet har tidligere omtalt Ålesund, Heim og Orkland kommuner, der Fagforbundet og LO har gått sammen om å saksøke KS.

Forbundsadvokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet sier saken i Asker neppe vil bli innlemmet i søksmålet med de tre andre kommunene i vest:

p

– Vi antar at resultatet av søksmålet likevel vil være retningsgivende for alle. Men hver kommune vil bli tvistet for seg, slik at vi kan sjekke om søksmålet bør utvides, sier Monsen til Fagbladet.

I nye Lillestrøm kommune har man derimot innvilget alle de ansatte en halvtimes betalt spisepause. Også der var det tre ulike ordninger.

Kontoransatte i Sørum hadde allerede fullt betalt spisepause, mens det i Fet og Skedsmo kun var deler av pausen som var betalt. Dermed får de fleste av de kontoransatte bedre vilkår enn før sammenslåingen.

Hva mener KS og Fagforbundet?

I kortversjon mener KS dette:

• KS mener at arbeidstidsordningene som gjelder for kontoradministrasjonen i tidligere kommuner opphører når de slås sammen med andre kommuner.

• Dermed vil «grunnregelen» i hovedtariffavtalen om 37,5 timers arbeidsuke uten betalt spisepause gjelde, mener KS.

• KS viser til inndelingsloven fra 2001, som regulerer kommunesammenslåinger. I paragraf 3 står det at sammenslåing innebærer etablering av en ny enhet. Dette tolker de dit hen at eksisterende avtaler om arbeidstid opphører.

Fagforbundet mener derimot at det er en helt feil tolkning av regelverket:

• Fagforbundet mener at opprinnelige kommuners forpliktelser videreføres i ny kommune så langt det lar seg gjøre.

• Fagforbundet mener at KS sin tolkning av paragraf 3 i inndelingsloven er helt feil og i ytterste konsekvens vil tilsi at alle avtaler skal sies opp, inkludert tariffavtalene. Det er ikke intensjonen eller ønsket av noen, skriver de i brevet.

• Fagforbundet viser også til en dom i Arbeidsretten fra 1988 hvor KS tapte på sin oppfatning om at pausetiden skal legges utenfor arbeidstiden.

Warning
Annonse
Annonse

Hva mener KS og Fagforbundet?

I kortversjon mener KS dette:

• KS mener at arbeidstidsordningene som gjelder for kontoradministrasjonen i tidligere kommuner opphører når de slås sammen med andre kommuner.

• Dermed vil «grunnregelen» i hovedtariffavtalen om 37,5 timers arbeidsuke uten betalt spisepause gjelde, mener KS.

• KS viser til inndelingsloven fra 2001, som regulerer kommunesammenslåinger. I paragraf 3 står det at sammenslåing innebærer etablering av en ny enhet. Dette tolker de dit hen at eksisterende avtaler om arbeidstid opphører.

Fagforbundet mener derimot at det er en helt feil tolkning av regelverket:

• Fagforbundet mener at opprinnelige kommuners forpliktelser videreføres i ny kommune så langt det lar seg gjøre.

• Fagforbundet mener at KS sin tolkning av paragraf 3 i inndelingsloven er helt feil og i ytterste konsekvens vil tilsi at alle avtaler skal sies opp, inkludert tariffavtalene. Det er ikke intensjonen eller ønsket av noen, skriver de i brevet.

• Fagforbundet viser også til en dom i Arbeidsretten fra 1988 hvor KS tapte på sin oppfatning om at pausetiden skal legges utenfor arbeidstiden.