HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson og første nestleder i Finanskomiteen, Rigmor Aasrud, mener det er et angrep på den norske modellen.

– Kutt i reise- og diettsatsene er et alvorlig angrep på noe av det som er selve kjernen i den norske modellen. Satsene forhandles mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene. Det er kommunalministeren som er ansvarlig for forhandlingene. Finansministeren må være svært lite fornøyd med dette arbeidet siden hun mener satsene for dagdiett er høyere enn det som er rimelig, sier Rigmor Aasrud til Frifagbevegelse.

• Regjeringa øker skatten på diett i jobbreiser – igjen

115 millioner

– Verken finansministeren eller flertallet i Stortinget tar forhandlingsresultatet på alvor når de innfører skatt på dietten. Det er å lure arbeidstakerorganisasjonene til å godta en kompensasjon som viser seg ikke å være reell, mener Rigmor Aasrud.

I statsbudsjettet som er til behandling i Stortinget er det lagt opp til at den norske stat skal dra inn 115 millioner kroner i skatt på norske borgere som etter statens satser får utbetalt diett på jobbreiser både innenlands og utenlands, og etter det som kalles statens satser.

Slik forsvarer finansminister Siv Jensen dette grepet:

– Arbeidstakere på tjenestereise eller på pendleropphold kan skattefritt motta godtgjørelse til dekning av merutgifter til kost, enten etter sats eller ved å dokumentere faktiske utgifter. I utgangspunktet er det merutgiftene til kost som skal dekkes skattefritt. Godtgjørelse utover faktiske merutgifter bør skattlegges som lønn og danne grunnlag for arbeidsgiveravgift, mener finansminister Siv Jensen (Frp).

– Av praktiske hensyn la man tidligere til grunn i skattelovgivningen at godtgjørelse etter statens satser var skattefrie. Koblingen mellom statens satser og skattereglene var prinsipielt uheldig fordi skattereglene i praksis ble fastsatt av partene i arbeidslivet og dermed unntatt fra de normale prosedyrene. Det er Stortinget som skal fastsette skattene, og det er prinsipielt uheldig at nivået for skattefritak på dette området i realiteten ble lagt utenfor Stortingets myndighet, hevder finansministeren.

• Nå blir det dyrere å bruke egen bil i jobben. Her er de nye satsene for jobbreiser

I 2018-budsjettet ble det fastsatt egne skattefrie satser for kostdekning på innenlandsreiser med overnatting, og i 2019-budsjettet foreslo regjeringen å redusere de skattefrie satsene for kostgodtgjørelse på dagreiser i Norge. Dette er det enighet om i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti. I tillegg er det enighet om at de skattefrie satsene for udokumentert kostgodtgjørelse for reiser i Norge også skal gjelde for reiser i utlandet. De skattefrie kostsatsene for reiser i utlandet og i Norge blir dermed like.

Enigheten mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om å innføre den samme skattefrie satsen for kostgodtgjørelse i utlandet som i Norge også ved overnatting på hotell, betyr dermed at den skattefrie kostsatsen ved reiser i utlandet settes til 578 kroner per døgn fra 2019. Finansministeren mener det er få land som har høyere prisnivå enn Norge.

• Følg oss på Facebook

Dyrere å pendle

Rigmor Aasrud går til frontalangrep på regjeringens avgiftspolitikk overfor pendlere og arbeidstakere.

– Nesten en halv million nordmenn pendler for å komme seg på jobb. Det er et paradoks at regjeringen mener alle må regne med å reise lenger til jobb, men samtidig gjør det dyrere for dem å pendle, sier Rigmor Aasrud til Frifagbevegelse.

– Økt egenandel før du får skattefradrag for å reise til jobb gjør det vanskeligere å bo langt unna der jobbene er. Det gjør at nesten hele skatteletten disse personene får spises opp av økt skatt på pendling, mener Aasrud.

Hun viser blant annet til at egenandelen før reisefradrag er økt med nesten 10.000 kroner til 22.700 kroner, samtidig som verdien av fradraget er redusert med seks prosent.

Første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, er enig med Rigmor Aasrud:

– Regjeringen fortsetter sin usosiale skatte- og avgiftspolitikk. Skatt på kjøregodtgjørelse og diett føyer seg inn i rekken av smålige tiltak som rammer arbeidstakerne. Nok engang er det de som skal betale for skattelettene til de rike, sier hun i en kommentar til Frifagbevegelse.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt