Frode Rønning

frode@lomedia.no

Den borgerlige regjeringen innførte i 2007 et skattefradrag for dem som bruker vaskehjelp i huset eller gartner i hagen. Dette kalles Rut-fradraget.

Ordningen gjør at man får tilbake halvparten av utgiftene til renhold og annen hjelp i hjemmet. Denne utgiften betales av de andre skattebetalerne. Derfor har Riksrevisjonen i Sverige vurdert om disse pengene er vel anvendt.

p

En ordning for de rike

Riksrevisjonen finner at de 10 prosent høyest lønte som får skattefradraget mottar 40 prosent av de totale skattefradragene for Rut-tjenester.

Enslige forsørgere, som trolig ville hatt veldig nytte av vaskehjelp, står bare for noen få prosent av de totale skattefradragene for Rut.

En fjerdedel av skattefradraget gikk til personer over 65 år, som i liten grad kan bruke den frigjorte tida til å jobbe mer og betale mer skatt.

Store utgifter

Skattefradraget for renhold i private hjem har blitt en stor post på det svenske statsbudsjettet. I 2017 fikk 900.000 svensker redusert skatten med totalt 4,6 milliarder svenske kroner.

Siden staten bruker så mye penger på ordningen har den svenske Riksrevisjonen sett på effektene av skattefradraget og hvem som tjener på det.

Man kan trekke fra 50 prosent av kostnaden til kjøp av tjenester, begrenset oppad til 50.000 kroner per år.

p

I hovedsak er det snakk om renhold i hjemmet, men det kan også brukes til å kjøpe hjelp til stell i hagen.

Konklusjonen fra Riksrevisjonen er at utgiftene ser ut til å overstige inntektene med ordningen.

Her er hele rapporten fra den svenske Riksrevisjonen

Slik ble rapporten presentert i Sveriges television

Hvorfor fradrag?

De borgerlige partiene hadde håp om flere positive effekter av Rut-fradraget.

Dette var målene de borgerlige partiene ville oppnå:

• Gjøre svarte vaskejobber hvite. Det vil si at flere renholdere betalte skatt på jobben som ble utført i private hjem.

• Øke arbeidstilbudet og skatteinntekter fra dette, ved at folk flest kan jobbe mer når de slipper å vaske hjemme.

• Gjøre det lettere for folk med lite formell utdanning å komme inn i arbeidslivet, ved at de kan få jobb som renholder i private hjem.

Riksrevisjonen har funnet at målene er delvis oppnådd.

Hva ble resultatene?

Riksrevisjonen finner at de som kjøper Rut-tjenester nå jobber mer enn dem som ikke kjøper Rut-tjenester.

Men Riksrevisjonen maner til varsomhet når man tolker disse tallene. Riksrevisjonen er usikker på hva som er årsak og hva som er er virkning? Har økte inntekter ført til at man kjøper mer hjelp i hjemmet? Eller har billigere hjelp i hjemmet ført til at enkelte nå jobber mer?

Bommer på målet

Riksrevisjonen finnet på ett punkt at ordningen bommer klart på målet.

Rut-fradraget skulle avlaste dem som har mye å gjøre med jobb, familie og hjem, slik at disse kunne bruke mer tid på å jobbe.

Med dette utgangspunktet antok Riksrevisjonen at det først og fremst ville være foreldre med hjemmeværende barn som kunne bruke Rut-ordningen til å frigjøre tid til å jobbe mer. Men bare 31 prosent av dem som benyttet seg av skattesubsidiert renhold i hjemmet var barnefamilier.

Samtidig finner Riksrevisjonen at foreldre som faktisk benyttet seg av vaskehjelp gjennom Rut-ordningen har økt sin arbeidsinnsats og inntekt noe.

Økt inntekt

Da Rut-fradraget ble innført var det med et håp om å skape en lettere inngang til arbeidslivet for enkelte med lav kompetanse.

Rut-ordningen har ifølge Riksrevisjonen fungert bra for utenlandsk fødte arbeidstakere.

Både inntekter og sysselsettingsgrad har økt for de utenlandskfødte innen bransjer som omfattes av Rut-ordningen, sammenlignet med bransjer som ikke omfattes av Rut-ordningen.

For arbeidstakere født i Sverige var det en begrenset positiv effekt på inntekt og sysselsetting i starten, men denne effekten forsvant helt etter noen år og er nå lik null.

Arbeidsinnvandring

Riksrevisjonens gransking viser at en forholdsvis stor andel som fikk jobb som renholder i Rut-bransjen er arbeidsinnvandrere fra andre EU-land. En stor andel av startet sin yrkeskarriere i Sverige som renholder i et privat svensk hjem.

De kom trolig til Sverige for å få jobb som renholder da skattesubsidiene gjorde det billigere å ansette renholdere.

Ett av argumentene for å innføre skattefradrag for renhold i private hjem, var at man kunne øke sysselsettingen i Sverige. Riksrevisjonens tall viser at en betydelig del av pengene har gått til å sysselsette nyankomne arbeidsinnvandrere.

Riksrevisjonen mener det er uklart hva konsekvensene av denne arbeidsinnvanderingen vil bli på offentlige finanser på sikt.

Selvfinansiert

De borgerlige partiene mener at Rut-ordningen er selvfinansierende på sikt. Argumentasjonen er slik: Staten taper skatteinntekter ved å subsidiere renhold i hjemmet, men påstanden er at andre effekter, som at mer av renholdet gjøres hvitt, veier opp for dette.

Riksrevisjonen mener det ikke kan føres bevis for at inntektene og fordelene for staten og fellesskapet overstiger inntektene som følge av Rut-fradraget.

Akkurat denne påstanden har vakt betydelig debatt i Sverige. Riksrevisjonen har ikke selv beregnet om ordningen er selvfinansierende, men påpeker at regjeringen ikke har noen gode beregninger som skulle bevise at ordningen er selvfinansierende.

Stor debatt

Riksrevisjonen ble etter rapporten utsatt for omfattende kritikk.

Arbeidsgiverorganisasjonen Almega mener staten får tilbake 90 prosent av utgiftene til Rut.

Flere kritikere mener Riksrevisjonen ikke har grunnlag for å si at ordningen ikke er selvfinansierende.

Riksrevisjonen svarer her på kritikken på sine nettsider