Stig H. Christensen

stig@lomedia.no

I 2008 publiserte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) rapporten "Arbeidstid og helse - en systematisk litteraturstudie". I dag fulgte de opp med en oppdatert kunnskapsgjennomgang. Det innebærer at de har studert forskning på området og fått det inn i en ny rapport, som ble presentert i formiddag av Jenny-Anne S. Lie.

Flere med avvikende arbeidstid

Lie slår fast at et stadig økende antall arbeidstakere i Norge har en arbeidstid som avviker fra den vanlig 08 - 16 arbeidsdag, og rapporten fokuserer på helseskadelige effekter som følge av arbeidstid og arbeidstidsordninger. Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst negativ betydning for skiftarbeidere. Søvn om dagen er ofte kortere og mer oppstykket enn nattesøvn. Nytt i årets utgave er at også lange arbeidsøkter virker negativt inn på helsa.

Over 55 timer i uka

En studie av offentlige ansatte i England viser at risikoen for innsovningsvansker og for å få for lite søvn, var nesten dobbelt så stor for de som jobber over 55 timer i uka, sammenliknet med de som jobber 35 - 40 timer. Tidlig start på morgenskiftet og hyppige lange arbeidsuker øker risikoen. Søvnproblemer har negative innvirkninger på livskvalitet, og kan få alvorlige konsekvenser. Det kan ære høyere ulykkesrisiko, økt fare for dødlighet, hjerte- og karsykdommer eller psykiske lidelser. Jobber man over 11 timers økt er faren for psykiske lidelser 2,5 ganger større enn for en som har vanlig arbeidstid. Resultatet blir gjerne høyere sykefravær og betydelig økte kostnader til medisinsk behandling.

Nedsatt funksjon

Lange arbeidsøkter, skiftarbeid og særlig nattarbeid kan føre til nedsatt funksjon med fare for feilhandlinger. For yrkesgrupper som piloter og leger sier det seg selv at konsekvensene kan bli katastrofale. Ifølge Lie er det fortsatt klare indikasjoner på at det er negative psykiske effekter knyttet til lange arbeidstider og nattarbeid. Risikoen øker ytterligere ved at det ofte jobbes lange arbeidsuker. Andre følger her er økt fare for hjerte- og karsykdommer og diabetes. De fleste studier av nattarbeid og brystkreft viser en økt risiko ved nattarbeid. Nye studier viser økt risiko for brystkreft blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk.

For tidlig

En australsk studie av piloter viser at viser at man får større søvnproblemer ved å begynne på jobb ekstremt tidlig. Begynner man kl 5, får man betydeligere dårligere søvn enn om man begynner kl 8.30. Andre studier viser at sju til åtte søvntimer per døg er best. Det samme gjelder en arbeidsuke på 31 - 40 timer. Da har man lavest skaderisiko. Ett funn var at de som trener regelmessig (og mye) står langt sterkere i forhold til skadevirkninger ved skift- og nattarbeid. Det er videre en sammneheng mellom lite søvn og fedme. I Japan er det ikke uvanlig å jobbe tolv timer. Der har de da også et uttrykk som heter "Karoshi", arbeid til døde.

Viktig rapport

Øyvind Rongevær fra LO påpekte i debatten at dette er en viktig rapport, som gjerne bør oppdateres med ny kunnskap hvert femte år. Han påpekte spesielt at lange arbeidsøkter kan ha negative konsekvenser for helsa. Dagfinn Lund, også han fra LO, påpekte at Arbeidsmiljøloven setter rammer:

– Ingen kan fravike Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser, sa han. Det har vært en økning av uregelmessig arbeidstid de siste 10 - 15 år, blant annet som følge av utvidete åpningstider i varehandelen. Ifølge Lund får man nå utfordringene på det som hittil er blitt kalt normaldag. Innen deler av pleie- og omsorg blir skiftene lenger, og begrunnes gjerne med brukernes behov. Det kan i en del tilfeller være en motsetning mellom en arbeidstakers kortsiktige ønsker om arbeidstid og den samme persons helsetilstand på lang sikt.

Det er ikke bare privat sektor, men også offentlig, som merker forandringene. Fra før å jobbe tre ganger åtte timer, kan man nå gå over til to ganger tolv, med de helsemssige konsekvenser det eventuelt måtte medføre.