Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Forslaget til ny opplæringslov inneholder en rekke forslag til lovendringer, som vil få stor betydning for elever og lærere i norsk skole i lang tid framover, hvis den blir vedtatt. Dagens opplæringslov ble vedtatt i 1998, og er 24 år gammel.

– En milepæl, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, om den enstemmige utredningen fra Opplæringslovutvalget: Ny opplæringslov. (NOU 2019: 23), da han mottok den i dag.

p

Jon Christian Fløysvik Nordrum har ledet utvalget, som ble oppnevnt 22. september 2017. Han presenterte i dag noen av forslagene fra utvalget til endringer i opplæringsloven.

Kunnskapsdepartementet skal sende utredningen på høring i januar 2020, og tar sikte på å sende ut regjeringens forslag til ny opplæringslov på høring våren 2021.

Vil skrote lærernormen

Blant forslagene fra utvalget, er å oppheve hjemmelen til å fastsette lærernorm.

– Våre forslag vil i større grad enn normen bidra til at opplæringen gis av en lærer med relevant faglig og pedagogisk utdanning, at læreren får tid til å være lærer og at opplæringen blir mer inkluderende og bedre møter elevens behov, sa utvalgsleder Fløysvik Nordrum.

Han viste til at utvalget foreslår flere endringer for å bidra til at elever får opplæring av kompetente personer og at læreren får tid til å være lærer:

Utvalget foreslår å lovfeste at lærere skal ha ha det faglige ansvaret for opplæringa. Det innebærer at det er lærere som skal forberede undervisningen og følge opp elevene. Utvalget foreslår at det som hovedregel skal være en lærer til stede sammen med elevene i en opplæringssituasjon. Assistenter skal kunne hjelpe til med andre oppgaver enn selve opplæringa, men da må en lærer være til stede.

p

Kravet om tilstedeværelse skal gjelde all opplæring, også når elever får individuelt tilrettelagt opplæring utenfor klasserommet.

– For å bidra til at elevene i størst mulig grad får opplæring av lærere, foreslår utvalget også å lovfeste kravet om en forsvarlig vikarordning. Kommunen og fylkeskommunen må sørge for at skolen har nok tilgang på lærere til å dekke opp forventa og vanlig fravær, sa utvalgslederen.

– Ordet «spesialundervisning» utdatert.

Utvalget vil endre dagens regler om tilpasset opplæring og spesialundervisning. Det som i dag beskrives som «tilpasset opplæring», omtaler utvalget som «universell opplæring».

Det erstatter uttrykket «spesialundervisning» med «individuelt tilrettelagt opplæring».

– Dagens uttrykk «spesialundervisning», er en utdatert term, sa Fløysvik Nordrum.

Utvalget foreslår et krav om forsterket innsats for elever som står i fare for å henge etter, og at forsterket innsats skal gis på alle trinn og ikke være begrenset til undervisning i lesing, skriving og regning.

Personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler, som i dag kan inngå i spesialundervisning, skal ifølge forslag fra utvalget skilles ut som egne rettigheter.

Utvalget foreslår videre at det ikke skal være nødvendig med sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten for å få slike rettigheter.

– Håpet er at disse endringene kan bidra til klargjøring og til at elever får raskere hjelp, sa Fløysvik Nordrum.

Vil styrke elevenes rett til videregående opplæring

Utvalget mener også at det bør gjøres endringer i elevenes rett til videregående opplæring. I dag anses ungdommer som avslutter 10. trinn for å ha fullført grunnskoleopplæringa, selv om de har fått svært lite opplæring. De får dermed rett til videregående opplæring, selv uten forutsetninger for å kunne klare å gjennomføre.

– I noen innspill er det omtalt som en rett til å mislykkes, sa utvalgsleder Fløysvik Nordrum.

p

Utvalget foreslår at de som har fullført 10. trinn uten å ha fullført grunnskolen, skal få rett til ett år med tilrettelagt grunnskoleopplæring på videregående skole, som fylkeskommunen skal ha ansvar for. Dette gjelder særlig unge som kommer til Norge på ungdomstrinnet og som har lite opplæring fra hjemlandet.

Utvalget foreslår også at de som har brukt opp ungdomsretten til videregående opplæring uten å oppnå formell kompetanse, skal få en ny sjanse.

– De skal få rett til videregående opplæring særskilt organisert for voksne. Utvalget foreslår også å fjerne nedre aldersgrense for voksenretten til videregående opplæring, slik at man ikke trenger vente for å kunne fortsette eller ta videregående opplæring. Vi mener at en ny sjanse etter voksenretten vil gi alle gode muligheter til å oppnmnå studie- eller yrkeskompetanse. Utvidelsen vil koste for fylkeskommunene. Men utvalgets samfunnsanalyse viser at over tid vil nytten langt overskride kostnadene, sa Jon Christian Fløysvik Nordrum.

Styrker retten til samiskopplæring

Utvalget foreslår også å styrke retten til samiskopplæring. Det foreslår at samiske elever utenfor forvaltningsområdet for samiske språk, skal gis rett til opplæring på samisk i to fag, dersom minst tre elever i kommunen krever det.

Skolenes landsforbund: – God, ny opplæringslov

Skolenes landsforbund er i hovedsak godt fornøyd med Opplæringslovutvalgets innstilling.

– Vi har fått gjennomslag for de fleste av våre innspill, sier forbundsleder Anne Finborud. Skolenes landsforbund er spesielt fornøyd med at det skal være en lærer til stede i alle undervisningstimer.

– Dette vil frata arbeidsgiver muligheten til å planlegge med «lærerløse timer» for å spare penger. Skolenes landsforbund er glad for at utvalget prioriterer kvalitet i elevenes opplæring, sier Finborud.

p

– Kravet om at undervisning skal forberedes og følges opp av en lærer vil også sikre at spesialundervisning ikke lenger kan utføres av ufaglærte assistenter. Også her har kvaliteten seiret, mener Anne Finborud.

Skolenes landsforbund er også positiv til at andre høyskole- eller universitetsutdannede skal kunne brukes som lærere overfor enkeltelever som har bruk for annen spesialkompetanse enn det en vanlig lærer kan tilby.

– Skolenes landsforbund er ikke enig med utvalget i å oppheve lærernormen. I disse nedskjæringstider i kommunene ser vi at lærernormen er helt nødvendig for å sikre et minimum av kvalitet i undervisningen, sier Anne Finborud.