Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Det har gjennom mange år opparbeidet seg mye frustrasjon hos medlemmene i både Den norske Forfatterforening og Forfatterforbundet. Derfor er det naturlig at det er litt temperatur her, noe jeg tenker begge sider må ta høyde for, sier Brynjulf Jung Tjønn, avtroppende leder av Den norske Forfatterforening (DnF).

– At en liten krets yrkesutøvere snakker ned andre kolleger, det bør vi holde oss for gode til. Vi er få, bør holde sammen og respektere hverandre. Hvilke andre yrkesutøvere enn skjønnlitterære voksenbokforfattere forteller sine kolleger at de er inkompetente? sier Eystein Hanssen, leder av Forfatterforbundet (FF).

DnF ønsker ingen endring

De fleste kultur- og litteraturinteresserte har sikkert fått med seg at det er strid mellom den over 130 år gamle Den norske Forfatterforening og Forfatterforbundet (dannet i 2018) som er ett av de nyeste LO-forbundene. Flere er dobbeltmedlemmer.

Nå krever Forfatterforbundet oppnevningsrett til Statens Stipendkomité for voksen skjønnlitteratur på lik linje med DnF.

DnF er uenig, de ønsker ingen endringer og debatten har rast – særlig i spaltene til dagsavisa Klassekampen og ukeavisa Morgenbladet.

FF krever like rettigheter

Eystein Hanssen både håper og tror at Kulturdepartementet vil lytte til deres argumenter. I stortingsmeldinga «Kunstnarkår», som skal behandles av Stortinget i mars, mener han å finne løfterike signaler om at de vil vinne fram.

Han mener det vil være svært oppsiktsvekkende om Kulturdepartementet ikke gir FF får like mange plasser i stipendkomiteen som DnF.

MER INNFLYTELSE:: Forfatterforbundets leder Eystein Hanssen vil at også hans medlemmer er representert i stipendkomiteen for statens kunstnerstipend.

Jan-Erik Østlie

For kort tid siden ble det trykket et opprop i VG som var underskrevet av 72 forfattere. Jung Tjønn forteller at DnF ikke hadde noe med dette oppropet å gjøre, men at styret støtter det politiske budskapet om ikke å endre oppnevningsretten.

De 72 forfatterne, hvorav det både er DnF-medlemmer, FF-medlemmer og uorganiserte, er sterkt imot at FF får plass i en framtidig stipendkomité.

På sitt mest intense har ordvekslingen mellom debattantene vært ganske krass. Ledelsen i DnF har etter lederens oppfatning holdt en lav profil i det offentlige ordskifte, og ingen av styrets medlemmer har underskrevet VG-oppropet.

– I Norge fins det to forfatterorganisasjoner for skjønnlitterære voksenbokforfattere, begge godkjente av Kulturdepartementet. De må ha like rettigheter, altså må begge ha samme rett til å innstille til de statlige kunstnerstipendene, sier Hanssen.

Brynjulf Jung Tjønn er ikke helt enig.

– Vi er usikre på hvordan en slik løsning vil bli. Vi har hele tiden vært opptatt av at statens kunstnerstipend skal deles ut etter kvalitetskriterier. Men blir urolige når vi leser høringsuttalelser og uttalelser i media, der Forfatterforbundet tidligere har frontet en annen litteratur- og stipendpolitikk, sier han.

Hanssen presiserer at han til Morgenbladet ble sitert på følgende:

«Vi står tvert om for meir breidde. Ein skal sjølvsagt støtte opp om den virtuose lyrikken til Jon Fosse, men så har du forfattergruppa som har aller flest lesarar, seriebokforfattarane, og mange andre dyktige, skjønnlitterære forfattarar, som har blitt halde utanfor all påverknad og vederlag. Vi er opptekne av at stipendmidlane må fordelast på fleire, og ikkje til dei same forfattarane år etter år.»

– Dette handler ikke om at flest mulig skal få stipend, men at de best kvalifiserte kunstnerne skal få det. Det handler ikke om likebehandling eller solidaritet. Når det gjelder statlige stipend, må kvalitet være det rådende tildelingsprinsipp, sier Jung Tjønn.

DnF mener at det kunne være aktuelt å gi FF-medlemmer to suppleantplasser i stipendkomiteen eller at Forfatterforbundet lunne være med å utnevne medlemmer til Det Litterære Råd. Hanssen og hans styre har avvist begge disse forslagene.

Uenige om nytten av debatten

Hanssen mener striden ikke handler om litterær kvalitet, der er de etter hans mening helt enige.

Begge organisasjonene er opptatt av kvalitet, begge har medlemmer som er kompetente til å ivareta de kvalitativt beste forfatterne. Det dreier seg om posisjonell makt, mener FF-lederen.

Han hevder at DnF prøver å svekke hans forbunds troverdighet. Mens Jung Tjønn på sin side syns det er synd at dette også har blitt en debatt om elitisme og makt.

– Det er naturlig at denne debatten kommer nå, og det er en styrke at litteraturpolitikk kan skape så mye engasjement. Det viser at kunstfeltet vårt er viktig. Vi opplever også at dette gjør at politikere og andre lytter mer til oss. Men ingenting er bedre enn at vi finner en løsning, sier Jung Tjønn.

Hanssen er imidlertid mindre fornøyd. Han er ikke uenig i at stipendpotten til skjønnlitterære voksenbokforfattere er for liten, men det er en annen debatt.

– Hele denne diskusjonen er ødeleggende for de skjønnlitterære forfatterne og våre to organisasjoner, sier han. Han er redd for at resten av landets arbeidstakere og politikerne ler av dem, og at de diskvalifiserer seg til å forvalte statens stipendmidler.

Alle forfattere like mye verdt

I Danmark har forfatterne en paraplyorganisasjon. Det fins dem som ønsker seg en samling av alle forfatterne i Norge også. I tillegg til DnF og FF fins det hos oss nemlig fire organisasjoner til, for dramatikere, oversettere av skjønnlitteratur, barne- og ungdomsforfattere og sakprosaforfattere og sakprosaoversettere.

Forfatterforbundet har i hele sitt snart seks år lange virke vært tilhengere av en samling av alle foreningene, DnF er langt mer skeptisk. Skjønt, han mener at sakprosaforfatterne burde vært mye bedre ivaretatt med langt flere statlige stipender enn de har i dag.

– Alle forfattere er like mye verdt, sier Hanssen.

– Kan ikke en samling i en forening på sikt også løse denne konflikten?

– En samling er ikke opp til oss. DnF vil jo ikke at vi skal samles, sier han.

Jung Tjønn mener at de to foreningene stort sett samarbeider bra på mange andre felter, men erkjenner at en strid som dette kan aktualisere spørsmål om en samling av DnF og FF.

Gode forfattere

Jung Tjønn sier vi har mange fantastiske forfatterskap i Norge. Det mener han blant annet skyldes at vi har en god litteraturpolitikk, en politikk han ikke ser noe stort behov for å endre.

– Vi har en forfatterstand av høy kvalitet, fordi vi har en litteraturpolitikk som gjør at de store talentene kan satse på kunsten sin, sier Brynjulf Jung Tjønn. Og tenker på langt flere enn årets nobelprisvinner i litteratur som er medlem av både DnF og LO-forbundet Dramatikerforbundet.

– At Jon Fosse har fått nobelprisen, beviser bare en ting – nemlig at han er en god forfatter, sier Eystein Hanssen.