LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

For det viste seg at elektrikerne fra det danske selskapet slettes ikke var danske, de var polske. Og de polske arbeiderne som jobbet for den danske leverandøren på Hardangerbrua fikk ikke betalt det de hadde krav på som arbeidere på Statens vegvesens prosjekt, skulle det etter hvert vise seg.

Les også: Seier for Hardangerbru-elektrikerne

Det var i november 2012 at organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening i Hordaland og Sogn og Fjordane, Åge Blummenfelt, sammen med EL & ITs organisasjonssekretær på Stord, Kjell Sverre Aasheim, først foretok et besøk av Hardangerbru-prosjektet.

De hadde en avtale med Statens Vegvesen om å besøke prosjektets elektrikere, som de egentlig forventet var danske ettersom leverandøren var dansk og dansker på generell basis har god tradisjon for å jobbe som elektrikere i Norge, og det med lønninger på nivå med norske elektrikere.

Trosset svær danske

Planen var å besøke lunsjbrakken, men det skulle vise seg å by på komplikasjoner, til tross for avtalen med Vegvesenet. For utenfor brakka sto en rimelig høy og svær danske som nektet dem adgang.

Ikke desto mindre ante de ugler i mosen da de så at biler på vei ned mot lunsjbrakkene samtidig ble omdirigert og sendt av gårde.

Her måtte det være noe, tenkte de.

Siden det tross alt var to av dem og bare en danske, bestemte de seg for å kjøre på og entre brakken.

– Vi diskuterte oss imellom og tenkte "ikke faen. Vi går inn! Så får han heller kaste oss ut fysisk", forteller Åge.

Der inne møtte de en gruppe på 4-6 polske elektrikere, og altså ikke danske. Eneste dansken i rommet satt på et annet bord og stirret på polakkene.

Og der befant altså Åge og Kjell Sverre seg, og forsøkte å kommunisere med polakkene på engelsk mens dansken i rommet spisset ørene.

– Poenget vårt var å vise arbeiderne at vi var der og gi dem kontaktinfo. Vi sa at vi var der for å hjelpe, og at det bare var å ringe, sier Kjell Sverre.

Les også: Hva er det med Hordaland som gjør at de finner så mange useriøse firma?

Uanmeldt besøk

Etter å ha forlatt brua, bestemte Åge og Kjell Sverre seg for at de måtte tilbake dit. De fant ut at Ellisiv Rognlien fra forbundet sentralt, som har bodd mangfoldige år i Polen, snakker språket og spesifikt ansatt i EL & IT for å kommunisere med polske medlemmer, måtte bli med på det neste besøket.

Denne gangen foregikk besøket uanmeldt.

– Vi gikk inn i brakken. Der satt den samme dansken som en fangevokter og fulgte med. Men denne gangen foregikk samtalen på polsk, så dansken skjønte ikke hva som ble sagt. Men det virket som om arbeiderne var litt redde for denne dansken, sier Åge.

Adam Malinowski, en av polakkene som jobbet på Hardangerbrua for den danske leverandøren, bekrefter denne frykten.

– De som satt i brakka var redde fordi de kunne miste jobben. Det var det tenkte. At de kunne miste jobben fordi de snakket med forbundet

Åge legger til at det også er deres erfaring fra lignende besøk, og at en slik frykt slettes ikke er uberettiget.

– Det er en kjent problemstilling for oss. Vi har opplevd at folk som har snakket med oss rett og slett ikke kommer med på neste rotasjon. Så den frykten er helt reell, forklarer han.

Les også: Vil ta bransjerot ved rota

Ville debattere landsoverenskomsten

På det uanmeldte besøket forsøkte Ellisiv å spørre om arbeidsforholdene var i tråd med landsoverenskomsten for elektroarbeid, med tanke på lønn og andre bestemmelser. Elektrikerne på stedet bekreftet at de hadde inntrykk av det var i overensstemmelse, men EL & IT-erne satt likevel igjen med en magefølelse om at det var noe som ikke var riktig.

De tok kontakt med det danske selskapets HMS-manager, som i praksis fungerte som direktør i selskapet, slik de tolker det. Han begynte å diskutere innholdet i landsoverenskomsten, «det kan ikke være riktig, det kan ikke gjelde.»

Blant annet mente han at spisetillegget ikke kunne være såpass høyt fordi polakkene tok med seg mat fra hjemlandet, og at det ikke var behov for noen utenbystillegg fordi de bodde så greit.

(Senere skulle det vise seg at «bo greit» innebærer 3-4 voksne mannfolk som deler en stue til soveplass.)

Statens vegvesen på banen

Det ble en del kontakt med HMS-manageren. Det danske selskapet hadde fra før inngått en tiltredelsesavtale med EL & IT Forbundet, og med en slik inngåelse inngår blant annet krav om å følge landsoverenskomsten til punkt og prikke.

På denne tiden tok Kjell Sverre kontakt med deres danske søsterforbund og informerte om at de jobbet med saken og ba det danske forbundet ta kontakt med selskapet. Det skulle vise seg at det danske forbundet også hadde dårlige erfaringer med selskapet, og at deres tiltredelsesavtale hadde blitt annullert april 2013 da det ikke hadde vært mulig å få til noe samarbeid, ikke en gang et møte.

Parallelt med kommunikasjonen med det danske forbundet, kommuniserte Åge og Kjell Sverre med oppdragsgiver, Statens vegvesen. At Hardangerbru-prosjektet er et offentlig prosjekt, gjør at det kommer inn under «lov om offentlige anskaffelser» og påfølgende regelverk.

Blant annet heter det at dem som har kontrakt med det offentlige må ha tariffavtale eller lønn tilsvarende tariffavtale. Åge og Kjell Sverre hadde allerede hatt god kontakt med det juridiske apparatet hos Vegvesenet med dialog rundt hva landsoverenskomsten går ut på og lignende, og ba nå om et møte.

Les også: Frykter norske telekom-entreprenører kan forsvinne

Holdt tilbake millioner

Vegvesenet og byggeleder på brua forlangte dokumentasjon av lønnsforhold på Hardangerbrua. Regelverket sier også at de kan holde tilbake en sum dersom et firma mistenkes for sosial dumping eller underbetaling. De kan holde tilbake det dobbelte av det de mener bedriften tjener, og denne regelen valgte Vegvesenet å benytte seg av.

3,5 millioner kroner ble holdt tilbake i påvente av eventuell friskmelding av situasjonen, en dobling av de 1,75 millionene Vegvesenet mente selskapet tjente på sin underbetaling.

– I slike tilfeller pleier selskaper vanligvis å si «huff det var flaut», og rydde opp. Det danskene gjorde var derimot å ta kontakt med et av de store revisjonsselskapene som begynte å skrive brev til Statens vegvesen og forlange pengene som ble holdt tilbake, sier Åge, som har snoket rundt i det åpne registeret over brevveksling fra og til offentlige instanser for å dokumentere dette

Men Vegvesenet stod på sitt og lot seg ikke kue av revisjonsselskap.

Kampen om boet

Vi er i 2013. Hardangerbrua er ferdig, og det danske selskapet jobber blant annet med E6-en i Trondheim. Så, plutselig, varsler det at de er konkurs. Fortsatt mens Vegvesenet sitter på de 3,5 millionene tilbakeholdte kronene fra Hardangerbrua.

Åge og Kjell Sverre ber om møte med Vegvesenet, men får det ikke.

Ballen begynner først å rulle videre etter LO-kongressen i mai 2013. Fagforeningsleder og distriktsleder Ove Toska tar talerstolen, og forteller om Hardangerbrua og Vegvesenet som ikke vil ha møte.

Alt dette mens han stirrer landets daværende statsminister, Jens Stoltenberg (Ap), som også var på kongressen, rett i øya.

Etter kongressen sier Vegvesenet seg villig til et møte.

Les også: Vil bruke EØS-avtalen mot sosial dumping

Fagforeningen begynner nå, med hjelp fra det danske søsterforbundet, å posisjonere seg for å få fatt i konkursboet.

De er redd pengene Vegvesenet sitter på vil gå til banker, kreditorer, og konkurs-advokater.

Aksjonerte på åpningen

17. august 2013 – brua åpner. Fagforeningen aksjonerer. «Bygget med sosial dumping», står det på fanen. De stiller med en god porsjon mennesker og plasserer seg strategisk så det ikke er til å unngå å få øye på.

Det var enkelte som syntes det var litt ubehagelig med foreningens nærvær, fikk de vite fra event-firmaet som hadde laget festen. Foreningen svarte at de syntes det var en flott fest og at de gjerne ville være med på den. Hvis de synes det er ubehagelig får de komme og si det selv, var budskapet fra fagforeningen.

Daværende kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) kom for å åpne broen. Hun forteller fagforeningen at hun er godt kjent med problematikken..

De polske elektrikerne hadde derimot ingen invitert til åpningen.

Excel-kalkulasjoner

Tiden går. Ellisiv kommer i kontakt med arbeiderne. De prater med forbundet. Det graves. Åge og Kjell Sverre sitter etter hvert på en voksen bunke med dokumentasjon. Lønnsslipper med timekoder, utbetalt diett med mer.

Dokumentasjonen viste at arbeiderne hadde gått på rotasjon uten at det var avtale om rotasjon. Det skal søkes om slikt, og om det ikke er søkt om og offisielt avtalt, skal det utbetales overtid.

Åge setter seg ned i Excel. Han elsker regneark. Formler blir punchet inn. Tall kvernes. Til slutt viser regnskapet at selskapet skylder de tolv polakkene i Hardangerbru-prosjektet til sammen 2.478.177 kroner.

Det er en høyere sum enn det Vegvesenet først hadde kalkulert med, som var på 1,8.

Dermed ble det nye samtaler med Statens vegvesen.

Ting tar tid

April 2014 kom. Fortsatt ingen penger. Forbundet skrev brev og fikk alle de tolv polakkene til å signere. Det ble sendt på både polsk og norsk. Hvor er pengene? stod det.

Svarbrevet som kom fra Vegvesenet var at de forholder seg til konkursboet og venter med å betale ut de 3,5 tilbakeholdte millionene til boet til de hadde fått granteier om at pengene skulle gå direkte til dem som jobbet i selskapet.

Men tiden gikk. Fagforeningen ble utålmodig. Prøvde å komme med alternative løsninger, som at de aktuelle pengene kunne formidles til de berørte via Forbundet. Vegvesenet gikk ikke med på dette. Åge og Kjell Sverre var dypt bekymret for at pengene skulle havne i kloa på sterke kreditorer og ikke tolv polakker. Vegvesenet understreket at de hadde kontakt med skifterett og boet, og derfor ikke så noen grunn til å ha et møte om det.

Les også: Ber konkursbo betale lønn til polske elektromontører

Så løsnet det

November og desember kom. Nå må de da få dem, så gutta kan få litt ekstra kapital til jula, var mer eller mindre budskapet i nok et brev. Åge og Kjell Sverre fikk ikke noe svar fra Vegvesenet, og formidlet sin frustrasjon i et svarbrev.

Så, den 23. desember, ble det en gledens dag for Adam. Da dukket pengene opp, som betyr at de også bør ha nådd ut til de øvrige elleve.

I ettertid innser Åge og Kjell Sverre at det er en viss forskjell mellom utålmodige sjeler i fagforeninger og jussutdannede byråkrater i offentlige instanser, men understreker likevel at de setter pris på Vegvesenets innsats i saken. Selv om det tok litt tid når rundskriv, rutiner og lovverk skal følges til punkt og prikke fra det offentliges side, kom man da i mål til slutt med full erstatning i henhold til Åges beregninger.

– Det skal de ha, de var enige i at landsoverenskomsten var gjeldende og fremsatte sitt krav mot bedriften. Vi hadde ikke klart å vinne denne kampen uten Statens vegvesen på laget, sier Åge.

Han tror også det har vært avgjørende at distriktet har ressurser til å følge opp sånne saker, om de så måtte ta opp mot to og et halvt år å kjempe, mens fagforenings-leder og leder for distriktet Ove Toska fremhever at det avgjørende har vært at regionen har på plass et proft apparat og at de tolv har vært villige til å samarbeide med, og vist tillit til, forbundet.

Neste store kamp for Åge og Kjell Sverre nå er å sørge for at de rumenske telekommontørene som fikk betalt sju kroner og femti øre timen på oppdrag for en underleverandør av Netcom får etterbetalt det de har rett på.

– Hardangerbru-kampen viser at det nytter. Ja, det tar kanskje to år, men så når man frem til slutt, sier Åge, som ikke er i vil om at slike kamper er verdt å kjempe.

Les også: Tele-arbeidsgiver anmeldes for menneskehandel