1. mai:
Slik blir årets digitale 1. mai: – Alle kan gå i tog
Digitale appeller kan streames. Paroler og faner meldes inn digitalt. Deretter kan du selv delta i toget ved å registrere deg på nett. Slik jobber LOs lokalorganisasjoner for å likevel lage 1. mai-tog over hele landet.
PÅ NETT: Slik så det ut under fjorårets 1. mai-markering i Oslo. I år er målet at like mange vil delta over hele landet, bare at det skjer på en felles plattform på nett.
Jan-Erik Østlie
ida.bing@lomedia.no
– Vi tenker at når vi i år markerer 1. mai på nettet, så er det likevel en fysisk handling.
Det sier Ingunn Gjerstad, leder i LO Oslo, som sammen med LOs lokalorganisasjoner arrangerer årets 1. mai. Det er lokalorganisasjonene i Stavanger, Fredrikstad, Bergen, Trondheim og Oslo som har vært pådrivere og initiativtakere for den digitale utgaven.
På en felles nettside som vil stå klar i slutten av april, kan alle som ønsker delta i det digitale 1. mai-toget.
– Dette blir som et norgeskart der man kan klikke seg inn på de ulike stedene der det arrangeres et virtuelt eller digitalt tog, eller et annet type arrangement på 1. mai, forklarer Gjerstad.
Aldri gjort før
For første gang i historien feires arbeidernes dag utelukkende digitalt.
– Det har aldri funnes en slik løsning før, den er helt unik. I år vil alle ha oversikt, og dette vi gjør nå ved å skape en felles plattform er helt banebrytende for lokaldemokratiet, sier Gjerstad til FriFagbevegelse.
Hun mener den digitale markeringen er en positiv virkning av koronakrisa.
1. mai er symbolet på arbeidersolidaritet
– Krisa har tvunget oss til å digitalisere deler av virksomheten fortere enn vi ellers ville gjort. Nå får vi en sjanse til å samle folk, slik at man kan kjenne til hverandre og hverandres kamper.
I de fleste større byene og i hovedstaden er det stort torgmøte med oppstilling og taler, hvor det rigges opp til at dette skal streames og gjøres digitalt. Så kan man går i tog med paroler for dagen, forklarer Gjerstad.
– Folk synliggjør virtuelt at de går, fordi vi ikke får lov til å samles i byene som normalt. Den fysiske øvelsen vi gjør er å markere der inne på nett, ved at vi også der stiller opp hele toget.
De lokalområdene som ikke har store ressurser til å rigge seg opp digitalt, vil få hjelp til dette, understreker Gjerstad, som oppfordrer interesserte til å ta kontakt med sin lokalorganisasjon i LO for påmelding.
– Mange ulike organisasjoner og miljøer deltar med sine samarbeidspartnere lokalt. Det skal være en lav terskel for å delta, og vi har opprettet superbrukere som skal hjelpe folk til å stable opp arrangementer digitalt om de ønsker, sier Gjerstad.
p
Styrker lokaldemokratiet
For det er viktig at alle skal ha mulighet til å delta, til tross for at det ikke er lov til å samles i større folkemengder.
– Det er i lokalsamfunnene vi lever livene våre, og de er viktigere nå enn ellers. Dette gir en kjempefin mulighet for alliansebygging lokalt, ved at man inviterer inn organisasjoner som er naturlig å ha et samarbeid med i det samfunnsbyggende arbeidet vi skal gjøre også etter koronakrisen, sier Gjerstad og legger til:
– Jeg ser på dette som en veldig god mulighet til å styrke demokratiet og den folkelige deltakelsen på alle nivåer.
Gjerstad mener årets 1. mai-markering – til tross for at den skjer på nettet og ikke ute i gatene – blir et samlingspunkt.
– Det koker ned til at de fleste folk har sammenfallende interesser, vi ønsker deltakelse, demokrati, trygghet for arbeid, helse, bolig og utdanning. Det er de enkle tingene som samler oss, når alt kommer til alt.
p
Sterkt oppmøte
Arbeidet med å få til den digitale løsningen startet allerede 16. mars, få dager etter at norske myndigheter satte inn de strengeste tiltakene hittil opplevd i fredstid.
Disse ukene rundt påsken skal lokalorganisasjonene holde møter og tilrettelegge for den digitale markeringen av 1. mai. Foreløpig er over 20 lokalorganisasjoner som har meldt sin interesse. Gjerstad sier at de nå håper på et sterkt oppmøte.
– Vi vil se hvor mange som deltar over hele landet. Det er mange steder man kan markere 1. mai, og vi kan vise hvor mange vi er. Alle som deltar blir telt, og er en del av gruppen som viser solidaritet og tilhørighet for folks kamper og interesser.
Flere forbund har hatt en markant medlemsvekst under koronakrisa. På landsbasis har LO fått 11.000 nye medlemmer i løpet av mars måned.
– Mange ser nå at det finnes interessekonflikter det er verdt å kjempe for. Derfor er det ekstra viktig å arrangere 1. mai i år, i og med at vi har fått så mange nye medlemmer, sier Gjerstad.
1. mai
• I 1888 besluttet den amerikanske landsorganisasjonen, American Federation of Labor, å gjennomføre generalstreik 1. mai 1890 som ledd i kampen for åtte timers arbeidsdag.
• Stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 gjorde 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag, også fra 1890.
Inntil den første verdenskrig sto kravet om åtte timers arbeidsdag i forgrunnen ved demonstrasjonene, senere har dagen gjerne gitt uttrykk for arbeiderbevegelsens krav, program og idéinnhold til enhver tid.
• Etter den russiske revolusjon 1917 ble 1. mai sovjetmaktens store festdag ved siden av revolusjonsdagen (7. november). I de østeuropeiske land under kommunismen hadde dagen et sterkt nasjonalistisk preg, som regel med innslag av militærdemonstrasjoner.
Nazistene i Tyskland gjorde i 1933 1. mai til en nasjonal festdag, «arbeidets dag», samtidig som den frie fagbevegelse ble oppløst.
• I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag siden 1947. Program og paroler har vært lagt opp av de lokale faglige samorganisasjoner, men siden 1970-årene har ofte venstresosialistiske partier og radikale fraksjoner hatt sine egne opplegg. Også borgerlige partier og enkelte andre organisasjoner har begynt å markere dagen med særskilte arrangementer.
Kilde: SNL
Flere saker
1. mai
• I 1888 besluttet den amerikanske landsorganisasjonen, American Federation of Labor, å gjennomføre generalstreik 1. mai 1890 som ledd i kampen for åtte timers arbeidsdag.
• Stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 gjorde 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag, også fra 1890.
Inntil den første verdenskrig sto kravet om åtte timers arbeidsdag i forgrunnen ved demonstrasjonene, senere har dagen gjerne gitt uttrykk for arbeiderbevegelsens krav, program og idéinnhold til enhver tid.
• Etter den russiske revolusjon 1917 ble 1. mai sovjetmaktens store festdag ved siden av revolusjonsdagen (7. november). I de østeuropeiske land under kommunismen hadde dagen et sterkt nasjonalistisk preg, som regel med innslag av militærdemonstrasjoner.
Nazistene i Tyskland gjorde i 1933 1. mai til en nasjonal festdag, «arbeidets dag», samtidig som den frie fagbevegelse ble oppløst.
• I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag siden 1947. Program og paroler har vært lagt opp av de lokale faglige samorganisasjoner, men siden 1970-årene har ofte venstresosialistiske partier og radikale fraksjoner hatt sine egne opplegg. Også borgerlige partier og enkelte andre organisasjoner har begynt å markere dagen med særskilte arrangementer.
Kilde: SNL