Pensjon
Slik blir den nye pensjonen til uføre
Stortinget har reversert Høyre-kuttet i uføres alderspensjon.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
yngvil@lomedia.no
FriFagbevegelse har tidligere avdekket at over 50.000 uføre pensjonister hittil har tapt masse på et kutt Høyre-regjeringa i sin tid innførte.
I slutten av februar ble flertallet på Stortinget enige om en rekke endringer i pensjonssystemet vårt.
Dette pensjonsforliket betyr at uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned, enn i dag.
LO-nestleder og pensjonsansvarlig Steinar Krogstad syns det er bra.
– Dette var noe av det LO jobbet for å få med i forliket, sier han i en tekstmelding til FriFagbevegelse.
LO og Unio: Uføre bør skjermes helt
Både LO og Unio mener i utgangspunktet at uføre skal skjermes fullt ut for «levealdersjustering».
Levealdersjustering betyr kort fortalt at vi må jobbe lenger for å få en grei pensjon, noe uføre ikke kan. (Se faktaboks).
LO, Unio, Pensjonistforbundet og flere hevet stemmen, til de ble hørt på Stortinget.
Uføre vil nå få en delvis skjerming.
– Det er blitt bedre enn vi fryktet, sier spesialrådgiver i Unio, Erik Orskaug til FriFagbevegelse.
Aktuelt: LO-lederen slår tilbake mot pensjonskritikken
Sjekk hvordan pensjonen blir
Seniorrådgiver Sindre Farstad i Pensjonistforbundet har regnet ut eksempler for FriFagbevegelse på hvordan pensjonen blir for årskullene 1954-62.
Tabellen under tar utgangspunkt i en enslig person som har hatt 600.000 kroner i årlig lønn, fra hen var 25 år og til hen ble ufør som 60-åring. Ved fylte 67 fikk hen overgang til alderspensjon.
• For eksempel vil en person født i 1954, ifølge beregningen, få over 8000 kroner mer i årlig pensjon enn i dag. Det er rundt 700 kroner mer i måneden.
• Er du født i 1958, vil du ifølge beregningen få over 9000 kroner mer i årlig pensjon enn i dag. Eller nesten 800 kroner mer per måned enn i dag.
• Folk født i 1959, vil ifølge beregningen over 10.000 kroner mer i årlig pensjon enn i dag, eller 855 kroner mer i måneden.
Uføres alderspensjon etter pensjonsforliket
Oppsummering av saken
• Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige om et nytt pensjonssystem, med pensjonsforliket.
• LO og andre deler av fagbevegelsen vant fram med kravet om bedre alderspensjon til uføre født i 1954-62, blant annet om «skjermingstillegg».
• Tidligere fikk uføre et tillegg til alderspensjonen som delvis kompenserte dem for den lavere pensjonen innført i 2011.
• Solberg-regjeringa fjernet «skjermingstillegget», og de første uføre som ble rammet var de som gikk av med pensjon i 2021.
• Over 50.000 mennesker født i årene 1954–56 har hittil mistet tillegget.
• Støre-regjeringa foreslo før jul et opplegg som ville gi folk i denne gruppa en noe bedre pensjon.
• LO krevde mer.
• Regjeringas forslag var å gi inntil ytterligere tre års pensjonsopptjening til uføre for den delen av alderspensjonen som beregnes etter nytt regelverk.
• Nytt regelverk innføres gradvis fra og med 1954-kullet med 10 prosent, for 1955-kullet er det 20 prosent, 1956-kullet 30 prosent, fram til nytt regelverk er fullt innfaset med 100 prosent for dem født i 1963 eller senere.
Kilder: Pensjonistforbundet og FriFagbevegelse
Mye lest: Samboerne Rita og Morten mister begge tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert
Uføre og pensjonsforliket
Slik gir pensjonsforliket uføre født mellom 1954 og 1962 en bedre pensjon enn i dag:
• Uføre i årskullene 1954-62 skal skjermes for rundt halve effekten av levealdersjusteringen som beregnes etter gamle regler.
• Fagbevegelsen ønsket full skjerming.
• Pensjonsopptjeningen til uføre økes fra 62 til 65 år.
• Den nye minsteytelsen i pensjonssystemet, kalt «garantipensjon», skal økes årlig like mye som lønnsveksten. Tidligere økte den med snittet av pris- og lønnsveksten.
• Beregninger fra Pensjonistforbundet viser at uføre alderspensjonister vil få mer i pensjon enn i dag.
Hva betyr levealdersjustering?
«Levealdersjustering» er det viktigste endringen i pensjonssystemet som ble innført i 2011.
Dette betyr kort forklart:
• Folks pensjonspott i folketrygden fordeles på antallet år den enkeltes årskull forventes å leve.
• Vi lever lenger enn før. Nordmenns gjennomsnittlige levealder øker for hvert år.
• Pensjonspotten skal altså fordeles over flere år. Slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker.
• Det lønner seg å stå lenge i jobb og det straffer seg å bli syk (også økonomisk).
• De som ikke kan jobbe lenger får mindre å leve av, fordi systemet gir en bedre alderspensjon til dem som står lenge i arbeid.
Kilde: FriFagbevegelse
Flere saker
Uføre og pensjonsforliket
Slik gir pensjonsforliket uføre født mellom 1954 og 1962 en bedre pensjon enn i dag:
• Uføre i årskullene 1954-62 skal skjermes for rundt halve effekten av levealdersjusteringen som beregnes etter gamle regler.
• Fagbevegelsen ønsket full skjerming.
• Pensjonsopptjeningen til uføre økes fra 62 til 65 år.
• Den nye minsteytelsen i pensjonssystemet, kalt «garantipensjon», skal økes årlig like mye som lønnsveksten. Tidligere økte den med snittet av pris- og lønnsveksten.
• Beregninger fra Pensjonistforbundet viser at uføre alderspensjonister vil få mer i pensjon enn i dag.
Hva betyr levealdersjustering?
«Levealdersjustering» er det viktigste endringen i pensjonssystemet som ble innført i 2011.
Dette betyr kort forklart:
• Folks pensjonspott i folketrygden fordeles på antallet år den enkeltes årskull forventes å leve.
• Vi lever lenger enn før. Nordmenns gjennomsnittlige levealder øker for hvert år.
• Pensjonspotten skal altså fordeles over flere år. Slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker.
• Det lønner seg å stå lenge i jobb og det straffer seg å bli syk (også økonomisk).
• De som ikke kan jobbe lenger får mindre å leve av, fordi systemet gir en bedre alderspensjon til dem som står lenge i arbeid.
Kilde: FriFagbevegelse
