NTB

– Selv om den ikke er like god som EØS-avtalen, er dette den mest omfattende frihandelsavtalen noensinne, sa statsminister Erna Solberg, da hun presenterte avtalen på fredag.

I den nye frihandelsavtalen er det ikke gitt noen kvoter for sensitive norske jordbruksvarer som storfekjøtt, sau og lam, men Storbritannia får kvoter på svin, skinke, pølser og kylling. Ostekvoten blir stående uendret fra i dag.

Hva får Storbritannia?

Men britene går ikke helt tomhendt fra forhandlingene, der dragkampen om jordbruk har vært det vanskeligste punktet:

• Norge gir britene kvoter på 100 tonn svinekjøtt og 100 tonn skinke. I tillegg gis det 50 tonn ribbe for desember.

• Storbritannia får kvoter på 120 tonn pølser og 158 tonn fjærfekjøtt.

• I tillegg gis det mindre kvoter på egg, jordbær, såfrø, epler, isbergsalat, potet og planter.

Norge får på sin side eksportere en ostekvote på 513 tonn inn til Storbritannia.

Hva med sjømatnæringen?

Storbritannia er i dag det tredje største eksportmarkedet for norsk sjømat målt i volum og det femte største målt i verdi. Norge gikk inn i forhandlingene med et mål om full frihandel med sjømat.

Det ble ikke oppnådd. I stedet videreføres i hovedsak dagens kvoter og tollsatser.

• Men Norge får nulltoll på fryste reker fra 2023, med en nedtrapping fram til da. Fryste pillede reker er det viktigste norske rekeproduktet for eksport til Storbritannia.

• Avtalen viderefører tollfrihet for fersk og fryst hel hvitfisk, og det gis tollfrihet for fryst filet av hyse og sei. Det gis også en kvote på 4.000 tonn fryst filet av torsk.

Nulltoll for industrien

Totalt sett er Storbritannia den største handelspartneren til Norge etter EU.

Bare i 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nesten 135 milliarder kroner til Storbritannia, mens importen lå på om lag 42 milliarder kroner.

Avtalen som nå er inngått, sikrer fortsatt nulltoll for industrivarer.

Norge og Storbritannia får dessuten på plass et nytt rammeverk for tjenester og investeringer. Men avtalen vil ikke åpne for fri bevegelse av personer, slik EØS-avtalen gjør. Avtalen forenkler likevel handelsbyråkratiet ved å legge til rette for full digitalisering av papirarbeidet.

Det åpnes også for gjensidig deltakelse i offentlige anbud. I tillegg sikres gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.