Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Formuesskatten debatteres heftig i valgkampen. En rekke norske milliardærer har flyttet utenlands, og flere har pekt på formuesskatten som en av årsakene, men venstresiden hegner om denne skatten.

Enkelte norske gründere sier de har utfordringer med å etablere seg i Norge på grunn av formuesskatten.

Flere legger planer for å flytte til utlandet, som Sverige, for å få bedre rammevilkår. En av dem er Isak Knutsen i selskapet Bedrock Group AS.

Frp ønsker derfor å fjerne all formuesskatt, men Høyre, Venstre og KrF vil fjerne skatten på det de kaller arbeidende kapital, det vil si i all hovedsak aksjer inkludert aksjefond – i tillegg til driftsmidler.

Dyr løsning

Svenskene har ikke hatt formuesskatt siden 2007. Tankesmien Agenda har sett nærmere på konsekvensen av denne politiske beslutningen.

Hva er konsekvensene etter 18 år uten formuesskatt? Har høyresida rett i sin svartmaling av denne skatten, eller er bildet annerledes enn denne elendighetsbeskrivelsen?

– Hovedbildet er at dette ble en svært dyr løsning, sier Agnes Gelting Andresen, rådgiver i Tankesmien Agenda, til FriFagbevegelse. 

– Den svenske staten mistet store skatteinntekter, mens antallet jobber som faktisk ble reddet, var lite. Med andre ord betaler det svenske samfunnet en svært høy pris for å beholde noe som knapt er merkbart i den store økonomien, sier rådgiveren i sentrum-venstre-tankesmia.

– Det har festet seg en forestilling om at Sveriges gründersuksess skyldes at formuesskatten ble fjernet, men det finnes altså ikke faglig belegg for å si at det stemmer, legger hun til.

Nesten null

Agenda bruker noen av funnene sine fra en ny rapport om hva som skjedde etter at formuesskatten ble avskaffet i Sverige i 2007.

Rapporten, publisert i det amerikanske forskernettverket NBER, heter «Taxing Top Wealth: Migration Responses and their Aggregate Economic Implications».

Dette er et såkalt Working Paper, som ennå ikke er fagfellevurdert for publisering i et tidsskrift. 

Forskerne oppsummerte sine funn slik:

• Noen rike ble boende

• Enkelte arbeidsplasser ble reddet

• Effekten på sysselsetting, investeringer og verdiskaping var nesten null.

• Den svenske staten mistet store skatteinntekter ved å fjerne formuesskatten.

– Kostnaden per jobb som reddes, anslås til cirka 3 millioner svenske kroner, noe som er langt mer enn hva arbeidsplassene bidrar tilbake i skatteinntekter, sier Andresen i Agenda.

Tallene viser også at den økonomiske veksten i Sverige ikke ble høyere etter at landet kvittet seg med formuesskatten. Snarere tvert imot. Veksten var bedre mens landet fortsatt hadde formuesskatt.

Ulikhetene økte

Ingen saker angår norske velgere mer enn ulikhetene i samfunnet. Disse forskjellene ble større i Sverige etter at formuesskatten ble fjernet i 2007.

Agenda viser til at nesten 70 prosent av svenske milliardærformuer i dag kommer fra arv, noe som er blant de høyeste nivåene i Europa. 

Finansmannen Ruchir Sharma, som hvert år analyserer listen til magasinet Forbes over verdens rikeste, rangerte i år Sverige som «verst» av 20 økonomier, opplyser hun.

– Milliardærenes samlede formue i Sverige utgjør nå 31 prosent av brutto nasjonalprodukt – den største økningen og det høyeste nivået i hele denne analysen, sier Andresen i Agenda.

Den årlige Global Wealth-rapporten fra storbanken UBS måler hvert år hvor konsentrert rikdommen er i ulike land. Utgangspunktet er Gini-koeffisienten, som viser hvor skjevt inntekter eller formuer er fordelt i et land. Sverige havner på sjetteplass.

– Blant land som har hatt et demokratisk styre i hele perioden etter 2. verdenskrig, er det ingen som har en like skje fordeling som Sverige, sier Agenda-rådgiveren. 

– Underlig perspektiv

Andresen i Agenda sier at formuesskatten er den mest omfordelende skatten vi har, fordi formue er enda mer skjevt fordelt enn inntekt.

– Dersom formuesskatten fjernes, vil gevinsten gå nesten utelukkende til landets rikeste én prosent. Denne gruppen eier minst en fjerdedel av all formue i Norge, og står alene for rundt to tredeler av den samlede formuesskatten, sier hun.  

Ifølge nestleder Hans Andreas Limi i Frp peker venstresiden stadig på Sverige og hevder at fjerningen av formuesskatten der var «dyr».

– Det er et underlig perspektiv. Ja, staten mistet inntekter på kort sikt, men det er jo nettopp poenget. Man skal ikke skattlegge norske eiere så hardt at de tappes for kapital som kunne gått til investeringer og arbeidsplasser, skriver han i e-post til FriFagbevegelse.   

Han synes det er et tankekors at Norge er et av få land som har denne skatten, og at så mange har valgt å forlate Norge de siste årene med blant annet formuesskatten som begrunnelse.

Rike og lykkelige

Limi påstår at Agenda ser bort fra det som faktisk betyr noe når tankesmia refererer til at avskaffelsen av formuesskatten i Sverige «ikke reddet mange jobber».

– Sverige har i dag et langt mer kapitalvennlig klima enn Norge. Svenske eiere slipper denne særskatten, mens norske eiere må ta ut penger fra bedriftene sine – uansett om selskapet går med overskudd eller ikke. Det er direkte skadelig for norske arbeidsplasser, hevder Limi.

Han stiller også spørsmål ved ulikhetstallene som Agenda trekker fram.

– Det viktigste er at flere har en jobb å gå til, og at vi legger til rette for verdiskaping i hele landet. At noen lykkes og blir rike, er ikke et problem i seg selv – det er et tegn på at man har skapt verdier, sier han.

– Problemet oppstår når politikken gjør det vanskeligere for norske eiere å vokse og konkurrere. Når norske verdiskapere flytter ut av Norge, blir vi andre mer like, men også fattigere fordi skatteinntektene går ned, føyer Limi til.

Han refererer til hva Fredrik Reinfeldt, Sveriges tidligere statsminister, sa til Dagens Nyheter nylig om at eierne av store bedrifter enten forlot eller truet med å forlate Sverige på grunn av formuesskatten.

Frp har tidligere lovet velgerne at en tilværelse uten formuesskatt ikke skal dekkes inn i økte avgifter, økt skatt på arbeid eller kutt i velferd.