Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup har reist land og strand rundt og hentet innspill til en nasjonal strategi for kunstig intelligens (KI), eller «Artificial Intelligence» som det er kjent som på engelsk, og noen ganger også omtalt som maskinlæring på norsk.

p

I går ble det lagt fram, en blekke på 70 sider fra perm til perm, som gjennom fem kapitler forsøker å svare på hvordan Norge kan bli en spiller i den for tiden supertrendy teknologien.

– Strategien etablerer overordnende prinsipper jeg håper står seg over tid, selv om dette er et område som endrer seg veldig raskt, sier Astrup, og legger til:

– De konkrete tiltakene må følges opp i de årlige budsjettene. Det er en viktig «disclaimer», hilsen Finansdepartementet.

Bred definisjon

«Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål,» er definisjonen departementet har lent seg på, som er det samme som EUs ekspertgruppe har som definisjon.

– Det er bra med en bred definisjon og felles europeisk tilnærming, forklarer Astrup.

Norge har gode forutsetninger for å ta i bruk KI på en offensiv måte, mener Astrup, både i offentlig sektor og store deler av næringslivet. USA og Kina har kommet langt på forbrukerrettet KI, mens Norge særlig store muligheter til å komme opp og ferm i en allerede godt digitalisert industri – som innen prosess, skipsfart, olje og oppdrett- og offentlig sektor.

– Dette er ikke noe sluttpunkt, men et startpunkt. Jeg tror og håper det blir en god debatt og diskusjon i det offentlige ordskiftet også fremover med utgangspunkt i denne strategien, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

FIKK SPØRSMÅL: Mange hadde spørsmål og kommentarer rundt strategen til Nikolai Astrup, men han rakk ikke svare på alt da han måtte til Stortinget.

Leif Martin Kirknes

Tillit

Strategien fastslår blant annet at KI som utvikles og brukes i Norge skal bygge på etiske prinsipper og respektere menneskerettigheter og demokrati. Utgangspunktet skal være ansvarlig KI som ivaretar den enkeltes integritet og personvern.

p

Norge har høy tillit i befolkningen, digitalt kompetent befolkning og selskaper, godt utbygd digital infrastruktur og offentlig forvaltning, samt trepartssamarbeidet der borgere, stat og selskaper samarbeider, trekker rapporten fram.

Det er viktig at tilliten opprettholdes, mener Astrup. Folk må kunne stole på KI. Derfor er det viktig med gjennomsiktighet og etterrettelighet og etterprøvbarhet med tanke på hvordan KI-systemer fatter beslutninger, i alle fall de beslutningen som er viktige for landets borgere, ifølge Astrup.

– Man må kunne forstå hvordan KI-en har kommet til konklusjonen, sier Astrup, og legger til at det nok vil stille forskjellige krav på dette området til KI-algoritmer som tar beslutninger som angår mennesker sammenlignet med en maskin på en fabrikk som har pønsket ut hvordan den mest effektivt kan gjøre jobben sin.

I tilfeller der det er snakk om KI-fattede vedtak i offentlig sektor, må det også være adgang til å klage, fastslår han.

Tilsyn og sandkasse

Astrup utpeker Datatilsynet som myndighetsorganet som skal sikre at selskaper ikke tråkker over streken når det gjelder ansvarlig og pålitelig bruk av Kunstig Intelligens. Digital sikkerhet skal bygges inn i utvikling, drift og forvaltning av KI.

Regjeringen skal sjekke om dagens regelverk skaper problemer.

– Vi har kommet langt med et teknologinøytralt regelverk, men må sikre at det også er digitaliseringsvennlig, at regelverket ikke i praksis setter en stopper, sier Astrup.

p

For å legge til rette for utvikling av KI der reglene ikke ennå er helt oppdatert og optimalisert mot KI, vil det der det er særlige behov kunne opprettes regulatoriske «sandkasser», der det er fritt fram og risikofritt å leke og prøve seg fram og hvor man også kan få veiledning. Astrup viser til at det allerede finnes slike sandkasser for autonome kjøretøy.

– Forsiktig utprøving har jeg tro på er en metode som bør anvendes når det gjelder KI, på en rekke områder, sier Astrup.

Saken fortsetter under bildet.

MESH: Det var et fullsatt konferanserom som fulgte fremleggelsen. I bildet her ser vi blant annet Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon (med briller) og IKT-Norges direktør Heidi Austlid (lyse briller).

Leif Martin Kirknes

Åpnere data

KI-systemer trenger data for å gi mening, så planen er også å åpne flere datasett i offentlig regi og å legge til rette for deling av data i næringslivet. Astrup sier det er opprettet et senter for deling av data i det nye Digitaliseringsdirektoratet og at det skal nedsettes en ekspertgruppe som skal gi råd til en Stortingsmelding om temaet.

p

– Vi har data av høy kvalitet i dag, ikke minst fra offentlige kilder. Mange data er allerede åpent tilgjengelig. Men vi trenger en diskusjon om hvordan vi skal forvalte data i Norge fra ulike kilder. Det er en av grunnene til at vi har sagt vi skal lage en Stortingsmelding om datadreven økonomi og innovasjon, som skal se på hvordan vi kan forvalte og foredle data fra ulike kilder fremover, samt hvilke data vi kanskje må pålegge privat sektor å dele, sier Astrup, som legger til at han ikke har alle svarene på dette ennå.

Men at språk er en del av det, er han klar på, vi må ha KI som forstår norsk også, mener han. Forskningsdata som har kommet til veie med offentlig finansiering ønsker strategien også mer åpenhet rundt. Rapporten minner for øvrig om at dårlig datakvalitet og potensial for utvalgsskjevhet og skjevheter grunnet dårlig behandling av dataene er noen problemstillinger som er viktige når det gjelder KI-etikk.

Inn i alle utdanninger

Strategien tar også opp kompetanse. Der mener Astrup både bredde- og spisskompetanse må på plass. Det er i ferd med å lanseres et 30-timers nettkurs som han utfordrer flest mulig til å ta. Mange næringslivsledere fra landets største bedrifter har takket ja, forteller han.

– Vi må slutte å utdanne leger som ikke kan noe om KI og slutte å sende folk på landbrukshøyskole uten at de lærer noe om KI. Dette er tverrfaglig. Det betyr ikke at alle skal være eksperter. Vi må tenke bredde i tillegg til spiss, sier han.

– Vi har et behov for å få forklart hva KI er og ikke er, og hvilke utfordringer og fantastiske muligheter det fører med seg.

Når det gjelder spiss poengterer han at regjeringen har lagt til rette for flere IT-studieplasser gjennom øremerking, at det fortsatt er behov for flere slike studieplasser, men at universitets- og høyskolesektoren også er nødt til å prioritere knallhardt – en tidvis pinefull øvelse Astrup sier han selv kjenner svært godt.

p

«Teknologiutviklingen vil føre til endringer i arbeidslivet, og omstillingstakten vil trolig øke. Mulighet for etter- og videreutdanning – både på arbeidsplassen og i form av studier – vil derfor bli stadig viktigere jo større innpass KI-anvendelser får i arbeidslivet. Regjeringen vil legge fram en melding for Stortinget om en kompetanseform, og har allerede satt i gang arbeidet med fleksible videreutdanningstilbud både for digital kompetanse og for arbeidstakere so må omstille sin kompetanse som følge av digitalisering og det grønne skiftet,» kan man lese i dokumentet.

Sju prinsipper

Avslutningsvis tar strategien for seg hvordan norske virksomheter skal kunne utnytte konkurransefortrinnet de får gjennom AI, og der mener Astrup det er viktig å få med seg de små og mellomstore bedriftene og ikke bare industrien og storselskaper. Han ønsker å legge til rette for deling av beste praksis. Siste del av rapporten handler om å ha etisk og menneskevennlig tilnærming til bruk av KI.

Det legget til grunn sju etiske prinsipper, som i hovedsak retter seg mot KI som bygger på data fra eller har innvirkning på mennesker, men som Astrup mener også er relevante for industrien:

1. KI-baserte løsninger skal respektere menneskers selvbestemmelse og kontroll

2. KI-baserte systemer skal være sikre og teknisk robuste

3. KI skal ta hensyn til personvernet

4. KI-baserte systemer må være gjennomsiktige

5. KI-systemer skal legge til rette for inkludering, mangfold og likebehandling

6. KI skal være nyttig for samfunn og miljø

7. Ansvarlighet (det skal innføres mekanismer som sikrer ansvarlighet for løsninger basert på KI og deres resultater, både før og etter implementering av løsningene + ivareta mulighet for revisjon)

Det er også fastsatt egne punkter om forskningsetikk med tanke på KI. Forbrukerne vil ivaretas gjennom forbrukerrettigheter, står det i dokumentet.

Leif Martin Kirknes