Lønnsoppgjøret 2022
Slik vil NHO-sjefen at lønnsoppgjøret skal gjennomføres i 2022
NHO-sjefen trekker fram at LO og NHO er helt enige om frontfagsmodellen. Frontfagsramma skal gjelde for alle.
NHO-sjef Ole Erik Almlid tror på enighet i frontfaget. Partene må bli enige til 1.april. Nå har NHO vedtatt sitt utgangspunkt for forhandlingene.
Leif Martin Kirknes
torgny@lomedia.no
– Forsamlingen var svært prega av det som skjer i Ukraina. Vi må nesten klype oss i armen for å skjønne at det er krig i Europa, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid til FriFagbevegelse.
NHOs representantskap er nettopp avsluttet. De har vært samlet i Trondheim og diskutert seg fram til arbeidsgivernes forhandlingsposisjon før årets tariffoppgjør.
Krigen i Ukraina skaper større usikkerhet foran oppgjøret, men Almlid understreker at det var enorm støtte i forsamlingen for regjeringas sanksjoner mot Russland etter angrepskrigen.
Frontfaget
– Hva er det viktigste du vil trekke fram fra vedtaket?
– Det ene er at det er viktig at industrien øker sin konkurranseevne og blir ledende i det grønne skiftet. Det andre er at vi slår ring om frontfagsmodellen sammen med LO. Frontfaget har tjent oss godt i gode og dårlige tider.
I vedtaket fra NHO heter det at «rammen fra frontfaget skal tjene som en norm andre forhandlingsområder over tid skal forholde seg til.» I LOs vedtak heter det kort og godt: «Normen som settes i frontfaget skal gjelde alle.»
At NHO har lagt til over tid, mener Almlid bare er en tilfeldighet og er ikke ment som en håndsrekning til Unio som mener at utdanningsgruppene over tid har blitt hengende etter.
– Nei, vi er helt på linje med LO her, og normen som frontfaget setter skal gjelde alle. Hvordan de innen hvert tariffområde fordeler midlene, skal ikke vi legge oss opp i, så lenge de holder seg innenfor den normen som frontfaget setter.
AFP
Både LO og NHO har vedtak om forhandlingene om AFP. LO vedtok i forrige uke at «AFP først skulle bli tema ved neste hovedoppgjør», det vil si i 2024.
NHOs vedtak kan tolkes som at AFP skal inn i neste års mellomoppgjør: «I forhandlingene om reformert AFP er det NHOs målsetting at fundamentet for en omlegging kan bringes inn og vedtas i mellomoppgjøret 2023. Dette må skje gjennom enighet forut for mellomoppgjøret, og ikke avtales i årets oppgjør som en utvidelse av forhandlingsretten i mellomoppgjørsklausulen for 2023.»
Almlid avviser at det er det som er meningen.
– Vedtaket er først og fremst ment som en påpekning av at AFP ikke er et tema i årets oppgjør. Jeg tror vi er helt på linje med LO i synet på når vi skal behandle AFP.
Lavlønnstillegg
I vedtaket fra LO blir det lagt stor vekt på lavlønn. I LOs vedtak fra forrige uke heter det: «Gjennom kravene vil vi sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn.»
NHO kommenterer ikke direkte lavlønnsspørsmålet, men mener at det ikke skal tas inn nye lønnsgarantiordninger eller inngås nye bestemmelser som øker bedriftenes utgifter.
Spørsmålet om hvem som skal omfattes av lavlønnstillegget har tradisjonelt vært en kime til uenighet mellom partene. Ved fjorårets oppgjør ble lavlønnstillegget gitt til alle overenskomster hvor gjennomsnittslønna var lavere enn 90 prosent.
– Vi har ikke vedtatt noe om dette, og vi får se hva LO kommer med i forhandlingene, sier Almlid.
Enighet i frontfaget
Siden årets tariffoppgjør er forbundsvist slipper Almlid å være direkte med på forhandlingene. Det er administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, som møter Fellesforbundets leder Jørn Eggum i de første forhandlingene på Industrioverenskomsten.
NHO-sjefen er ganske sikker på at de erfarne forhandlerne i frontfaget kommer til å bli enige.
Årets tariffoppgjør starter med kravoverrekkelse 9.mars. Frontfaget har frist til 1.april med å bli enige.
Dette er NHOs utgangspunkt
• Frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen i Norge. Siden utfallet av de lokale forhandlingene ikke er avklart ved oppgjørets avslutning, må rammen for den samlede årslønnsveksten i industrien anslås. Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønns-veksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tåle. Rammen fra frontfaget skal tjene som en norm andre forhandlingsområder over tid skal forholde seg til.
• For å sikre bedrifter og arbeidsplasser må lønnsutviklingen styrke industriens konkurranse-evne.
• Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. - Ved sentrale tillegg bør det skilles mellom de overenskomster som har og de overenskomster som ikke har lokale forhandlinger.
• Ved sentrale tillegg bør det skilles mellom de overenskomster som har og de overenskomster som ikke har lokale forhandlinger.
• Minstelønnssatser har til funksjon å sikre at de svakeste bedriftene i overenskomstområdet betaler en minimum timelønn på et akseptabelt nivå. Stramme økonomiske rammer må derfor gjelde for eventuelle reguleringer av overenskomstenes minstelønnssatser.
• I forhandlingene om reformert AFP er det NHOs målsetting at fundamentet for en omlegging kan bringes inn og vedtas i mellomoppgjøret 2023. Dette må skje gjennom enighet forut for mellomoppgjøret, og ikke avtales i årets oppgjør som en utvidelse av forhandlingsretten i mellomoppgjørsklausulen for 2023.
• Arbeidstid – årlig arbeidstid skal beholdes på dagens nivå.
• Lønnsgarantiordninger – det skal ikke inntas nye ordninger eller inngås nye bestemmelser med økte forpliktelser.
• Det skal ikke innføres nye bestemmelser i tariffavtalene som begrenser bedriftenes adgang til å leie inn arbeidskraft eller bemanningsbedriftenes adgang til å leie ut.
Flere saker
Dette er NHOs utgangspunkt
• Frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen i Norge. Siden utfallet av de lokale forhandlingene ikke er avklart ved oppgjørets avslutning, må rammen for den samlede årslønnsveksten i industrien anslås. Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønns-veksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tåle. Rammen fra frontfaget skal tjene som en norm andre forhandlingsområder over tid skal forholde seg til.
• For å sikre bedrifter og arbeidsplasser må lønnsutviklingen styrke industriens konkurranse-evne.
• Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. - Ved sentrale tillegg bør det skilles mellom de overenskomster som har og de overenskomster som ikke har lokale forhandlinger.
• Ved sentrale tillegg bør det skilles mellom de overenskomster som har og de overenskomster som ikke har lokale forhandlinger.
• Minstelønnssatser har til funksjon å sikre at de svakeste bedriftene i overenskomstområdet betaler en minimum timelønn på et akseptabelt nivå. Stramme økonomiske rammer må derfor gjelde for eventuelle reguleringer av overenskomstenes minstelønnssatser.
• I forhandlingene om reformert AFP er det NHOs målsetting at fundamentet for en omlegging kan bringes inn og vedtas i mellomoppgjøret 2023. Dette må skje gjennom enighet forut for mellomoppgjøret, og ikke avtales i årets oppgjør som en utvidelse av forhandlingsretten i mellomoppgjørsklausulen for 2023.
• Arbeidstid – årlig arbeidstid skal beholdes på dagens nivå.
• Lønnsgarantiordninger – det skal ikke inntas nye ordninger eller inngås nye bestemmelser med økte forpliktelser.
• Det skal ikke innføres nye bestemmelser i tariffavtalene som begrenser bedriftenes adgang til å leie inn arbeidskraft eller bemanningsbedriftenes adgang til å leie ut.
