Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Først må en lovendring på plass. Den ble lagt fram sist fredag. Målet til regjeringen er at flere skal få råd til å studere ved siden av jobb.

Det uttaler Oddmund Hoel (Sp), som er forsknings- og høyere utdanningsminister, i en pressemelding.

– Vi må legge til rette for læring gjennom hele livet, uansett hvor i landet du bor og uavhengig av om arbeidsgiveren din finansierer det eller ikke. Kompetansebehovet i arbeidslivet kan ikke bare dekkes av nye folk. Folk i arbeid må også oppdatere kompetansen sin, fortsetter Hoel i pressemeldingen.

Ingen revolusjon

LO-sekretær Trude Tinnlund synes det er positivt med flere fleksible ordninger i Lånekassen. Men hun tror ikke dette vil sette i gang en stor kompetansereform.

– Det er fint at det kommer. Men det kommer nok ikke til å snu utviklingen i forhold til kompetansebehovet, sier Trude Tinnlund til FriFagbevegelse.

Hun forventer med andre ord ingen massiv flom av eldre studenter av den grunn, men poengterer at hun synes det er positivt at man kommer med flere fleksible ordninger.

Tinnlund er medlem av et partssammensatt utvalg som skal foreslå en kompetansereform for arbeidslivet. Utvalget skal levere sin rapport i oktober 2024.

Sentralt krav

Mandag startet årets lønnsoppgjør. Et av kravene til Fellesforbundet i forhandlingene med Norsk Industri, er en etter- og videreutdanningsreform som skal utformes og finansieres gjennom et trepartssamarbeid.

Det betyr at fagbevegelsen og arbeidsgiverne ønsker å få med staten på et spleiselag for at flere kan etterutdanne seg.

Det vil si at Staten skal være med å ta regningen.

Et annet krav er en tariffesting av retten til livsopphold under etter- og videreutdanning.

Trude Tinnlund – selv med bakgrunn fra nettopp Fellesforbundet – mener dette tiltaket fra regjeringen ikke vil ha noe å si for Fellesforbundets krav under lønnsforhandlingene.

– Det er absolutt ikke noe alternativ til en etter- og videreutdanningsreform, sier hun til FriFagbevegelse.

Dagens støtteordning i Lånekassen er tilrettelagt for de som tar utdanning på heltid eller deltid, og tar utdanning som varer i minst ett semester.

Det nye lånet skal gis ved kortere utdanninger, også de som er kortere enn ett semester.

Man skal ikke være bundet til månedslange utbetalinger, men kan velge utbetalingsfrekvens selv.

Ikke rett i dag

I dag gir ikke korte videreutdanninger rett til utdanningsstøtte fra Lånekassen.

– For mange er økonomi et stort hinder for å ta videreutdanning og investere i egen kompetanse. Det skal vi gjøre noe med. Jeg håper å ha en ny låneordning på plass allerede i 2025, sier Hoel i pressemeldingen.

Låneordningen for voksne i arbeid skal ha rente fra dag én, men vil fungere separat fra den ordinære utdanningsstøtteordningen som vanlige studenter bruker.

– Lån fra Lånekassen skal fortsatt være rentefritt i studietiden for alle vanlige studenter i bachelor- og mastergrad og høyere yrkesfaglig utdanning. Det er et viktig prinsipp, sier Hoel i pressemeldingen.

Komitéleder skeptisk

Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt og leder i utdanningskomiteen på Stortinget, er kritisk til det hun mener er nok en uthuling av gratisprinsippet i høyere utdanning.

– Det er åpenbart bra at det skal bli enklere å ta opp lån i Lånekassen ved kortere utdanninger, men at renten skal løpe fra første utbetaling tror jeg vil gjøre det mindre attraktivt. Her bør det gjelde samme regler som for andre studenter. Vi har tross alt et kompetansebehov å fylle, sier Hege Bae Nyholt til FriFagbevegelse.

Rødt er enig med de fire høringsinstansene som har uttalt seg i at dette fører til vegring mot å ta EVU (etter- og videreutdanning), og dermed vil virke mot sin hensikt.

– For å parafrasere tidligere høyere utdanningsminister Borten Moe går vi tom for folk lenge før vi går tom for penger i dette landet, sier Bae Nyholt.