EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

– Jeg lever her og nå med samme rettigheter og plikter som andre norske arbeidstakere. Jeg har mer å bidra med enn å vaske og skifte bleier, sier det betalende FO-medlemmet.

Er det et fremmed navn eller alderen som gjør at Jihan Salem (45) ikke lykkes med å skaffe seg relevant arbeid? Fagkompetansen er det neppe. Hun utdannet seg på starten av 1990-tallet til sosionom ved Al-Quds-universitetet i Jerusalem. Hun arbeidet i barnevern og på sykehus. Den siste jobben før hun kom til Norge var som palestinsk koordinator for Israels barneombud.

Sitter langt inne

Det er underlig hvis aldersdiskrimineringen begynner allerede ved 45 års alder, mener fylkessekretær Odd Ravn i FO Akershus.

– Men det sitter nok langt inne for norske arbeidsgivere å iberegne yrkeserfaring fra andre land. Du kan ha en norsk master, men de er opptatt av om du kjenner norsk praksis og lovgivning, det man lærer på grunnutdanningen, sier Ravn.

Demotivering

– Jeg var 40 år da jeg begynte å søke jobb etter masteren ved NTNU, nå er jeg snart 46, sier Jihan Salem, – Du mister motivasjonen.

Salem jobber i en bolig for eldre med utviklingshemning. Arbeidsdagen består av mye stell og renhold, ikke det hun er utdannet til.

Salem åpner pc-en og epost-folderen merket «jobb». Her er 105 mailer fra offentlige etater i Oslo og nabokommunene. De svarer at søknad er mottatt. Her er ingen avslag, dem har hun kastet.

Relevante ferdigheter

Salem er palestiner med arabisk morsmål. Det kom til stor nytte da hun jobbet midlertidig i en oppfølgingtjeneste for enslige mindreårige. Hun behersker hebraisk, engelsk og fransk foruten norsk. En skulle tro en som henne var midt i blinken til tjenester som offisielt etterspør flerkulturell kompetanse.

– Etter å ha søkt nesten 200 stillinger de to siste årene har jeg fått to intervjuer. Det er diskriminering. Den ene lederen som intervjuet hadde ikke en gang lest cv-en min.

Oslo har som mange andre kommuner laget en egen «Handlingsplan for likebehandling og økt rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn» (pdf). Planen er fra 2001 og gjelder den dag i dag. Den forplikter etater som skole, sosialtjeneste og barneven, til å gi arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn tilbakemelding om mulige forbedringer til neste gang de søker.

– Jeg har ringt og spurt hvor de er i prosessen. De svarer bare at en annen er ansatt med mer kompetanse enn meg.

Siler vekk proffene

Diskrimineringen handler ikke bare om landbakgrunn, men om alder, tror Salem.

– Kommunene ansetter helst en nyutdannet kvinne i 20-årene, som krever lite. Jeg med 20 års arbeidserfaring og mastergrad er dyrere. Systemet betyr at de rekrutterer færre eksperter og profesjonelle.

Hun har ikke et vondt ord om sjefene sine i en bolig hun jobbet i, men de var så unge.

– Jeg så hvordan de brukte veldig mye tid på å diskutere faglige ting som vi litt eldre gikk videre fra for 10-15 år siden.

Nav bommer

Nav skaffer deg praksisplass, men det er alltid på feil sted, mener Salem.

– Høyt utdannede havner i kantinejobb, hvor de går som roboter. Man lærer lite norsk, og ingenting fagrelevant. Det er svært demotiverende og helt imot kjernen i sosialt arbeid, som er å styrke motivasjonen.

Odd Ravn i FO Akerhus synes offentlige arbeidsgiverne bør teste ut sosialarbeidere med utenlandsk erfaring, gjennom vikariat.

I mellomtiden tar Salem sin andre master, denne gang i barnevernsarbeid, for å få noe faglig input.

edv@lomedia.no