Solberg: – Ingen ønsker 43-timers normalarbeidsuke
Etter bruduljene i Arendal føler statsminister Erna Solberg (H) behov for å presisere hva hun mente med sitt regnestykke over hvor mye vi må jobbe i fremtiden.
Statsminister Erna Solberg (H).
Leif Martin Kirknes
– La meg presisere følgende angående regnestykket jeg nevnte: Det er en illustrasjon. Ingen ønsker 43-timers normalarbeidsuke, sa hun i en tale til partifellene i Høyre i Forskningsparken i Oslo torsdag.
Statsministeren slo fast at regjeringens aller viktigste oppgave er å sikre velferdsstatens bærekraft.
– Økte utgifter i fremtiden krever inndekning. Primært bør det dekkes inn gjennom å få flere i jobb og en mer effektiv offentlig sektor, konstaterte Solberg, og fulgte opp:
– Dersom det kun skal dekkes inn med økt samlet arbeidsinnsats, og vi ikke får opp sysselsettingsgraden så flere kommer i jobb, må normalarbeidsuken i 2060 være på 43 timer.
• Ap slår kraftig tilbake mot Erna Solbergs advarsel om 43-timers arbeidsuke
Sterke reaksjoner
Da Solberg la fram sitt budskap og regnestykke under Arendalsuka, lot ikke reaksjonene vente på seg. SV-leder Audun Lysbakken kalte utspillet skremselspropaganda, mens LO-leder Hans Christian Gabrielsen i VG pekte på at regjeringen har gitt store skattekutt til de aller rikeste.
Ap-leder Jonas Gahr Støre kalte i Dagbladet regnestykket kaldt og provoserende, noe Solberg gikk i rette med torsdag. Hun viste til at Støre også selv har vært inne på behovet for flere jobber i privat sektor og advarte mot å la all jobbveksten komme i offentlig sektor.
– Da oppdager også muligens Støre at nesten uansett hvor mye han øker skatten, så er det ikke nok til å betale for mangel på lønnsomme jobber i privat næringsliv, sa hun.
Uro ute truer
Utviklingen internasjonalt er nå en større trussel mot norsk økonomi enn hjemlige forhold, ifølge Solberg.
– Akkurat nå er utsiktene for norsk økonomi lyse. Flere jobber, høyere vekst, oppsummerte hun.
Høyre-lederen pekte samtidig på mørke skyer i horisonten og nevnte ustabile internasjonale forhold og tilløp til handelskrig.
– Utviklingen internasjonalt er nå på kort sikt en større trussel mot norsk økonomi enn hjemlige forhold. Men hjemlige forhold kan også endre seg. Vi vet at ting kan snu. Og som vi erfarte da oljeprisen falt, så kan det snu fort, sa statsministeren.
• Erna Solberg sier nei til kutt i sykelønna
Budsjettdisiplin
Onsdag og torsdag neste uke samler Solberg troppene for å legge siste hånd på 2019-budsjettet, som legges fram i oktober. Hun advarte torsdag mot å bruke for mye penger i de gode økonomiske tidene Norge er inne i. Hun varslet at Høyre og regjeringen vil bruke de gode tidene på å forberede Norge på de mindre gode.
– Det krever blant annet en stram budsjettdisiplin. Når økonomien går bra, må det offentlige holde tilbake, fremholdt regjeringssjefen.
– Av hensyn til konkurranseutsatt sektor må vi sørge for at vi gjennom budsjettpolitikken ikke driver opp kronekursen og dermed gjør norsk produksjon av varer og tjenester for dyr internasjonalt.
I en bredt anlagt tale tok hun for seg behovet for å skape flere private jobber for å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten. Solberg viste til regjeringens grep i den retning, blant annet kutt i formuesskatt og arveavgift og en rekke skattegrep for å gjøre det mer attraktivt å investere.
– Langsiktig økonomisk vekst er bærekraftig. Krisepakke på krisepakke er det ikke, sa hun.