JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Halvor Finess Tretvoll skriver at Emmanuel Macron «tok det franske sosialdemokratiet med seg på en reise til høyre, men ser ut til å ha kjørt med snuta først inn i en klippevegg av folkelig motstand.»

Og forsetter:

«Samtidig befinner Europa seg ved et veiskille. Over hele kontinentet står fortumlede sosialdemokrater bøyd over kartet og forsøker å avgjøre hvilken rute som er den riktige».

Essayistisk reportasjebok

Halvor Finess Tretvoll jobber som redaktør i forlaget Res Publica, og har nå i lengre tid jobbet med et bokprosjekt om det europeiske sosialdemokratiet. Siden i fjor høst har han bodd i Kina. Før det reiste han i seks måneder rundt og tok pulsen på sosialdemokratiet i Tyskland, Spania, Sverige, Frankrike, Italia, Storbritannia og Norge. Og fant ut at de sosialdemokratiske partiene i de nevnte land har sett langt bedre dager enn nå – har hatt langt større velgeroppslutning tidligere.

Høyrepopulister kan gjøre brakvalg i EU-parlamentet i mai: – Det verst tenkelige for arbeidstakerne, sier LOs mann i Brussel

8. mai lanserer han boka «Sosialdemokrati i en skjebnetid» - ei bok på 425 sider som sjangermessig er en slags blanding av reportasje og essay. Han har møtt sentrale mennesker i de sju landenes sosialdemokratier, men sper også på med en god dose egne refleksjoner og analyser.

Uten ideologiske skylapper

– Hvorfor ønsket du å skrive denne boka?

– Det er to grunner. For det første er de tradisjonelle folkepartiene, og da særlig sosialdemokratiets, fall en like viktig side ved den politiske utviklingen i Europa som høyrepopulismens framvekst. Jeg har villet gi denne siden av saken den oppmerksomheten den fortjener. For det andre er mye annet som er skrevet om sosialdemokratiet enten svært akademisk eller preget av at skribenten vil bruke krisen til å fremme sitt syn på hva de sosialdemokratiske partiene bør gjøre. Jeg har tenkt at det derfor bør være rom for en journalistisk bok som undersøker den europeiske politiske virkeligheten uten ideologiske skylapper eller forhåndsdefinerte svar, sier han.

Skjebnetid

Finess Tretvoll skriver altså at sosialdemokratiet står i en skjebnetid. Med dette mener han at det foregår en dramatisk politisk kamp i Europa om hvordan framtida for dette kontinentet skal se ut.

ph

– Det som skjer i disse årene er skjebnesvangert. I tomrommet som sosialdemokratiet etterlater seg de stedene det er i tilbakegang, er det ofte nasjonalistiske, reaksjonære og autoritære politiske bevegelser som rykker inn. Samtidig er det en åpenbar lengsel etter en annen form for politikk i mange europeiske samfunn. Det finnes en sosial og politisk energi der som leter etter et utløp. Når sosialdemokratiet ikke klarer å være kanalen for dette samfunnstrykket, vil noen andre bli det. Det er altså skjebnetid for sosialdemokratiet ikke bare fordi denne bevegelsen kan komme til å bli borte en rekke steder, men også fordi den må redde seg selv dersom den skal bli i stand til å redde Europa fra reaksjonen, mener han.

Innvandringsspørsmålet

Det fins dem som mener at noe av sosialdemokratiets politiske problem eller utfordring kan være at de har kommet for nær høyrepopulistenes innvandrings- og flyktningpolitikk. Finess Tretvoll er av den oppfatning at migrasjon både er et viktig politikkområde i seg selv, der sosialdemokratiet må ha svar som er basert på en solid analyse av en virkelighet som skriker etter reformer, og et område der en ny, kryssende politisk konfliktlinje, som truer med å sprenge den sosialdemokratiske koalisjonen, kanskje først og fremst utkrystalliserer seg.

ph

– Jeg tror sosialdemokratiet gjør klokt i å legge mest vekt på det første aspektet, og samtidig forsøke å ta noe av temperaturen ut av innvandringsspørsmålene. Man kan ikke lenger se vekk fra dem, man kan heller ikke lenger vingle. Man må stå solid på en politikk som er ens egen, basert på egne verdier, analyser og vurderinger. Det er også den beste strategien for å forsøke å gjøre dette politikkområdet litt mindre utfordrende.

Må bli et tydelig alternativ

Det er ingen hemmelighet at sosialdemokratiet både i Norden og sydover i Europa de seneste årene har orientert seg sterkt mot sentrumspartiene i politikken. De har sågar samarbeidet i regjeringskoalisjoner flere steder.

– Har dette vært smart om målet er at sosialdemokratiet skal reise seg igjen?

– Jeg tror det blir avgjørende for sosialdemokratiet å representere et tydelig alternativ. Den langsiktige planen må være et kvalitativt annerledes samfunn. Man må beskrive det og vise seg villig til å gjøre det som er nødvendig for at man skal komme i alle fall litt nærmere, skritt for skritt. Blir det istedenfor umulig å skille sentrum/venstre fra sentrum/høyre, tror jeg forvitringen av de ansvarlige partiene vil fortsette - og at det særlig vil gå ut over sosialdemokratiet også i framtida, sier han.

Trepartssamarbeidet det korte svaret

En ganske vanlig analyse blant politiske kommentatorer er at trepartssamarbeidet (den nordiske modellen) er hovedgrunnen til at de nordiske sosialdemokratier har klart seg såpass godt sammenlignet med de kontinentale sosialdemokratene - og særlige de sør-europeiske.

– Er du enige i dette?

– Ja, er vel det korte svaret. Det lange inneholder også noen tanker om små forskjeller, høy tillit, sosial mobilitet, liten effekt av finanskrisen og en partiflora som er velegnet til å fange opp en rekke ulike former for samfunnsmessig frustrasjon.

Historiske seiere

Etter endt lesning av Finess Tretvolls bok kan det virke som han mener at sosialdemokratene er for opptatt av å kritisere sine motstandere, skryte av egne historiske seiere – og for lite opptatt av politiske vyer og løsninger.

– Er dette riktig oppfattet?

– Det er nok ikke akkurat det jeg forsøker å si. De historiske seirene er massive og gir grunn til å være kry. Det jeg problematiserer er om man har klart å fornye visjonen sin i takt med at tidene forandrer seg, og en god del av det opprinnelige prosjektet også er oppfylt, sier han.

Finess Tretvoll har intervjuet den franske statsviteren Laurent Bouvet som blant annet sier dette: «Sosialdemokratiet endte med å bli et forsvar for historiske seiere, for velferdsstaten, de offentlige tjenestene og et omfordelende skattesystem, snarere enn et prosjekt som gikk ut på å omforme samfunnet eller vinne samfunnskampen for brede lag av befolkningen. Man klarte ikke å finne ut hva det neste store steget skulle være.»

På tur med Jonas Gahr Støre

1. mai 2018 blir Finess Tretvoll med Jonas Gahr Støre på tur til Hedmark. Tretvoll skriver i boka: «1. mai er en dag som brukes til å markere historiske sammenhenger. Det kommer til uttrykk på alle mulige måter, i sangene som synges, i talene som holdes, i minnene som deles. Dagen understreker hvor arbeiderbevegelsen kommer fra, hva slags samfunnsforhold. Konflikter, trusler og ambisjoner den springer ut av.» I bilen underveis gjør han to intervjuer med arbeiderpartilederen som er trykket mot slutten av denne boka.

– Syns du han svarer godt og konkret på dine spørsmål?

– Det får leseren nesten bedømme, men jeg kan si såpass at også Støre befinner seg i en situasjon der han må forsøke å vedlikeholde en maktbalanse i den kompromissmaskinen et parti som Ap er, sier Halvor Finess Tretvoll.

Eller som forfatteren skriver mot slutten av boka: «Hadde partilederen forsonet seg med tanken om at det som gjensto, var å vedlikeholde byggverket som ble reist i etterkrigstiden, kanskje pynte litt på gesimsene, men ikke legge til nye fløyer eller etasjer?»

Det er vel tvilsomt om den norske arbeiderpartilederen vil nikke og svare ja på det spørsmålet. Men så er det da heller ikke Jonas Gahr Støre som har skrevet boka.

bokomslag, Res Publica