Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Sosionom Fredrik Mjeldheim har sett folk slite med gjeld og reagerer på at søknader om gjeldsordning blir liggende i kø i lang tid hos namsmannen.

– Man søker gjerne først en gjeldsordning når man ikke ser annen utvei. Det er da problematisk at gjeldsordningssøknaden blir liggende i altfor lang tid før den behandles, mener Mjeldheim.

Ber om fortgang

Det skal ta maks 90 dager å få svar på søknad om gjeldsordning. I Sør-Vest politidistrikt tar det 324 dager, skrev Fontene i vinter, etter at Mjeldheim selv hadde hentet inn tall fra politidirektoratet. I denne kronikken ber Mjeldheim om fortgang i saksbehandlingstiden.

Nå får han støtte fra Sp-politiker Sigbjørn Gjelsvik i finanskomiteen på Stortinget.

– Det er uholdbart med så lange saksbehandlingstider. Sakene som er kommet fram i media bør få alarmklokkene til å ringe. Regjeringen må sørge for at det gjøres strakstiltak, sier stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik.

Gjennomsnitt er nå 165 dager

I februar i år ba Sivilombudsmannen politidirektoratet (POD) svare på spørsmål om saksbehandlingstiden. Sivilombudsmannen viste til å ha mottatt klager på namsfogden i Oslo, Asker og Bærum, Bergen, Tønsberg, Arendal og Froland, Finnsnes og Stavanger-Sandnes.

I brevet fra Sivilombudsmannen ble det henvist til saker som har vært omtalt i Politiforum og andre medier.

Dette tok Sp-politiker Sigbjørn Gjelsvik opp, da han i april sendte et skriftlig spørsmål til regjeringen.

Per mars 2021 er gjennomsnittlig saksbehandlingstid for gjeldsordning 165 dager. I enkelte politidistrikt har saksbehandlingstiden tidvis vært betydelig høyere.

– Det forklares blant annet med at namsfogden over mange år har hatt betydelig saksvekst uten at dette er kompensert gjennom økte bevilgninger, sier Gjelsvik.

Saken fortsetter under bildet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) ber om at arbeidet med ny gjeldslovordning må skje raskere.

Terje Pedersen/NTB

Koronaen forsterker problemer

Gjelsvik er bekymret for at det vil bli langt flere saker i kjølvannet av koronapandemien, med konkurser og gjeld.

– Sp har vært klar over at det har vært ille, men ikke så ille som det som har kommet fram. Mediesakene understreker alvoret. Regjeringen har forsømt seg i å formidle til Stortinget hvordan det er, sier han.

Sp-politikeren legger til:

– Det er ulike grunner til at man havner i gjeldsuføre, men det trengs uansett en rask og god behandling av søknader. Forbrukerrådet har også gitt innspill til hvor viktig det er og har foreslått endringer i gjeldsordningsloven.

Dette må gjøres

Gjelsvik mener politietaten må tilføres flere ressurser for å korte ned saksbehandlingstiden og at lovverket må få nødvendig gjennomgang. Han venter utålmodig på ny gjeldsordningslov, som det arbeides med.

– Jeg er bekymret for at vi kan risikere å få flere som havner i krevende økonomiske situasjoner. Spørsmål rundt gjeld og inkasso må få mer oppmerksomhet og bedre koordinering mellom departementene. Resultatet er ikke godt nok for den som trenger hjelp, sier han.

– Det skal ikke være enkelt å få gjeldsordning, men folk som havner i vanskelige situasjoner skal få hjelp. Gjeld blir jo altoverskyggende i livet!

Venter på ny lov

Barne- og familiedepartementet har siden 2019 jobbet med endringer i gjeldsordningsloven. I august 2020 opplyste departementet på sine nettsider at de tok sikte på å sende et lovforslag på høring i løpet av 2020.

Fortsatt er det ikke fremlagt et forslag fra regjeringen. Finans Norge sendte i januar 2021 et brev til regjeringen, der de ga uttrykk for at arbeidet med revidering av gjeldsordningsloven bør forseres.

– Arbeidet med nytt lovforslag har sklidd ut tidsmessig. Nå blir det regjeringen etter stortingsvalget som må følge opp, sier Gjelsvik.

Under bildet kan du lese hva regjeringen svarer.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) vedgår i svaret, som ligger på Stortingets nettside, at søknader om gjeldsordning har økt i perioden 2018 til 2020.

Leif Martin Kirknes

Dette svarer ministeren

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har svart på vegne av Justis- og beredskapsministeren. Han vedgår i svaret, som ligger offentlig på Stortingets nettside, at søknader om gjeldsordning har økt i perioden 2018 til 2020.

Ministeren viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslo 45 midlertidige stillinger til politiet i halvannet år for hjelpe på situasjonen. «Saksbehandlingstiden har deretter vist en synkende trend», skriver Ropstad. Hele svaret kan du lese her.

I tillegg har Politidirektoratet innført digitaliseringstiltaket DINA i perioden 2019 til 2021, som ministeren forventer at skal gi resultater framover.

I svaret opplyser han at politidirektoratet tildeler en ytre økonomisk ramme som det enkelte politidistrikt må prioritere og løse sine oppgaver innenfor.

– Justis- og beredskapsdepartementet har i styringsdialogen med Politidirektoratet i 2020 og 2021 adressert den lange saksbehandlingstiden for gjeldsordning. Direktoratet har opplyst at dette er tatt opp med politidistriktene, og at det forventes en bedring, framgår det av svaret.

Ministeren viser også til at flere politidistrikt har innført dedikerte gjeldsordningsnamsmenn på tvers av distriktene og at det skal bidra til å skape robuste fagmiljøer og effektiv saksbehandling.

Kommer før sommeren

Når det gjelder arbeidet med å revidere gjeldsordningsloven, oppgir han at det er blitt noe forsinket, men at det tas sikte på å sende ut et høringsnotat før sommeren.

Det vurderes blant annet å foreslå tiltak for å forenkle prosessreglene, slik at de som er kvalifisert for en gjeldsordning raskere kan komme i gang med dette. Det vurderes også å foreslå forenklede saksbehandlingsregler ved endring av en gjeldsordning.

Sigbjørn Gjelsvik er delvis tilfreds med svaret:

– Vi ser at det skjer et arbeid rundt dette, men det burde gått raskere.

Koronapandemien har forsterket mange folks økonomiske problemer, noe som ytterligere øker behovet for at arbeidet med gjeldsordningsloven forseres, sier han.