STIAN FYEN, ANB

Dersom du handler med kredittkort og forbrukslån, kan du samtidig få en rekke bonuser. Flere kredittkortleverandører tilbyr for eksempel billigere bensin, gratis reiseforsikring eller rabatter hos enkelte butikker dersom du handler på kreditt.

Samtidig er baksiden av bruken av kredittkort og forbrukslån mørk. Nordmenn har nå så mye som 100 milliarder i forbruksgjeld. I 2016 økte nordmenns kortsiktige kredittgjeld med 15 prosent og i 2017 økte den samme gjelda med 11,4 prosent, viser tall fra Finanstilsynet. Denne gjelda økte særlig blant unge.

Kredittgjeld kan være svært dyr, og har ofte en rente på over 20 prosent dersom du ikke betaler den ned raskt. Nå tar Senterpartiet til orde for å stramme inn muligheten til bankene for å knytte forbrukslån opp mot ulike bonusordninger.

• Nordmenn har 100 milliarder i forbrukslån. Mange unge lever på kredittkortet

Forretningsmodell

– Å koble kredittkort med ulike fordelsprogrammer er en måte å forsøke å få folk til å ta opp lån på. For enkelte banker er det nærmest en forretningsidé å koble kredittkort med ulike fordelsprogrammer, for eksempel opp mot fly, sier finanspolitisk talsperson i Sp, Sigbjørn Gjelsvik, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Hovedgrunnen til at Senterpartiet ønsker en tydelig innstramming er at stadig flere nordmenn havner i luksusfellen, og ender opp med større kortsiktig gjeld enn de klarer å betjene.

– Kredittkort innenfor gitte rammer bør fortsatt være lov, men det er ikke noe man skal kunne pushe aktivt på folk og drive aggressiv markedsføring for. Å koble kredittlån mot fordelsprogrammer er en av måtene å gjøre det på, sier Gjelsvik.

• Økonomiske bekymringer påvirker karakterene for mange studenter

Bonusjegere

Privatøkonom og mangeårig programleder i Luksusfellen på TV 3, Hallgeir Kvadsheim, har de siste årene markert seg som en tydelig kritiker av den voldsomme veksten i forbrukslån i Norge. Han mener man kan forby de aller mest aggressive rabattene.

– Det er generelt en uting å knytte bonuser til opptak av dyr gjeld. Man bør iallfall forby rabatter ved store låneopptak, av typen «10 prosent rabatt hvis du finansierer garasjeporten med forbrukslån», sier Kvadsheim.

Likevel er han lunken til forslaget fra Senterpartiet.

– Når det gjelder småkjøp ved kredittkort, er jeg mer i tvil. Min erfaring er at det ikke er «bonusjegerne» som havner i Luksusfellen, men heller de som har et mer ubevisst forhold til kredittkortet sitt. Man bør kanskje undersøke sammenhengen litt bedre før man forbyr koblingen, sier Kvadsheim.

Gjeldsregister

Før sommeren fikk to selskaper konsesjon fra regjeringen til å registrere nordmenns forbrukslån og kredittkortgjeld i et såkalt gjeldsregister. Hensikten er å gi bankene mer informasjon om kundenes gjeld, slik at de lettere kan si nei til at folk skal kunne opprette nye forbrukslån samtidig som de allerede drukner i gjeld.

Regjeringen har også tidligere innført en rekke innstramminger mot bankene som tilbyr forbrukslån og kredittkort. Men Gjelsvik mener tiltakene ikke holder.

– Det er bra at vi omsider får et gjeldsregister, men det burde inneholdt kundenes totale gjeld. Regjeringen har også vært for tilbakeholdne i spørsmål om rentetak. Argumentet er at problemet med for høy gjeld er et større problem i andre land enn i Norge. Men her gjelder det å være føre var og faktisk hjelpe de som er i en vanskelig situasjon, sier Gjelsvik. (ANB)