JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Spanske dager

Sola i Málaga varmer, og innbyr til slappe dager. Hver tredje innbygger i byen har ufrivillig mye fritid. De er arbeidsløse.
Boligbobla som sprakk i 2010 utløste full økonomisk krise i Spania. Samfunnet har ramlet utfor stupet med 26 prosent arbeidsløshet og titusenvis av familier kastet på gata. Velferdsstaten er opphevet når offentlig sektor står uten skatteinntekter til å dekke sosial nødhjelp eller bostøtte.

Boligbobla som sprakk i 2010 utløste full økonomisk krise i Spania. Samfunnet har ramlet utfor stupet med 26 prosent arbeidsløshet og titusenvis av familier kastet på gata. Velferdsstaten er opphevet når offentlig sektor står uten skatteinntekter til å dekke sosial nødhjelp eller bostøtte.

Eirik Dahl Viggen

torgny@lomedia.no

Blokka er ni etasjer høy og strekker seg 300 meter langs Calle Héroe de Sostoa i Málaga sentrum. Bare tre av leilighetene ser ut til å være bebodd. På fasaden henger slagsplakater. «Venta de pisos, venta de apartamentos, venta de locales». Her er det tilbud om å kjøpe etasjer, leiligheter eller forretningslokaler.

Det er ikke mangel på folk som kunne tenke seg å flytte inn i blokke. Men det er mangel på folk som kan betale. Det var med boligbobla den spanske krisa begynte. Fram til 2008 var det en voldsom byggeboom i landet. I 2008 var det stopp, bobla sprakk.

LES OGSÅ: – Vi er redde for framtida

Da finanskrisa slo inn over landet var det mange som ikke kunne betjene gjelda si. Nye boliger ble stående tomme som i blokka på Calle Héroe de Sostoa i Málaga. Det mangler ikke folk. Siden krisa slo inn i 2008 er nesten 2.700 familier kastet ut av leilighetene sine. Mange av disse kunne sikkert tenke seg å flytte til Calle Héroe de Sostoa. Men de har ikke penger.

Matvarebanken

Noen velger å flytte utenlands. Mellom 60.000 og 70.000 unge spanjoler har emigrert. I Málaga-regionen bor det litt over én million mennesker. 55.000 av dem er avhengig av matvarehjelp.

I utkanten av Málaga ligger et matvarelager. Det ligner til forveksling et vanlig engroslager for matvarer. Men det er en viktig forskjell. Nesten alle varene de har på lager er varer som er på vei til å gå ut på dato. Bancosol Alimenta er en av tre store hjelpeorganisasjoner i Spania som driver med matutdeling. Ved siden av Bancosol er det Røde Kors og Caritas, den katolske kirkens hjelpeorganisasjon.

Matvarebanken har avtale med alle ledd i matvarebransjen, og i stedet for å kaste mat som er på vei til å bli kastet, blir den sendt til Bancosol. De distribuerer dem videre til ulike veldedige organisasjoner som deler ut mat til dem som trenger det.

Står sammen

Miguel Pérez, er koordinator for UGT i Malaga. UGT (Union General de Trabajadores) er den eldste av de to store fagbevegelsene i Spania. UGT er 125 år gammel og virket i eksil under Francos diktatur fram til 1975, og er tett på det spanske sosialistpartiet, PSOE. Den andre store fagorganisasjonen er CCOO (Comisiones Obreras) som tradisjonelt har vært knyttet til det kommunistiske partiet. Men nå er det vanskelig å se forskjellen på dem, og de samarbeider tett i den vanskelige økonomiske situasjonen.

35 prosent arbeidsløse

Málaga ligger i Andalucía. Den offisielle arbeidsledigheten er på 35 prosent. Det som begynte med et sammenbrudd i bygningsindustrien utviklet seg til også å ramme turistindustrien og andre deler av servicesektoren.

– Dette har ført til en kraftig nedgang i medlemstallet, mange har sett seg nødt til å melde seg ut, forteller Perez.

EU, det Internasjonale pengefondet og Verdensbanken har vært pådrivere for at Spania skal føre en aktiv nedskjæringspolitikk. De siste to årene har Spania hatt en konservativ statsminister, Mariano Rajóy fra partiet Partido Populár overtok vervet etter José Zapatero fra det spanske sosialistpartiet, PSOE. PSOE satt ved makta fra 2004.

Dramatisk arbeidsreform

Blant nedskjæringstiltakene har det vært en drastisk endring i den spanske arbeidsmiljøloven. For litt under to år siden vedtok regjeringa blant annet disse tiltakene:

• Sluttvederlaget ble så å si halvert,

• En arbeidsgiver kan redusere arbeidsstokken uten forhandlinger og uten å blande inn det offentlige

• En arbeidsgiver kan kutte i lønna og redusere arbeidstida uten forhandlinger så lenge det kan begrunnes i økonomiske, tekniske eller konkurransemessige forhold.

• Lokale avtaler er overordnet nasjonale tariffavtaler.

• Når forhandlinger ikke fører fram blir ikke tariffavtalene forlenget i mer enn to år.

I tillegg er pensjonsalderen hevet fra 60 til 67 år

– Var det bedre da dere hadde en sosialist regjering?

– Vi arrangerte generalstreik mot dem også, forklarer Perez.

Tre generalstreiker har vært gjennomført mot den økonomiske politikken. UGT og CCOO har stått skulder ved skulder og selv om organisasjonsgraden er lav, på rundt 16 prosent i Spania, er det omkring to millioner fagorganiserte i landet.

Korrupsjon

Regjeringspartiet PP er i hardt vær. Partiets tidligere kasserer Luis Barcenas har hatt 400 millioner kroner på et hemmelig fond i utlandet som han har smurt politikere med. Blant de som har fått penger fra fondet er statsminister Mariano Rajoy.

Men også fagbevegelsen er utsatt for korrupsjonsanklager. Avisa «El Mundo» mener å ha bevist at UGT og CCOO i Andalucía har brukt penger de har mottatt for bistand ved nedbemanning og arbeidsmarkedskurs til korrupsjon.

Perez avviser dette.

– Dette er en kampanje fra høyresida for å ta oppmerksomheten vekk fra skandalen i PP. Det er tette bånd mellom PP og «El Mundo», sier han.

Spansk økonomi går i pluss

• Spansk økonomi går så vidt i pluss igjen etter to kvartaler med resesjon, melder NTB.

• Tall spanske myndigheter la fram i slutten av oktober viser at veksten i tredje kvartal var på 0,1 prosent, viser tall myndighetene la fram onsdag.

• Økt eksport får æren for at nedgangen har stanset opp, men etterspørselen innenlands er fortsatt svak, konstaterer det spanske instituttet for nasjonalstatistikk.

• Den offisielle arbeidsledigheten har falt marginalt fra forrige kvartal, men er fortsatt på skyhøye 25,98 prosent. Ifølge det internasjonale pengefondet vil Spania måtte leve med høy ledighet i mange år framover, og tviler på om ledigheten vil falle under 25 prosent før tidligst i 2018.

En svekket velferdsstat

• Pensjonssystemet endres – høyere pensjonsalder (fra 60 til 67 år)

• Pensjonene følger ikke prisindeks/underregulering

• 27 prosent av Spanias befolkning lever under fattigdomsgrensa, tre ganger så mange som før krisa

• Fattigdomsgrensa er på 425 euro pr måned

• Arbeidsledighetstrygden ytes i max to år

• Sosialstønad: nødhjelp i akutte situasjoner, en kort periode

• Stønad til hjelp i hjemmet og andre stønader knyttet til funksjonshemning er kraftig skåret ned sykepenger redusert, opptil 15 karensdager i offentlig sektor

• Økte egenandeler på helsetjenester, f. eks. på sykehus

• Rettsgebyr og studieavgift økt

• Skatten har økt

Reportasjer fra Spania

I oktober var en gruppe fagbladjournalister på studietur til Madrid og Málaga. Dette er den første av flere reportasjer fra turen. De øvrige reportasjene vil bli publisert her på FriFagbevegelse.

Annonse

Flere saker

Annonse

Spansk økonomi går i pluss

• Spansk økonomi går så vidt i pluss igjen etter to kvartaler med resesjon, melder NTB.

• Tall spanske myndigheter la fram i slutten av oktober viser at veksten i tredje kvartal var på 0,1 prosent, viser tall myndighetene la fram onsdag.

• Økt eksport får æren for at nedgangen har stanset opp, men etterspørselen innenlands er fortsatt svak, konstaterer det spanske instituttet for nasjonalstatistikk.

• Den offisielle arbeidsledigheten har falt marginalt fra forrige kvartal, men er fortsatt på skyhøye 25,98 prosent. Ifølge det internasjonale pengefondet vil Spania måtte leve med høy ledighet i mange år framover, og tviler på om ledigheten vil falle under 25 prosent før tidligst i 2018.

En svekket velferdsstat

• Pensjonssystemet endres – høyere pensjonsalder (fra 60 til 67 år)

• Pensjonene følger ikke prisindeks/underregulering

• 27 prosent av Spanias befolkning lever under fattigdomsgrensa, tre ganger så mange som før krisa

• Fattigdomsgrensa er på 425 euro pr måned

• Arbeidsledighetstrygden ytes i max to år

• Sosialstønad: nødhjelp i akutte situasjoner, en kort periode

• Stønad til hjelp i hjemmet og andre stønader knyttet til funksjonshemning er kraftig skåret ned sykepenger redusert, opptil 15 karensdager i offentlig sektor

• Økte egenandeler på helsetjenester, f. eks. på sykehus

• Rettsgebyr og studieavgift økt

• Skatten har økt

Reportasjer fra Spania

I oktober var en gruppe fagbladjournalister på studietur til Madrid og Málaga. Dette er den første av flere reportasjer fra turen. De øvrige reportasjene vil bli publisert her på FriFagbevegelse.