Stadig flere fattige i Norge

Andelen fattige i flere grupper øker, viser tall fra Statistisk sentralbyrå som ble offentliggjort i dag.

Tallene er fra 2020 og er de ferskeste SSB har.

De viser blant annet at:

• 29,8 prosent av aleneforeldre med barn under 18 år lever under fattigdomsgrensa. Det er en økning fra 29,5 prosent i 2019.

• 75,6 prosent av minstepensjonistene som bor alene lever under fattigdomsgrensa. Det er en økning fra 75,4 prosent i 2019.

• 72,2 prosent av uføretrygdede på minsteytelsen som bor alene lever under fattigdomsgrensa. Det er en økning fra 70,9 prosent i 2019.

Kaisa har vært fattig i verdens rikeste land: – Det er stigmatiserende å stå fram som fattig i Norge

• 24,6 prosent av alle uføretrygdede lever under fattigdomsgrensa. Det er en økning fra 22,8 prosent i 2019.

• 35,6 prosent av syke og skadde som lever på arbeidsavklaringspenger, lever under fattigdomsgrensa. Det er en økning fra 33,7 prosent i 2019.

• 22 prosent av aleneboende i aldersgruppa 35–49 år lever under fattigdomsgrensa. Det er en økning fra 21,6 i 2019.

• 17,8 prosent av aleneboende i aldersgruppa 50–66 år lever under fattigdomsgrensa. Det er en økning fra 17,3 prosent i 2019.

Du kan søke opp mange flere grupper og flere årstall ved å klikke på denne lenka til SSBs tabell.

Fattigdomsgrensa kalles også «lavinntektsgrensa». Lavinntektsgrensa som Statistisk sentralbyrå bruker, og som vi viser til over, følger EU-definisjonen av fattigdom. Grensa settes på 60 prosent av medianinntekten etter skatt, justert for husholdningenes sammensetning. Studenter er ikke med.