Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

NTB

Fredag la næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fram regjeringas eierskapsmelding.

Staten skal være en betydelig større eier i selskaper i tida framover, varsla han.

Meldinga utarbeides av regjeringa én gang hver stortingsperiode og er en samlet plan for hva staten skal oppnå med å eie aksjer i en rekke selskaper.

Regjeringa varsler strengere krav til de 70 selskapene staten eier.

– Denne regjeringa er opptatt av å være en aktiv eier for å sikre fellesskapets interesser. Derfor stiller vi tydeligere forventninger til selskapene enn noen gang tidligere, og hensynet til bærekraft, klima og natur er forsterket. Vi skal aktivt utnytte det handlingsrommet vi har som eiere av noen av Norges viktigste selskaper, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

– Målet for næringspolitikken til regjeringa er å skape flere lønnsomme grønne arbeidsplasser over hele Norge, sier Vestre til FriFagbevegelse.

Et av grepene i den nye meldinga er å få bukt med skyhøye topplederlønninger i selskaper som har staten som dominerende eier.

Direktørenes kan fortsatt få høyere lønnsvekst enn de øvrige ansatte, men bare hvis selskapet gir en særskilt begrunnelse for dette. (se faktaboks).

Gode arbeidsvilkår i hele kjeden

«Staten forventer at selskapene de eier respekterer menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter og er ledende i arbeidet med anstendige arbeidsforhold i selskapets egen virksomhet og i leverandørkjeden», heter det i meldinga.

– Det er viktig for oss at alle selskaper er ansvarlige, har orden i sysakene og respekterer den norske modellen, sier Vestre til FriFagbevegelse.

– Vi har, som enhver privat eier, forventninger til selskapa våre. Der sier vi at de skal være ledende ansvarlige virksomheter og at de skal respektere arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter.

Regjeringa vil også at selskapa skal oppfordre alle ansatte til å fagorganisere seg, og at de skal jobbe for retten til fri fagorganisering i hele leverandørkjeden.

– Det betyr trepartssamarbeid, ILO-konvensjonen og det å forsikre seg om at det ikke skjer brudd på arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeden når man gjør aktsomhetsvurderinger, sier Vestre.

– Husk at mange av disse selskapa operer i mange land, og har veldig mange underleverandører. Tusenvis, kanskje titusenvis, legger han til.

Vestre tror også at selskaper med gode arbeidsvilkår også blir mer lønnsomme.

Ikke statlig kontroll

– Hvordan skal dere kontrollere at for eksempel Hydro sine underleverandører i Sør-Amerika også leverer gode arbeidsvilkår?

– Vi kontrollerer det ikke, men virksomhetens styre forventes å gjøre aktsomhetsvurderinger der de identifiserer og vurderer risikoen, og iverksetter tiltak som er nødvendige for å påse at slike brudd ikke forekommer, sier Vestre.

– Det at staten som eier har så tydelige forventninger på dette tror jeg også gjør inntrykk i styrerommene.

Dette kan få styrene til å tenke mer over hvordan de kan bli bedre på disse områdene, mener statsråden.

– Så har vi oppfølgning og dialog med selskapa, og det vil vi selvfølgelig også ha om disse spørsmåla, legger han til.

– Selskapa skal altså selv rapportere om hvor gode arbeidsvilkår sine underleverandører leverer?

– De skal gjøre aktsomhetsvurderingene, og de skal ha forventninger til sine underleverandører.

– Nå vi har en forventning om at de jobber for retten til fri fagorganisering i leverandørkjeden, er det også naturlig at vi i eierdialogen spør om hvordan de jobber med det.

Saken fortsetter under bildet.

Jan Christian Vestre

Herman Bjørnson Hagen

Kan kaste styret

– Hva blir konsekvensene hvis de ikke oppfyller forventningene på arbeidsvilkår, trekker dere staten ut av selskapet?

– Nei, vi har dialog med selskapa. Hvis vi oppfatter at forventningene ikke lyttes til kan det være gode grunner til det.

Da snakker de sammen og prøver å forstå hvordan det jobbes med, hvorfor det er vanskelig og hvorfor det ikke har gått som det var tenk.

– Men hvilke konsekvenser kan det få i det lange løp?

– Hvis vi mot formodning skulle oppleve at selskapa ikke tar dette på alvor og styret ikke er interessert i det, så vil vi kanskje gjøre oss noen tanker om hvem som skal sitte i styrene. Akkurat som en privat eier ville resonnert.

– Jeg tror at selskapa ser på dette som en spennende mulighet. De er også vant vil å få forventninger fra private eiere.

Kutt i bonus til ledere

Staten kutter også grensen for bonuser til ledere fra 50 til 25 prosent i selskaper med statlig eierskap som tilhører kategori 1.

Dette er selskaper hvor staten ikke lenger har en begrunnelse for eierskapet, som for eksempel Flytoget og Aker Solutions. Selskaper i kategori 2 – blant annet Equinor og Posten, er selskaper som staten har en særskilt begrunnelse for å eie.

Regjeringen gjør det også klart at de vil skjerpe kravene til bedriftenes arbeid for å kutte klimagassutslipp og bevare natur.

I pressemeldingen skriver de at bedrifter med statlig eierskap forventes å sette kortsiktige og langsiktige klimamål som bidrar til at Norge når målene i Parisavtalen.

– Med den nye eierskapsmeldingen gjør staten som eier enda mer for å bidra til at vi er på rett spor. Det ligger store muligheter i det grønne skiftet som kan gi konkurransefortrinn for ambisiøse selskaper, sier Vestre i pressemeldingen.

Han påpeker at i henhold til Parisavtalen skal verdens utslipp av CO₂ kuttes til netto null innen 2050.

Kutte utslipp til null

Vestre gjør det også klart at de vil skjerpe kravene til bedriftenes arbeid for å kutte klimagassutslipp og bevare natur.

– Vi tar sjumilssteg på klima, og det vi gjør her, har global betydning. Alle statlige bedrifter må gi et troverdig svar på hvordan vi kan komme til netto null utslipp innen 2050, i tråd med Parisavtalen, sa Vestre under pressekonferansen.

Han gjorde det også klart at bedrifter vil være forpliktet til å sette nye vitenskapsbaserte mål for klima og bevaring av natur etter hvert som vitenskapen gjør framskritt.

Ifølge Vestre er det få statlige bedrifter som allerede oppfyller dette kravet.

– Det er bare 2 av 70 statlige selskaper som har statlige klimamål, konstaterte han.

Andre nyheter

Andre nyheter i eierskapsmeldingen er følgende:

* Ny forventning om at selskapene benytter fag- og yrkesopplæring og læreplasser der det er relevant for selskapet.

* At selskapene skal inkludere arbeidet med FNs bærekraftsmål i strategier og jobbe aktivt med å følge dem opp i driften.

* Styrket forventning om at selskapene er ledende i arbeidet med åpenhet og rapportering.

Næringspolitisk verktøykasse

Regjeringa har en pragmatisk tilnærming til hva staten skal eie.

– Til forskjell fra den forrige eierskapsmeldinga, er det ikke lenger et mål i seg selv å redusere statens eierskap, poengterer Vestre.

– Det kan være aktuelt å både øke og redusere det statlige eierskapet i tråd med hva som vurderes å være av strategisk interesse for Norge. Staten skal bruke hele den næringspolitiske verktøykassen, inkludert statlig eierskap når dette er beste løsning, sier Ap-statsråden.

Farvel til høyresida

Tittelen på den nye eierskapsmeldinga er «Et grønnere og mer aktivt eierskap». Vestre har overfor NTB poengtert at statens eierskapspolitikk framover er «et farvel til Høyres dogmatiske syn om at det er et mål om å redusere statens eierskap».

Derfor skiller denne eierskapsmeldingen seg fra meldingene Solberg-regjeringen la fram i perioden 2013 til 2018, ifølge Vestre. Det vil for eksempel aldri være et mål for denne regjeringa å redusere det statlige eierskapet. Snarere tvert imot, gjentok han på fredagens pressekonferanse.

I meldinga flyttes det også mer makt fra arbeidsgiverne til arbeidstakerne.

Et arbeid siden Hurdal

Arbeidet med eierskapsmeldingen har pågått siden Ap og Sp snekret sin regjeringsplattform i Hurdal i fjor.

Selv om regjeringen erkjenner at privat eierskap skal være utgangspunktet for norsk næringsliv, er ambisjonen likevel at staten engasjerer seg mer.

I Hurdalsplattformen heter det blant annet at regjeringen skal «utforme en ny eierskapsmelding med mål om at statlig kapital og eierskap bidrar til økt eksport, utvikling av nye, grønne verdikjeder og flere arbeidsplasser».

Les også: Flere butikker i Oslo er ulovlig søndagsåpne: – Jeg jobber når jeg er satt opp