JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Musikk

Stein Torleif Bjella runder av Notodden Bluesfestival med gratis storkonsert

Mange store norske musikere har spilt på søndagskonserten under Notodden Bluesfestival. I år er det Stein Torleif Bjella med band som skal i ilden.
HALLINGDØL: Sjenerte, tause mannfolks musikalske talerør.

HALLINGDØL: Sjenerte, tause mannfolks musikalske talerør.

Jan-Erik Østlie

Saken oppsummert

jan.erik@lomedia.no

Dialekta fra hjembygda er like mye en del av scenepersonligheten til spelemannen Stein Torleif Bjella som gitaren han holder i hendene.

– E kjenne e er spent på Notodden Bluesfestival og ko publikum forventa, og sjølvsagt om me klara å levere. Håper jo folk er klare for ein halling, ikkji berre for folk fra nærområde. Det skal uansett bli moro. E gleda meg stort, smiler Bjella, som med bandet sitt avslutter årets bluesfestival på Notodden.

Stein Torleif Bjella

• Født 1968

Album:

• Heidersmenn (2009)

• Vonde visu (2011)

• Heim for å døy (2013)

• Jordsjukantologien (2018)

• Øvre-Ål Toneakademi (2020)

• Bjellasanger arrangert for messing og tre (med KORK) (2021)

• Nysetemåne (2023)

Pluss diverse singler i tidsrommet 2008 til 2020.

Priser:

• Prøysenprisen (2011)

• Spellemannsprisen (2011)

•  Kulturprisen for Ål kommune (2011)

• Bendiksenprisen (2012)

• Buskerud Fylkes kulturpris (2013)

• Edvard-prisen (2014)

• Gamleng-prisen (2021)

• Skjæraasenprisen (2022)

Og mange nominasjoner til Spellemannsprisen i tidsrommet 2009 til 2023

Startet som tenåring

Bjella har holdt på lenge. I tillegg til musikk har han gitt ut både roman (Fiskehuset) og diktsamling (Jordsjukantologien).

Med en lang rekke studioalbum bak seg, er det nok låtskriver og musiker han helst vil være.

Bjella er bosatt i Øvre-Ål, bygda han kommer fra. Han har kone og to døtre (19 og 24). Som 14-15 åring kjøpte han sin første akustiske kassegitar hos Brye Foto og Musikk i Ål sentrum. For konfirmasjonspengene.

Hvorfor ville du bli musiker?

– Musikk var veldig stort blant jevnaldrende under oppveksten min i Ål, sier han.

Før han ramser opp Ola K. Rygg og Thorleif Stave fra Toradertrioen, banksjefen og lensmannen, nære naboer og begge med Spellemannsprisen på peishylla. Den prisen fikk for øvrig også Bjella i kategorien visesang i 2011.

Les mer: Stein Torleif Bjella avslutter Notodden Bluesfestival 2025

Bassist i band

Det startet med amerikansk sørstatsblues. Særlig Stevie Ray Vaughan og ZZ TOP. Unge Bjella var en ivrig øver på sin stålstrengede Cat’s Eyes, et gitarmerke han verken har hørt om før eller siden. I dag har han skiftet til nylonstrenger.

– E var heilt manisk med gitaren, spelte og øvde, forteller han.

Han fikk gitartimer hos Arne Moslåtten, tekstforfatteren til Hellbillies. Og etter hvert ble han med i diverse band.

Etter gymnaset, som 19-åring, fikk han jobb som bassist i et band i Oslo som het «Could’nt happen here». Samtidig var han på Lahaugmoen utafor Oslo på rekruttskolen.

Etter noen måneder i Porsanger kom han tilbake til Oslo og bandet «Farmen». Nå startet han også på studier. De varte bare halvannet år, da døde faren hans, som hadde en virksomhet sønnen prøvde å hjelpe til med. Stein Torleif flyttet hjem til Ål for et par år, før han igjen dro til Oslo. Fortsatt med i bandet «Farmen», møtte han den framtidige kona fra Asker, som var utdannet dyrlege.

Bjella søkte jobb som journalist i Hallingdølen, hvor han tidligere hadde hatt noen frilansoppdrag. Den første utlyste stillingen fikk han ikke, men den andre satt. Og da er vi på slutten av 1990-tallet, og de to flytter til Ål - hvor de har bodd siden.

Den draumen

Hva er forskjellen på å være Oslobosatt og være bygdegutt?

– Det har åpenbare kvaliteter begge to, forteller han.

Bjella er tilpasningsdyktig. Ti år var han journalist i Hallingdølen og skrev sanger ved siden av. Da han omsider fikk muligheten til å gi ut disse sangene, ville han bare ut på veien og drive med det han gjør nå – og som han har drevet med i 17 år.

– Så e gjekk og bar på ein draum, sier han.

Riktig nok hadde han gitt ut to plater med bandet «Tolv Volt», hvor han hadde skrevet låtene, og var vokalist.

– Men det va umogeleg å leva tå. So e hadde musikk ved sia tå, sier han.

Men i 2009 skjedde det. Da ga han ut solodebutplata «Heidersmenn». To år seinere fikk han Spellemannsprisen. Spillejobber dukket opp.

– No va e i gang.

The Deadliners

Det er et faktum at det kommer mange dyktige musikere fra den lille bygda Ål, på om lag 4.600 innbyggere. Bjella forteller om en veldig rik folkemusikkhistorie. Mange dyktige hardingfelespillere. Blant andre Ola Asleson Strand og Sevat Sataøen.

– Då e arbeidde i Hallingdølen, hadde me ein administrerende direktør som spelte i danseband i helgan på hotella. EDB-sjefen var musikar, og flere tå journalistane va aktive musikanta. Og me hadde eit band i redaksjonen me kalla The Deadliners. Så det var mange utøvera og mange musikkinteresserte, sier han.

Bjella tror det ene drar det andre med seg. Han har blitt heia på i ei bygd som har sterke musikalske tradisjoner.

Forfatter og poet

Sangtekstene framfører han på dialekt, mens fortellerstemmen i romanen og diktsamlinga har han skrevet på nynorsk. Nynorsk skrift for en som prater halling, passer som hånd i hanske, mener han.

Noen negative kommentarer på dialektbruken har han ikke fått, snarere tvert imot. Han veit at det fins en forhistorie der musikere har blitt latterliggjort for å synge på dialekt, men det bryr han seg mindre om, og tror sjøl han alltid kommer til å framføre sine sangtekster på halling.

Jan-Erik Østlie

Jordsjuk

Diktsamlinga hans heter Jordsjukantologien nr.1.

Hva vil det si å være jordsjuk?

– Det er vel den eldste forretningsideen i verda, vil e tru. Ein usympatisk, men grunnleggande egenskap, smiler Bjella.

I diktsamlinga beskriver Bjella jordsjuke Sverre på følgende vis: «Sverre karar stadig til seg meire grunn. Ingen damer vil bu med han, fordi ryktet om han som jordsjuk øydelegg. Dessverre er det ikkje berre eit rykte. Det er sant. Han har prøvd seg i kjærleiken også, men det nyttar ikkje. Han blir for grådig. Sjølhøgtydelig type, bur i Grunneigarvegen 5. Jordeigar Sverre tenar pengane på alt anna enn bærekraftig landbruk. Han sitt på sengekanten til døyande og skaffar seg viktige underskrifter. Han svindlar hyttefolk i fjellet. Formuen er bygd på tomtesal og bomvegar.»

Har du møtt jordsjuke folk i virkeligheten?

– Ja, e er ein liten grunneigar sjøl, så e kjenner på jordsjuka, ja.

Som innledning til diktsamlinga har Bjella skrevet: Det er berre to tragediar i livet: tap av kjæraste og jordskifte.

– Usympatiske folk har også følelsesliv, ikkji sant, sier han og ler hjertelig.

Jon Fosse

I spalta «På sengekanten» i Klassekampen avslørte Bjella at han er glad i Jon Fosse.

– Det er jo mykje ved Fosse. Blant anna måten han arbeidar på, er e fascinert av, sier han.

Og da handler det om at Fosse starter med blanke ark hver dag, han har ingen disposisjon, ingen plan, han lar tankerekka gå, det ene ordet fører det neste ordet med seg.

– Og sånn arbeida han fram ein lang, lang tekst. So legg han det bort. Og so startar han på att. Og om den teknikken stemme, ikkje sant, so tenke e at Fosse er tett på eige sjeleliv. Nesten som ein biletkunstnar.

Bjella har aldri møtt Fosse, men er også fascinert av kraften i poesien hans, og særlig da Fosse i nobelpristalen takket Gud.

– At Fosse set litteraturen på linje med noko guddommeleg, er både fantastisk og forunderlig på sama tid.

Var det greit at han fikk nobelprisen?

– Ja, absolutt, det er heilt rått. E syns det senka seg ein slags fred over landet, då Fosse fekk nobelprisen.

Journalist

Som Fosse startet også Bjella skrivinga som journalist.

– Hvordan likte du det?

– E var allrounder, va på alt mogeleg. I starten var e ein slitar. E passa spesielt opp kommunen Gol, var på alle kommunestyremøter og formannskapsmøter og satt ved eit bord bak i hjørna og passa på. Produserte nyheiter. Store og små. E likte redaksjonen og det kollegiale utruleg godt i Hallingdølen. Saknar dei tilsette stadig.

Du ble ikke stressa av tempoet?

– Det plaga meg at e ikkje alltid klarte å laga dei store sakene, og at e kanskje brukte lang tid. E sveitta veldig med lørdagsportretta i starten, var på jobben grytidlig og seint for å få det te. Men dei seinere åra kosta det meg mykje mindre. Så då hadde e vel teknikken inne, og kanskje fått meir sjøltillit.

Savner ro

Det er et rikt persongalleri i Bjellas tekster. Så hvor får han ideene og figurene fra?

Han forteller at mye av dette kommer innenfra. Han prøver å kjenne etter hva som rører seg i han sjøl, hva han lengter etter og tenker på. Han lytter. Han sier han har en sterk vilje, men akkurat nå savner han litt ro. Siden han jobber med flere sjangre, må han ta en ting av gangen.

Prisene

Han har fått både Spellemannsprisen, Prøysenprisen, Bendiksenprisen, Edvardprisen og Skjæraasenprisen – og blitt nominert til enda flere.

Hva betyr prisene for deg?

– Det er ei stor anerkjenning som e set veldig høgt. Det er som ei stor fjør i hatten. E lika jo å bli sett.

Og sett ble han i det populære fjernsynsprogrammet «Hver gang vi møtes», der han blant annet tolket Carola. Det syns han var moro.

– Det vart moro for meg i hvert fall. Det er ikkje sikkert det er sånn for alle.

Sjenerte mannfolk

Det er sagt om Bjella at han skriver og synger sanger om sjenerte, tause mannfolk med uforløste ambisjoner.

Er du komfortabel med en sånn beskrivelse? 

– Tause menns talsmann, det kan e godt vera. E kjenne meg heldig som kan forløyse meg sjøl, som kan få drive på. For det gjer eg. Og eg er ikkje taus sjøl.

Du har ikke noe politisk program?

– Nei, e ser på arbeidet mitt som først og fremst eit rom for følelsesutbrot.

Notodden

Søndag 3. august skal Bjella med band spille for 4-5.000 mennesker i Hovigs Hangar som avslutning på Notodden Bluesfestival.

Hva tenker du om det?

– Me veit jo at me kan vera gode. Og at me kan laga fine konserter. Og det skal ikkje stå på meg, e skal gjera mitt ytterste, for at det skal bli ei gullstund, for alle som tek turen.

Du har jo dessuten skrevet og laget bluessanger før?

– Ja, e vil si det er ein blå grunntone i alt e har laga og skrivi, sier Stein Torleif Bjella. Av noen også betegnet som «ein mangesysslar».

Warning