Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Jeg har venner i barnevernet som aldri har hørt om hva ettervern er. Jeg tror venninna mi hadde hatt det bedre om hun også hadde fått bo på hybel hos vertsfamilie, sier Stephanie (19).

Stephanie bodde på barnevernsinstitusjon fra hun var 16 år. Hun så fram til å fylle 18, klare seg selv, slippe å bli fulgt opp av mange ansatte. Hun var lei av å bli glad i nye mennesker, for så å miste kontakt. Derfor sa hun kontant nei, da kontaktpersonen på OSF Brusetkollen barnevernsinstitusjon i Asker foreslo at hun kunne få flytte inn på hybel hos en vertsfamilie.

– Jeg hadde hatt nok relasjoner og ville ikke bli fulgt opp av fremmede. Jeg var lei av at informasjon om meg ble gitt fra den ene til den andre, som om jeg var en pasient, sier Stephanie.

Hun sa klart fra at hun heller ville bo for seg selv.

– Når vi har brukt tid og krefter på å investere i en ungdom, så vil vi ikke slippe dem så lett, sier fagkonsulent Monica Grimsgård (t.v.) om Stephanie.

Anne Myklebust Odland

Monica Grimsgård, fagkonsulent ved ettervernsavdelingen på Brusetkollen svarte:«Det tror jeg ikke blir så bra».

– Når vi har brukt tid og krefter på å investere i en ungdom, vil vi følge dem opp videre. Vi vet at man kan bli så utrolig ensom på hybel, sier Grimsgård.

Hybel på 30 kvadrat

Ettervernsavdelingen på Brusetkollen følger for tiden opp ti ungdommer som er over 18 år.

I Tromsø får 44 ungdommer ettervern. Bare én takket nei

– Jeg håper barnevernet skal bli enda bedre på ettervern og hva vi fyller det med. Ungdom må få være med å skreddersy opplegget, sier Grimsgård.

Da Stephanie hørte at hybelen hos vertsfamilien var 30 kvadrat med egen inngang og lå i Oslo, kom hun på gli. Hun sa ja, men sa tydelig fra at hun ikke skulle bli kjent med dem. Grimsgård sa at hun kunne la det gå tid, og at det uansett kunne være greit å ha noen å ta imot praktisk hjelp fra.

Renate Cordier med ettåringen på armen, tok selv kontakt med ettervernsavdelingen, fordi hun visste det var et behov for vertsfamilier.

Anne Myklebust Odland

Dagen da Stephanie flyttet inn, bar mannen i huset, Dirk Cordier, inn flyttekasser. Han hang opp speil og bilder. Så gikk det en uke, og Stephanie sendte sms til vertsmor Renate.

– Da snakket vi i tre timer! Da skjønte jeg det, hvor godt det var å bo på hybel hos en familie, sier Stephanie.

Ettervern på statsbudsjettet

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen at retten til ettervern utvides fra 23 til 25 år fra 2021. Det er bevilget 24 millioner kroner for å få dette til.

– Unge med erfaring fra barnevernet trenger ofte lengre tid for å oppnå gode overganger til voksenlivet, og mange mangler den støtten som andre får fra foreldrene sine. Ettervern kan gi unge den støtten de trenger, sier Kjell Ingolf Ropstad i en pressemelding.

Plakaten henger på inngangsdøra inn til familien Cordier.

Anne Myklebust Odland

Han understreker at unge som har opplevd omsorgssvikt har høy risiko for å havne utenfor utdanning og arbeidsliv.

#heierna: – Regjeringen tar ikke barnevern på alvor

– Ettervern kan bidra til at flere fullfører videregående skole. Forskning viser at de som mottar ettervern, klarer seg bedre i livet enn de som ikke får det.

Snakker om barndommen

Nå har Stephanie bodd hos familien i et år og er blitt involvert. Hun spiser middag hos dem noen ganger og har vært med å se danseoppvisninger med Tara (8), som er spesielt opptatt av Stephanie.

– Det er jeg som snakker mest med henne, sier åtteåringen. – Jeg spør henne om barndommen og hvor hun har bodd og sånn. Forresten liker hun at vi kaller henne Steph, sier Tara.

Tara (8) er spesielt opptatt av Stephanie (19), som bor på hybel hos dem.

Anne Myklebust Odland

Stephanie smiler og er på vei ut døra. Tara sier: «Kan du være her lenger!»

Monica Grimsgård sier det selvsagt må være match mellom vertsfamilie og ungdom, og at hun har rekruttert familien med tanke på dette.

En hotellweekend med barnevernet ble starten på noe bra for «Mads» (12)

Renate Cordier sier hun var ivrig etter å få ta Stephanie til seg. Hun er utdannet barnevernspedagog og jobber som klinisk pedagog i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Hun tok selv kontakt med ettervernsavdelingen, fordi hun visste det var et behov for vertsfamilier.

– Det er en livsstil å være vertsfamilie. Jeg tar inn en til i hjertet, en å være opptatt av. Det påvirker meg hvordan Stephanie har det, og det er godt å merke at vi har betydning i hennes liv, sier hun.

Stephanie (19) og vertsmor Renate har daglig kontakt. Stephanie skulle ønske flere venner i barnevernet fikk et slikt tilbud om ettervern.

Anne Myklebust Odland

Ettervernstilbud må skreddersys

Grimsgård fra Brusetkollen følger også opp at Stephanie har det bra.

– Jeg er så glad for at hun takket ja til dette tilbudet, sier hun.

Grimsgård mener besøk av en miljøterapeut en gang i uka, ikke er det ungdommen først og fremst trenger, men en å snakke med når man er glad eller lei seg.

– Selvsagt kan det være fint å få hjelp til å vaske komfyren, men det er en å fortelle til de fleste trenger, en person som er en emosjonell støtte, sier hun.

Oppdraget Renate og Dirk Cordier har tatt på seg, er nettopp å være til stede for Stephanie når hun ønsker kontakt. De får 10.000 kroner i måneden for det, i tillegg til husleia.

– Det er mye dyrere å ha en ungdom boende på institusjon, så hybel hos en vertsfamilie er tross alt mye rimeligere, sier Grimsgård.

Hun mener ettervern ikke har vært prioritert, og understreker at barnevernet må bruke ressurser på ungdommen etter at de er fylt 18.

Stephanie har selv ønsket å bli fremstilt med bare fornavn i artikkelen.

Stephanie (t.v.) går på videregående i Oslo og hadde som krav at det måtte bli en hybel i Oslo. Her sammen med Monica Grimsgård og vertsmor Renate Cordier.

Anne Myklebust Odland

Trenger vi nok et ekspertutvalg for å finne ut hvordan barnevernet kan bli bedre? Ja, mener barneminister Kjell Ingolf Ropstad