JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
NOK ER NOK: COSATU-medlemmer feirer 1. mai. Nå står organisasjonen i fare for å splittes helt og å miste mange medlemmer i dragsuget.

NOK ER NOK: COSATU-medlemmer feirer 1. mai. Nå står organisasjonen i fare for å splittes helt og å miste mange medlemmer i dragsuget.

Norsk Folkehjelp

Stolt folk med dårlige ledere

Journalist Jan Speed har reist på kryss og tvers i landet han forlot i 1978. I Sør-Afrika fant han en helt ny stolthet blant de svarte, men også et dystert bakteppe av dyp fattigdom og omfattende korrupsjon.



25.04.2014
12:00
08.05.2014 10:38

anne.siri.rena@lomedia.no

– Underdanigheten og følelsen av å være konstant undertrykt er så å si borte, den svarte befolkningen har fått en ny selvbevissthet. Dette er den mest positive endringen som har skjedd på 20 år, mener Jan Speed.

Nettredaktøren i fagbladet Bistandsaktuelt har i fem uker denne våren reist rundt og rapportert fra sitt eget hjemland, to tiår etter de første frie valgene. Speed ble født i Sør-Afrika i 1960 og flyttet til Norge i 1978 for å unngå å bli innkalt til apartheid-hæren.

Svære slummer

Regjeringspartiet ANC har sørget for å bygge millionvis av nye hus, mange fattige har fått tilgang til strøm og rent vann. Men mens fattigdommen er noe redusert totalt sett, har gapet mellom fattige og rike blitt desto større. Sør-Afrika ligger på topp i verden når det kommer til størst skille på fattig og rik. Videre er arbeidsledigheten offisielt på rundt 25 prosent, uoffisielt ligger den på 40 prosent.

– Fattigdommen er fortsatt enorm. Langs hele veien inn mot en by som Cape Town er det slum, forteller Speed.

Cape Town var for øvrig hjembyen til mange ledere av antiapartheid-bevegelsen. Mange ledere, deriblant Nelson Mandela, satt fengslet på Robben Island, øya ti kilometer ut i sjøen fra byen.

Politikere i fete biler

Et svært gap har vokst fram de siste årene mellom ANC-regjeringa – de fattiges parti – og folket. Å se lokalpolitikere kjøre rundt i flotte biler mens de selv knapt har rent vann å bruke, vekker harme blant vanlige mennesker. Presidenten omgir seg med luksus. Speed tror den spredte grasrotaktivismen som nå gjør seg gjeldende etter hvert kan bli mer samlende.

– Grasrotprotester har blitt dagligdags. Manges håp er at fagbevegelsen skal bryte sammen og sånn sett gi plass for et nytt stort parti på venstresida, forteller Speed.

Sør-Afrikas største hovedorganisasjon, Cosatu, har sterke bånd til ANC. Nå har blant annet det mektige metallarbeiderforbundet erklært at de ikke støtter ANC i det kommende presidentvalget 7. mai.

Ingen alternativ

– Hva er årsaken til den omfattende korrupsjonen?

– Etter mange år i nød har nok mange politikere en følelse av at dette er noe de har rett på, og som utvikler seg til en griskhet. Videre har det også vært tøffe maktkamper innad i partiet, sier Speed.

– Det er skuffende å se dette skje med den tidligere frigjøringsbevegelsen. Samtidig er det positivt at vanlige folk reagerer. Jeg tror det fortsatt er en del gode folk i ANC, og i dag er dette uansett eneste parti som har nok folk til å gjøre en forskjell, fortsetter Speed.

ANC kommer til å vinne valget. Det spennende blir, ifølge Speed, hvorvidt partiet får 60 eller 65 prosent av stemmene.

– Om de taper fem prosent kan Jacob Zuma utfordres som ANCs partileder, mener han.

Zuma er ingen populær mann, og han ble buet ut da han talte i Nelson Mandelas begravelse.

Farlig å utelate de unge

Daglig leder Magnus Flacké i Fellesrådet for Afrika mener mange sørafrikanere helt har gitt opp å få makt gjennom politikken, og de legger skylden på dårlige ledere.

– Det er mye positiv energi i landet, så mange krefter som vil mye. Men flinke, relativt godt utdanna folk ikke får jobb og de opplever ikke å bli hørt. Samfunnet bobler av frustrasjon, noe alle demonstrasjonene tydelig viser.

– Hva mener du må skje for at bildet skal endres?

– Politikerne må høre på de unge og ta dem på alvor. Den såkalte born free-generasjonen skal stemme for første gang, og det er rett og slett korttenkt og farlig å stenge disse ute, mener Flacké.

Han har selv venner i det han omtaler som «verdens mest urettferdige land» som ikke ser noe alternativ til ANC.

– De lar være å stemme, fortsetter Flacké.

Fellesrådet for Afrika ble stiftet som Fellesrådet for Sør-Afrika i 1967, som paraplyorganisasjon for den norske anti-apartheidbevegelsen. Med avskaffelsen av apartheid i 1994 utvidet Fellesrådet interessefeltet til å gjelde hele Afrika.

Terroristen Mandela

I en kronikk publisert på NRKs nettsider i desember i fjor, forteller Jan Speed at han ikke visste hvordan Nelson Mandela så ut før han ble løslatt fra fangenskap i 1990. Ikke hadde de hvite hørt stemmen hans, ei eller sett de få filmsnuttene som fantes.

– For nesten samtlige av mine skolekamerater på den utelukkende hvite gutteskolen i havnebyen Durban var den svarte motstandskampen et ikke-tema. Da noen få av oss forsøkte å arrangere et politisk debattmøte med en svart skole i en av forstedene, ble det forbudt av rektor, skriver Speed.

Og fortsetter:

– For hvite sørafrikanere var all svart opposisjon en del av et globalt kommunistisk totalangrep mot vestlig sivilisasjon, regissert av Sovjetunionen. Mandela og hans like ble fremstilt som blodtørstige terrorister, manipulert av kyniske kommunister. De hvite skapte sin egen Mandela-myte om en blodtørstig, hevngjerrig person som hadde som mål å drive de hvite ut av landet.

Da Jan Speed kom til Norge sluttet han seg til anti-apartheidarbeidet her.

Hvem skal lede nå?

Sør-Afrika anno 2014 er noe helt annet enn det Jan Speed forlot i 1978. En sterk grunnlov, dyp politisk bevissthet blant folk generelt og en viss andel kritiske medier har bidratt til å føre samfunnet framover, mener han.

Soweto, det beryktede ghettoområdet under apartheid, har fortsatt flest svarte innbyggere. Men stemningen er byttet ut, og inn har middelklassen og kjøpesenter kommet, ifølge Speed.

– Hvordan er motsetningene mellom folk i landet i dag?

– En del hvite mener de utsettes for rasisme, blant annet fordi jobber fordeles til den svarte befolkningen. Samtidig er ikke slumområdene bebodd av hvite, og de hvite har fortsatt større eierandeler i næringslivet, forklarer Speed.

Og på en del av landets vingårder har de hvite eierne fortsatt nedlatende holdninger overfor sine svarte arbeidere. I enkelte provinser er det fremdeles kamp om godene mellom den fargede og den svarte delen av befolkningen.

De hvite utgjør drøyt 5 millioner av en total befolkning på vel 50 millioner.

5. desember i fjor var en sorgens dag. Nelson Mandelas død var slett ikke med på å styrke ANC, som en del kanskje hadde trodd. Det sørafrikanske folket sørger fortsatt. Svære plakater med bilde hyller mannen i offentlighet.

– Vi skulle gjerne hatt en person med Mandelas idealer, men det er dessverre ingen i sikte, sier Jan Speed.

Congress of South African Trade Unions (COSATU)

• Stiftet i 1985

• 21 organisasjoner er tilknyttet COSATU

• Organiserer rundt 1,8 millioner arbeidere

• Er den største av tre hovedorganisasjoner i landet

• Spilte en ledende rolle i kampen mot apartheid, organiserte store streiker og mobiliserte til støtte på fabrikker og i byer rundt om i landet.

Kilder: Cosatu og Wikipedia

Apartheid

• Begrepet apartheid refererer til det afrikaaner-dominerte styresettet i Sør-Afrika mellom 1948 og 1993, mens apartheid-lik segregering stammer fra den britiske kolonitiden.

• Apartheidloven fra 1953 delte befolkningen inn fire grupper basert på rase: sort, hvit, asiat og farget. De ulike gruppene ble holdt isolert fra hverandre.

• Rasetilhørigheten var definert i pass og identitetspapirer og avgjorde hvem som hadde hvilke rettigheter. Bare personer med pass stemplet «hvit» hadde demokratiske rettigheter og eiendomsrett i Sør-Afrika.

• Den svarte flertallsgruppen mistet sitt sørafrikanske statsborgerskap.

• Apartheidregimet ble i siste halvdel av 1970-tallet i stadig større grad utfordret av det svarte flertallet.

• ANC-leder Nelson Mandela ble landets første svarte president 10. mai 1994, og apartheidregimet var offisielt over. Sør-Afrika fikk ny grunnlov, nytt flagg, og ny provinsiell inndeling.

Kilde: Wikipedia

Valg i Sør-Afrika

• Valget skjer 7. mai.

• 27. april 1994 er datoen for første demokratiske valg etter apartheid.

• Nelson Mandela ble landets første president etter apartheid.

• Thabo Mbeki ble valgt i 1999.

• Kgalema Motlanthe satt fra september 2008 til mai 2009, da Jacob Zuma overtok.

• Zuma kommer også til å vinne årets valg.

• Partiet African National Congress (ANC) har hatt alle presidentene siden 94.

• En periode varer i fem år, og en president kan velges to ganger.

De hvite skapte sin egen Mandela-myte om en blodtørstig, hevngjerrig person som hadde som mål å drive de hvite ut av landet.

Jan Speed, sørafrikansk journalist bosatt i Norge

De trodde de ikke lenger trengte å være vaktbikkje og pressgruppe overfor ANC i regjering.

Norsk Folkehjelps Liv Tørres om COSATU

Helt på randen

Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp falt på 80-tallet pladask for den sørafrikanske hovedorganisasjonen COSATU. Nå rives den i stykker, mener hun.

– Det er en trist tid for sørafrikansk fagbevegelse, fastslår Tørres.

Fagbevegelsen sto i spissen for apartheidkampen, det Tørres omtaler som «en av verdens mest omfattende og godt planlagte demokratiske revolusjoner gjennom tidene».

20 år etter men hun at hovedorganisasjonen COSATU ødelegges av interne konflikter og maktkamp mellom de som på den ene siden støtter ANC og de som er mer kritiske.

Har blitt pessimist

– COSATUs kraft, strategiske grep, mobiliseringsevne og klokskap overgikk det meste, forteller Liv Tørres om organisasjonen hun hadde sitt første møte med i 1987.

Den gangen ble hun slått i bakken av beundring. I dag er hun mildt sagt pessimist.

– Organisasjonen hadde stålkontroll, den var ikkevoldelig og tvers gjennom demokratisk.

«Demokratisk» mener Tørres riktig nok står i sterk kontrast til ANC, som var en væpnet kamporganisasjon uten demokratiske tradisjoner. I likhet med andre frigjøringsbevegelser, strever også ANC med å forandre seg til et demokratisk parti.

Presset

Gruvearbeiderforbundet og Metallarbeiderforbundet er de viktigste talerørene for de to sidene i COSATUs interne konflikt. COSATU presses videre på to fronter: samtidig som de forsøker å tekkes ANC, roper medlemmene etter leveranser. COSATU utfordres også av uavhengige og langt mer militante forbund. Ifølge Norsk Folkehjelps leder er det nå mye som tyder på at en rekke forbund vil trekke seg ut og etablere en ny landsorganisasjon, og i tillegg opprette et nytt Arbeiderparti for å utfordre ANC. Mange sørafrikanere håper da også på dette, sånn at de skal få et virkelig politisk alternativ å stemme på i framtida. Men det vil uansett ikke skje før etter valget 7. mai.

Egne bommerter

Allerede under Mandelas presidenttid på 90-tallet dukket de første konfliktene med regjeringspartiet ANC dukket opp. I tillegg mener Tørres at COSATU gjorde en del egne bommerter på 90-tallet.

– Den største av dem alle var kanskje å «demobilisere» etter at demokratiet ble innført. De konsentrerte seg mer om arbeidsmarkedsspørsmål og tunge forhandlinger om lovgivning, og trodde de ikke lenger trengte å være vaktbikkje og pressgruppe overfor ANC i regjering. COSATU var sikker på at ANC ville forvalte arven etter antiapartheidkampen på en forsvarlig måte, at de ville stille opp med jobber, mat, hus og alt annet et demokrati skal levere, sier Tørres.

Videre ble organisasjonen tappet for mange gode ledere som tok jobber i parlamentet og en rekke statlige institusjoner.

Kun hos presidenten

Etter hvert vokste korrupsjonen fram i ANC, og beslutninger ble mer og mer fattet på presidentens kontor uten konsultasjon med partene i arbeidslivet, særlig etter at president Thabo Mbeki kom til makten i 1999.

– Undergravingen av demokratiet internt i partiet, og av alliansen med fagbevegelsen og Kommunistpartiet, begynte å bekymre Mandela på slutten av 90-tallet, forteller Tørres.

Jacob Zuma var så mannen som lovet både fagbevegelsen, kommunistene og ungdomspartiet i ANC at han skulle ordne opp hvis han fikk støtte til å kaste ut presidenten Mbeki.

– Fagbevegelsen ble lurt, for Zuma, som folk hadde stolt på ville holde løftene sine som president, hadde slett ikke ambisjoner om å endre den økonomiske politikken, rydde opp i korrupsjonen eller kun å sitte en periode som president, fortsetter Tørres.

Ingen spebarnssykdom

Etter 20 år med demokrati mener Tørres at både Sør-Afrika og fagbevegelsen står ved en skillevei. Demokratiet kan ikke lenger skylde på startvansker og såkalte spebarnssykdommer. Hun gir ANC æren for å ha fått mange ut av dyp fattigdom, men partiet må også ta ansvar for at landet har en faktisk arbeidsledighet på nesten 40 prosent, at nesten halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og at korrupsjon har festet et hardt grep om institusjoner og parti.

– Trenger Sør-Afrika et nytt parti på venstresida?

– Det vil være bra for demokratiet med reell konkurranse fra venstresiden, og et nytt parti vil kunne få stor oppslutning fra arbeiderklassen. Men fagbevegelsen vil svekkes betraktelig. Den vil ikke kunne stå samlet som vaktbikkje overfor et elitistisk ANC, mener Liv Tørres.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.04.2014
12:00
08.05.2014 10:38



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

Næringsminister Iselin Nybø (V) sier at det ikke er umulig å utelate eiendomsbransjen fra kompensasjonsordningen, men at det har noen utfordringer ved seg. (Illustrasjonsfoto)

Næringsminister Iselin Nybø (V) sier at det ikke er umulig å utelate eiendomsbransjen fra kompensasjonsordningen, men at det har noen utfordringer ved seg. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter: – Folk forstår ikke at dette er mulig

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

Kommentar

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Jan-Erik Østlie

«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Hans-Christian Gabrielsen på fanemarkeringen mandag: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-lederen.

Hans-Christian Gabrielsen på fanemarkeringen mandag: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-lederen.

Helge Rønning Birkelund

Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet


Flere saker